Vinter OL 2026 – alt du trenger å vite!
6.–22. februar 2026 blir det drama og spenning når verdens beste vintersportsutøvere møtes i det som er sesongens store høydepunkt – nemlig Vinter-OL i Milano–Cortina. Norge er historiens mestvinnende nasjon i Vinter-OL og jakter nye gullmedaljer. Hele Norge kan følge begivenhetene på NRK og TV 2, som deler rettighetene.
Få idrettsbegivenheter kan måle seg med Olympiske Leker, og for nordmenn – som praktisk talt er født med ski på beina – er vinter-OL trolig bare slått av fotball-VM når det kommer til popularitet og seertall.
Mer OL innhold
Vinter-OL trumfer nesten alt i Norge
Olympiske leker er idrettens felles språk. Man kan si at alle grener er under én paraply, hvert fjerde år, der alt kokes ned til flagg, nasjonsdueller og øyeblikk som blir til kollektiv hukommelse.
For Norge, med snø som sesong og ski som kultur, er Vinter-OL selve helligdagen – et høydepunkt som samler familier på tvers av generasjoner.
OL overgår VM, trolig fordi bredden er større (flere idretter, flere «finaledager»), prestisjen er på sitt høyeste (utøverne selv rangerer OL-medalje foran en VM-medalje) og fordi sjeldenheten (hvert fjerde år) gjør et gull mer verdifullt.
Faktaboks: Milano-Cortina 2026
- Datoer: 6–22. februar 2026
- Vertsregioner: Milano, Cortina d’Ampezzo, Valtellina/Livigno, Val di Fiemme, Anterselva
- Arenaer:
- Sliding (aking/bob/skeleton): Cortina
- Skøyter (hurtigløp): Milano
- Freestyle/Snowboard: Livigno
- Nordiske grener (langrenn/hopp/kombinert): Val di Fiemme
- Skiskyting: Anterselva
- Norske TV-rettigheter: NRK og TV 2 (free-to-air + streaming)
- Tidsplan: Medaljeøvelser daglig til og med 22. feb.
(programoversikt dag for dag kommer nærmere lekene)
Hvilke idretter inngår i Vinter-OL?
Vi deler det inn som en familie: OL-programmet for vinteren består av 7 idrettsfamilier med flere underdisipliner:
- Skiing: alpint, langrenn, hopp, kombinert (per i dag kun herrer), freestyle, snowboard
- Skating: hurtigløp (long track), kortbane (short track), kunstløp
- Biathlon (skiskyting)
- Ishockey
- Curling
- Aking/rodel (luge)
- Bobsleigh & skeleton
Merk: Detaljer i antall øvelser og enkelte formater (mixed/lag, distanser) finpusses av arrangør/forbund fram mot lekene.
Slik blir OL med norske øyne
Langrenn og skiskyting er fortsatt Norges lokomotiver – særlig på herresiden etter at Therese Johaug og Tiril Eckhoff takket for seg. Her henter vi tradisjonelt flest medaljer, og det er disse øvelsene som driver TV-tallene gjennom hele lekene. Men hvordan håndterer Norge omstillingen etter Bø-brødrenes farvel? Er arvtakerne klare til å bære stafettpinnen – og holde dominansen i live?
Bak dem følger «andrelaget» med skihopp, alpint og hurtigløp på skøyter. Her avgjøres alt i mikro-marginer: et perfekt nedslag i hoppbakken, riktig linjevalg i portene (alpint) eller en presis siste sving på skøyter. Små feil koster dyrt, men potensialet er stort i alle tre.
Lagidrettene ishockey og curling er også populære kort, mens freeski/snowboard gir oss show, profiler og trendsettere. De er også viktige trekkplastre mot de yngre seerne og gir OL-menyen det lille ekstra krydderet.
Kort OL-historie (vinter) – med norske høydepunkter
- 1924 – Chamonix: Vinter-OL blir født (da som «vintersportsuke» under Paris-OL).
Norsk høydepunkt: Starten på norsk dominans i nordiske grener. - 1928 – St. Moritz: Første fullt frittstående vinterleker; vær og føre blir en OL-faktor.
Norsk høydepunkt: Stabil medaljefangst i langrenn/hopp. - 1936 – Garmisch-Partenkirchen: Alpint får OL-debut; politikk preger kulissene.
Norsk høydepunkt: Nordiske grener holder Norge i medaljestriden. - 1948 – St. Moritz: «Gjenreisnings-OL» etter krigen.
Norsk høydepunkt: Tilbake i toppen i langrenn/hopp/skøyter. - 1952 – Oslo: Folkefest på hjemmebane – Holmenkollen blir ikonisk.
Norsk høydepunkt: Hjalmar “Hjallis” Andersen blir nasjonal helt på skøyter. - 1960 – Squaw Valley (Olympic Valley): TV-æra og elektronisk tidtaking setter standard.
Norsk høydepunkt: Stabil norske prestasjoner i klassiske grener. - 1964 – Innsbruck: Snømangel – logistikk og frivillighet reddet lekene.
Norsk høydepunkt: Knut “Kupper’n” Johannesen bekrefter norsk skøytestyrke. - 1980 – Lake Placid: «Miracle on Ice» definerer lekene globalt.
Norsk høydepunkt: Hopp og langrenn holder Norge synlig i medaljeoversikten. - 1984 – Sarajevo / 1988 – Calgary: Profesjonalisering og show; større TV-produksjoner.
Norsk høydepunkt: Nye generasjoner i langrenn/hopp markerer seg mot 90-tallet. - 1992 – Albertville → 1994 – Lillehammer: Sommer/vinter skilles i tid; Lillehammer hylles av alle.
Norsk høydepunkt: Johann Olav Koss’ tre gull setter standard for «tidenes vinter-OL». - 2002 – Salt Lake City: Høyde og raske forhold.
Norsk høydepunkt: Ole Einar Bjørndalen tar fire gull – norsk skiskyting blir som et lokomotiv å regne. - 2010 – Vancouver: Kyst/fjell gir spektakulære bilder.
Norsk høydepunkt: Marit Bjørgen blir OL-dronning og drar medaljetoget. - 2018 – PyeongChang: Moderne leker – Norge topper medaljestatistikken.
Norsk høydepunkt: Bredde i nesten alle vintergrener gir historisk uttelling. - 2022 – Beijing: Pandemieleker i boble; Norge best igjen.
Norsk høydepunkt: Therese Johaug (langrenn) og skiskyttergutta leverer gull på løpende bånd. - 2026 – Milano-Cortina: Tilbake til Alpene. Storby + fjell, spredte arenaer (både Lombardia og Veneto). Klassiske løyper, moderne logistikk – og nok et OL der Norge naturlig bærer favorittstempelet i langrenn/skiskyting.
Vinter-OL medaljer totalt
Nasjoner (all time, vinter-OL)
Norge topper både i gull og totalmedaljer. Bak følger USA, Tyskland (inkl. tidligere lag), Sovjetunionen, Canada, Finland, Sverige, Sveits og Østerrike (rekkefølgen varierer om du sorterer på gull vs. total).
Totalt har Norge innkassert svimlende 405 medaljer, hvorav 148 gull.
Flest Vinter OL-medaljer per land
| # | Nasjon | Totale medaljer (all time) | Gullmedaljer |
|---|---|---|---|
| 1. | Norge | 405 | 148 |
| 2. | USA | 330 | 114 |
| 3 | Tyskland | 267 | 105 |
Norges beste OL (Flest medaljer i ett Vinter-OL
| # | Arrangør | Totalt antall medaljer | Gullmedaljer |
|---|---|---|---|
| 1. | PyeongChang 2018 | 39 | 14 |
| 2. | Beijing 2022 | 37 | 16 |
| 3. | Lillehammer 1994 | 26 | 10 |
| 4. | Sochi 2014 | 26 | 11 |
| 5. | Salt Lake City 2002 | 25 | 13 |
Det er også interessant å se på utøver-statistikker, der norske utøvere hevder seg helt i toppen;
Mestvinnende utøvere – Vinter-OL (totalt)
| Rank | Utøver | Sport | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. | Marit Bjørgen | Langrenn | 8 | 4 | 3 | 15 |
| 2. | Ole E. Bjørndalen | Skiskyting | 8 | 4 | 1 | 13 |
| 3. | Irene Wust (NED) | Skøyter | 6 | 5 | 2 | 13 |
| 4. | Bjørn Dæhlie | Langrenn | 8 | 4 | 0 | 12 |
| 5. | Arianna Fontana (ITA) | Short track | 2 | 4 | 5 | 11 |
| 6. | Raisa Smetanina (RUS) | Langrenn | 4 | 5 | 1 | 10 |
| 7. | Stefania Belmondo (ITA) | Langrenn | 2 | 5 | 3 | 10 |
| 8. | Lyubov Yegorova (RUS) | Langrenn | 6 | 3 | 0 | 9 |
| 9. | Johannes Thingnes Bø | Skiskyting | 6 | 2 | 1 | 9 |
| 10. | Claudia Pechstein (TYS) | Skøyter | 5 | 2 | 2 | 9 |
Vi har altså fire nordmenn inne på topp 10 der Bjørgen, Bjørndalen og Dæhlie deler førsteplassen i antall gullmedaljer – 8 hver.
De neste norske på listen er Kjetil Andre Aamodt (alpint) med sine 4-2-2 (gull-sølv-bronse), fulgt av Johannes Høsflot Klæbo 5-1-0 og Therese Johaug 4-1-1.
Johannes Høsflot Klæbo ble som de fleste husker tidenes VM-konge i Trondheim med 6 av 6 mulige gullmedaljer. Med et ordentlig gullrush også i kommende Vinter-OL vil han ta kvantesteg oppover all-time-listen (kanskje øverst på pallen) – enten det er snakk om VM, OL eller begge leker kombinert.
«Lille» Norge er altså den mektigste nasjonen i verden når det kommer til Vinter-OL. Vi har et solid fotfeste om vintersport og er et foregangsland i flere av de tyngste idrettene på snø/is.
Hvordan kvalifiserer man seg?
Hver idrett styres av sitt internasjonale forbund (FIS, IBU, ISU, IIHF, WCF, IBSF, FIL m.fl.) som fordeler kvoter basert på verdenscup/VM-poeng og nasjonsgrenser. For Norge betyr det i praksis store lag i «våre» idretter, men hvem som faktisk stiller i OL avgjøres nær lekene.
Skihopp etter Trondheim: – Tilliten står på spill
VM i Trondheim (mars 2025) ga en knekk for norsk hoppsport. Etter funn av ulovlig manipulerte hoppdresser suspenderte NSF nøkkelpersoner i støtteapparatet, FIS åpnet sak, og Marius Lindvik og Johann André Forfang aksepterte senere tre måneders utestengelse og bøter.
Skaden er større enn tapte resultater der tilliten til den norske hoppleiren virkelig er satt på prøve. FIS har varslet strammere, standardiserte kontroller (inkl. beslag/etterprøving), og Norge må vise at rutinene faktisk er endret.
Allerede den kommende vinteren må vi følge reglementet til punkt og prikke og oppnå rene resultater. Lykkes man, kommer publikumsinteressen og rekrutteringen gradvis tilbake. Hvis ikke, venter trolig en lengre periode med flat utvikling for norsk hoppsport.
Uansett: OL-resultater som føles ‘rene og riktige’ er den raskeste veien tilbake til full tillit.
Seer- og odds-guide
Skiskyting
- Følg: treff% liggende/stående, tid i standplass, strafferunder og «tempo ut».
- Spillvinkler: H2H, podium uten storfavoritt, live etter første skyting.
Langrenn
- Følg: løypeprofil (klatring vs. flatt), føre/temperatur, klassisk vs. fristil, sprint-heat.
- Spillvinkler: H2H, topp-3/6, «vinnermargin» (fellesstart).
Alpint
- Følg: underlag/snø, sikt/vind, rennhistorikk i trase.
- Spillvinkler: tekniske øvelser (lavere varians), H2H, topp-7/10-markeder.
Skihopp
- Følg: vind, «gate»-justering, HS-størrelse, kvalikform.
- Spillvinkler: H2H, topp 3, topp-6 (ikke bare vinner).
Skøyter (long track)
- Følg: parrekkefølge, isforhold, negative/positive split.
- Spillvinkler: H2H og topp-3, ofte mer «rent» enn vinner.
Curling
- Følg: hammer-rate, draw-to-button, steal%.
- Spillvinkler: kamp-ML/handicap, live når momentum skifter.
Ishockey
- Følg: keepervalg, b2b, spesiallag (PP/PK), skuddvolum.
- Spillvinkler: periodemarkeder, totals, målscorere.
Freeski/Snowboard
- Følg: kvalik-runs, base-score, triksplan.
- Spillvinkler: tilpass innsats (dømming = varians), se etter feilprisede finalister.
Dette justeres når kvoter, tropp og formkurver spisses inn mot februar 2026.
5 ting å følge ekstra nøye
- Første skiskytingsprint – setter tonen for hele lekenes narrativ.
- Lagstafetter i langrenn – nasjonale seer-magneter.
- Hopp stor bakke – prestisjetung finale, vær kan snu alt.
- Utfor i alpint – én feil = ferdig; høy dramatikk.
- Skøyter 1500/5000 – norsk sjansefelt + Nederland-duell.
Tidlig powerranking
- Norge: Favoritt i flere nordiske øvelser + skiskyting/skøyter → bred medaljebase.
- Nederland: Dominerer hurtigløp – tung pallfangst.
- Tyskland: Sliding + kombinert/hopp = jevn medaljestrøm.
- Canada/USA: Snowboard/freeski, short track – og ishockey-tak.
- Sverige/Finland: Langrenn/skiskyting (og hockey for FIN).
Hvordan se OL (TV & streaming)
NRK og TV 2 deler rettighetene i Norge. Alle øvelser sendes på NRK1/NRK2/NRK TV og TV 2/TV 2 Sport/TV 2 Play. I praksis betyr det parallelle sendinger fra morgen til kveld, med egne studiosendinger før/etter finaler. (Detaljert dagsprogram legges inn når tidslistene spikres av arrangør).
Oppsummert
Vinter-OL er Norges paradegren – i både følelser og medaljer. Langrenn og skiskyting vil sannsynligvis gi oss både jubel, skuffelser og øyeblikk som setter følelsesregisteret i sving. Spørsmålet er om hoppsporten reiser seg etter Trondheim og gjenoppretter tilliten med rene medaljer – helst gull. Og kanskje kommer de største overraskelsene i alpint, de tekniske øvelsene eller på skøyter. Tiden vil vise.
Ikke minst får vi trolig mange svar utover høsten/vinteren – fra verdenscupstart og helt frem til startskuddet for Vinter-OL. Vi har masse å glede oss til!
Mini-FAQ
Når går OL? 6.–22. februar 2026 (åpning 6. feb; noen kvalik før).
Hvor spilles øvelsene? Nord-Italia: Milano, Cortina, Livigno, Val di Fiemme, Anterselva.
Hvem viser OL i Norge? NRK og TV 2 (free-to-air + streaming).
Hvilke idretter er med? Se listen over – ski, skøyter, skiskyting, ishockey, curling, sliding.
Hvem er historisk størst i vinter-OL? Norge – både i gull og total.