Vinter-OL: Skøyter

Skøyter har vært en del av vinterlekene helt siden starten i Chamonix i 1924, og ingen vinteridrett symboliserer fart, presisjon og utholdenhet som lengdeløp på skøyter.

Den populære sporten har i generasjoner vært en norsk paradegren. Fra Hjalmar «Hjallis» Andersen og Knut «Kupper’n» Johannesen til Johan Olav Koss og Ådne Søndrål – navn som formet en æra. I dag bæres arven videre av utøvere som Sander Eitrem, Peder Kongshaug og Ragne Wiklund, so m alle holder Norge helt i verdenstoppen.

Historikk og utvikling

Gjennom snart hundre år har skøyter vært en bærebjelke i vinterlekene – både teknologisk og sportslig.

• OL-øvelse: 1924 (Chamonix) – kun menn, fire distanser (500 m, 1500 m, 5000 m, 10 000 m).
• Kvinner: Fikk sine første øvelser i 1960 (Squaw Valley).
• Fellesstart: Innført som ny OL-øvelse i 2018 (PyeongChang).
• Dominans: Norge var lenge suverene, men Nederland har overtatt hegemoniet de siste tiårene.

Det er normalt at idrett utvikler seg og endrer format over tid, men ser man på skøyter har øvelsene 500 m, 1500 m, 5000 m og 10 000 m vært med helt siden Chamonix 1924. Det sier alt om fotfestet som ble satt for over 100 år siden – og som fortsatt står fjellstøtt i dag.

Hvordan fungerer lengdeløp på skøyter i OL?

I OL konkurrerer løperne mot klokka – to og to på isen, men med individuell tidtaking. Her handler alt om presisjon, rytme og taktisk disponering av kreftene.
Plassering avgjøres av totaltid, ikke innbyrdes plassering i heatet.

Kort forklart

• 500 m: Én start – raskeste tid vinner (tidligere to løp, men endret fra og med PyeongChang 2018).
• 1000 m, 1500 m, 5000 m, 10 000 m: Ett løp, raskeste tid vinner.
• Lagtempo: Menn 8 runder / Kvinner 6 runder – tid tas på tredje løper i mål.
• Fellesstart: Felles start, poeng underveis og spurt mot mål.

Banene måler 400 meter, og løperne bytter bane (indre/ytre) for hver runde for å utligne distanse.

Norske OL-prestasjoner på skøyter

Få om ingen vinteridrett har gitt Norge flere ikoniske øyeblikk. I flere tiår var vi verdens ledende nasjon på skøyter – men de siste tiårene har Nederland overtatt tronen som den suverent største skøytenasjonen i OL.

Ifølge Olympedia står Norge med 28 OL-gull og 87 medaljer totalt i lengdeløp på skøyter. Det gjør oss til nummer tre gjennom tidene, bak Nederland (48 gull / 133 medaljer) og USA (30 gull / 71 medaljer).

Likevel er skøyter fortsatt en av Norges mest suksessrike vinteridretter – og en sentral grunn til at vi topper den samlede vinter-OL-statistikken gjennom tidene.

Statistikk & Tall

*Tallene er pr. siste tilgjengelige fullstendige OL-data.

Høydepunkter fra OL-historien

Tidlige helter

• 1924 – Chamonix: Clas Thunberg (FIN) vinner tre gull – den første store stjernen.
• 1936 – Garmisch-Partenkirchen: Ivar Ballangrud tar tre gull og ett sølv.
• 1952 – Oslo: Hjalmar «Hjallis» Andersen vinner tre gull – en nasjonal heltebragd.

Gullalderen

• 1960 – Squaw Valley: Knut «Kupper’n» Johannesen setter olympisk rekord og vinner gull på 10 000 m.
• 1964 – Innsbruck: «Kupper’n» følger opp med gull på 5 000 m – Norges eneste skøytegull under lekene.
• 1976 – Innsbruck: Sten Stensen og Jan Egil Storholt sikrer to norske gull.
• 1994 – Lillehammer: Johan Olav Koss tar tre OL-gull og setter tre verdensrekorder – et av norsk idretts største øyeblikk.

Moderne tid

• 2010 – Vancouver: Lee Seung-Hoon (KOR) vinner 10 000 m etter at Sven Kramer (NED) diskes for feil bane.
• 2014 – Sotsji: Nederland tar 23 av 36 medaljer – den mest dominerende OL-innsatsen i skøytehistorien.
• 2018 – PyeongChang: Håvard Lorentzen tar gull på 500 m og sølv på 1000 m – Norges første sprintgull siden 1948.
• 2022 – Beijing: Hallgeir Engebråten tar bronse på 5000 m – mens Ragne Wiklund imponerer med topp-5-plasseringer, men uten medalje.

Norske landslag 2025/26 (elite)

Norge stiller med en sterk og erfaren tropp, der unge løpere som Sander Eitrem og Peder Kongshaug har tatt steget opp i verdenstoppen.

Kvinner

• Ragne Wiklund
• Julie Nistad Samsonsen
• Aurora Grinden Løvås
• Hanne Svenni

Menn

• Sander Eitrem
• Hallgeir Engebråten
• Peder Kongshaug
• Allan Dahl Johansson
• Bjørn Magnussen
• Henrik Fagerli Rukke
• Siver Brattgjerd
• Cristian Magnussen
• Sigurd Henriksen
• Didrik Eng Strand
• Finn Elias Haneberg

Endelig OL-tropp tas ut vinteren 2026 etter verdenscup og NM-resultater.

Øvelser i OL skøyter 2026 (Milano-Cortina)

Norge i OL 2026 – forventninger

Etter medaljene i Beijing 2022 og sterke verdenscup-sesonger siden, går Norge til Milano–Cortina med realistiske medaljeambisjoner.

Ragne Wiklund er blant verdens beste på 3000 m og 5000 m, med jevnlige pallplasser internasjonalt og en rekke verdenscupseirer i 2024/25-sesongen. Hun blir Norges klareste gullhåp på kvinnesiden.

Peder Kongshaug har slått gjennom som en verdensstjerne på 1500 m – regjerende verdensmester 2025 og stabil i toppen av verdenscupen. Han leder an blant herrene, tett fulgt av Sander Eitrem, som har etablert seg som en av verdens aller beste på 5000 m og 10 000 m, med norsk rekord og VM-gull i 2025.

I lagtempo menn har Norge vært tett på pallen i verdenscupen og har potensial til å kjempe om medalje i OL. På sprint holder Bjørn Magnussen og Henrik Fagerli Rukke norsk nivå oppe, mens Julie Nistad Samsonsen er vårt fremste kvinnelige sprinthåp.

Nederland stiller som klar storfavoritt, men Norge har reelle gullsjanser på 1500 m (Kongshaug) og 5000/10 000 m (Eitrem) – samt solide medaljemuligheter for Wiklund på 3000 m og 5000 m. Etter generasjoner med helter på isen går Norge til Milano–Cortina med ambisjon om både gull og fornyet stolthet på isen.

Mens ventetiden mot OL fortsetter, finnes det mange fascinerende detaljer bak tidene og marginene som avgjør – både på isen og i teknikken.

Visste du at…

• Verdens raskeste skøytebaner ligger i Calgary (CAN) og Salt Lake City (USA) – begge grunnet sine høydemetere.
• Isforhold, lufttrykk og skøyteslip påvirker tidene dramatisk – forskjell på opptil 2 sekunder per 1500 m er ikke uvanlig.
• Hjalmar Andersen vant sine tre gull i 1952 med marginer på over 11 sekunder!

Oppsummering og veien videre

Lengdeløp på skøyter er en av de eldste og mest prestisjefylte vintergrenene. For Norge handler OL 2026 om å bygge videre på tradisjonen – med nye medaljer, teknologiske fortrinn og et solid generasjonsskifte på gang.

Lengdeløp på skøyter er ikke bare en OL-gren – det er en del av norsk vinter-DNA. I 2026 kan nye helter igjen skrive seg inn i historien.

Samtidig er det ingen tvil om at skøytesporten har møtt motbakke de siste årene – både på skjermen og ute på isen.

TV-synlighet, interesse og rekruttering

Skøyter var lenge helgeunderholdning på åpen TV i Norge, men rettighetsbildet har endret seg.

Fra og med 2024/25-sesongen sendes verdenscup, EM og VM av Viaplay/V sport, mens NRK er norsk OL-rettighetshaver gjennom EBU / Warner Bros. Discovery-avtalen.

Warner Bros. Discovery (Eurosport, Max, discovery+) har i tillegg de europeiske rettighetene og strømmer alle øvelser.

For publikum betyr det at OL blir bredt tilgjengelig via NRK, mens Eurosport og Max tilbyr et komplett tilleggstilbud med alle øvelser, repriser og analyser.

TV og Streaming: Slik ser du Vinter-OL 2026

• TV: NRK1, NRK2, NRK3, Eurosport 1, Eurosport Norge
• Streaming: NRK TV og Max (tidligere discovery+)

Dermed får norske seere fri tilgang til hovedøvelsene via NRK, mens Eurosport og Max gir et mer komplett tilbud med alle øvelser, repriser og studioanalyse.

FAQ – ofte stilte spørsmål

Hvor arrangeres skøyter i OL 2026?

I et midlertidig innendørsanlegg i Milano (Fiera Milano / “Milano Speed Skating Stadium”).

Hvor mange øvelser er det i skøyter i OL?

Totalt 14 øvelser: 7 for menn og 7 for kvinner.

Hvem er tidenes mestvinnende OL-skøyteløper?

Ireen Wüst (Nederland) – 13 medaljer (6 gull).

Hvor mange OL-gull har Norge i lengdeløp på skøyter?

Norge står med 28 OL-gull og 87 olympiske medaljer i lengdeløp pr. siste oppdatering.