Vinter OL 2026: Langrenn

Langrenn er selve hjertet i norsk vinteridrett. I OL-sammenheng har Norge dominert fullstendig – både historisk og i moderne tid. Fra Thorleif Haug i 1924 til Johannes Høsflot Klæbo og Therese Johaug i nyere tid, har norske løpere satt standarden for resten av verden.

Langrenn har vært med helt siden de første vinterlekene i Chamonix i 1924. De klassiske øvelsene 18 km og 50 km for menn var med fra start, mens kvinnene fikk sine første langrennsøvelser i 1952-OL i Oslo.

Sporten har utviklet seg enormt siden den gang – med fristil (skøyting) fra 1980-tallet, sprint fra 2002 og skiathlon (kombinasjon av klassisk og fristil) fra 2006.

I dag står langrenn som en av de mest populære og tradisjonsrike OL-grenene.

Hvordan fungerer langrenn i OL?

Langrenn kombinerer utholdenhet, teknikk og taktikk – og har en rekke distanser og formater.

Kort forklart:

• Klassisk og fristil: To teknikker – klassisk (i spor) og fristil (skøyting).
• Individuelle renn: Mot klokka eller fellesstart.
• Sprint: Korte heat med utslagsrunder.
• Skiathlon: Halvparten klassisk + halvparten fristil (bytter ski halvveis).
• Stafetter: 4 etapper à 5 km (kvinner) / 4 × 10 km (menn).
• Sprintstafett: To løpere som går annenhver etappe i korte heat.

Resultatet avgjøres på tid, og medaljene deles ut til de tre raskeste løperne i hver øvelse.

Norske OL-prestasjoner

Ingen nasjon er i nærheten av Norges medaljefangst i langrenn. Norge leder både antall gull og totalt antall medaljer i OL-historien.

Fun fact: Marit Bjørgen er tidenes vinterolympier uansett idrett, med 15 OL-medaljer totalt (8 gull, 4 sølv, 3 bronse).

OL-gull i langrenn – toppnasjoner gjennom tidene

Norge har dermed mer enn dobbelt så mange OL-gull som nestemann på lista – et historisk forsprang uten sidestykke.

Medaljer: Fordeling mellom menn og kvinner

Dette viser at Norge har dominert spesielt på herresiden, men også vært stabilt overlegne i kvinnelangrenn – særlig i periodene med Bjørgen, Johaug og Skari i front.

Høydepunkter fra OL-historien i langrenn

Norge har hatt utallige øyeblikk som har skrevet seg inn i vinteridrettens historiebøker. Fra Thorleif Haugs tre gull i det aller første vinter-OL i Chamonix (1924), til Johannes Høsflot Klæbos maktdemonstrasjon i Beijing og VM-triumfene i Trondheim – norsk langrenn har levert øyeblikk som har definert en hel nasjons vinteridentitet.

Tidlige helter:

• 1924 – Chamonix: Thorleif Haug tar tre gull og blir Norges første vinterolympiske superstjerne.
• 1952 – Oslo: Hallgeir Brenden vinner 18 km og sørger for norsk gulljubel på hjemmebane.
• 1968 – Grenoble: Harald Grønningen og Ole Ellefsæter vinner hver sin distanse og gir Norge dobbel gulljubel.

Gullalderen:

• 1980–1998: En ny æra begynner med Oddvar Brå, Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie og Thomas Alsgaard.
• Dæhlie blir tidenes mannlige vinterolympier (8 gull).
• Ulvang tar tre gull, og Brås stavbrekk i VM 1982 blir en del av norsk folklore.

Moderne storhetstid:

• 2002–2018: Marit Bjørgen dominerer kvinnenes langrenn med 8 OL-gull og 15 medaljer totalt.
• 2018 – PyeongChang: Klæbo debuterer i OL og tar 3 gull, mens Bjørgen avslutter karrieren med to gull og et sølv.
• 2022 – Beijing: Norge tar 16 medaljer, inkludert samtlige seks gull på herresiden, ledet av Klæbo, Krüger og Holund.
• 2025 – Trondheim (VM): Klæbo tar 6 av 6 gull, og legger lista skyhøyt før OL i Milano–Cortina.

🇳🇴 Totalt: Norge står med 48 OL-gull i langrenn, flere enn Russland/Sovjetunionen (25) og Sverige (22) til sammen.

Beste norske vinter-OL i langrenn

Beijing 2022 står som tidenes beste OL for norsk langrenn, både i antall medaljer og ren dominans.

Ødeleggende for sporten?

Nordmenn flest som heier på sine idoler tenker kanskje ikke over det, men for hver gullmedalje i OL eller VM – for hver gang vi tapetserer pallen i verdenscupen – er det faktisk ikke utelukkende positivt.
Spesielt utlendingene mener det dreper langrennssporten, både når det gjelder rekruttering og interessen hos andre nasjoner.

Den nødvendige konkurransen i toppen – både på herre- og kvinnesiden – ble heller ikke hjulpet av at Russland fortsatt er utestengt fra alle konkurranser (grunnet konflikten mellom Russland og Ukraina).

Tidligere handlet bekymringene mest om klimaendringer og snømangel. Nå er det minst like alvorlig med svak rekruttering i mange nasjoner – samtidig som Norges dominans, særlig på herresiden, gjør sporten mer ensidig.

Etter at Marit Bjørgen la opp – og helt nylig Therese Johaug – er det plutselig Sverige som har tatt over tronen i kvinnelangrenn.
Positivt for sporten, mener mange. Så gjenstår det å se om de norske langrennsherrene klarer å holde på dominansen også de kommende årene – med Vinter-OL i Milano–Cortina 2026 som sesongens store høydepunkt.

Norske landslag 2025/26 (Elite)

Kvinner Elite

• Heidi Weng
• Kristine Stavås Skistad
• Mathilde Myhrvold
• Julie Myhre
• Lotta Udnes Weng
• Tiril Udnes Weng
• Margrethe Bergane
• Kristin Austgulen Fosnæs
• Nora Sanness (ny)

Johaug bekreftet 26. mai 2025 at hun ikke stiller i OL 2026, men inngikk i vårens landslagsoppsett.

Astrid Øyre Slind (37) velger å stå utenfor landslaget også for sesongen 2025/26 og satser i stedet via privatlaget Team Aker Dæhlie – men er fortsatt aktuell for OL-uttak etter særskilt unntak

Menn Elite

• Johannes Høsflot Klæbo
• Simen Hegstad Krüger
• Harald Østberg Amundsen
• Erik Valnes
• Even Northug
• Martin L. Nyenget
• Iver Tildheim Andersen
• Ansgar Evensen
• Oskar Opstad Vike (ny)
• Jan Thomas Jenssen (ny)
• Andreas Fjorden Ree (ny)

Øvelser i OL-langrenn 2026 (Milano-Cortina)

Norge i OL 2026 – forventninger

Etter den enorme suksessen i Beijing 2022 (16 medaljer i langrenn alene) er forventningene til Norge igjen skyhøye foran OL i Milano–Cortina. Og dersom VM på hjemmebane i Trondheim vinteren 2025 var noen pekepinn, er det ingen tegn til at den norske dominansen er i ferd med å avta.

Johannes Høsflot Klæbo leverte et mesterskap for historiebøkene – med seks gull av seks mulige – og befestet sin posisjon som verdens ubestridte ener. Samtidig viste Simen Hegstad Krüger, Harald Østberg Amundsen og flere av de yngre løperne at Norge står rustet med en bredde få andre nasjoner kan matche.

På kvinnesiden ble VM en påminnelse om at Sverige har overtatt hegemoniet: Jonna Sundling dominerte sprinten (gull) og viste allsidighet med bronse på skiathlon, mens Frida Karlsson tok historisk gull på den første 50-km-massetstarten.

Ebba Andersson kjempet om pallen, men endte som nr. 4 etter et fall på sisterunden. For Norge peker Kristine Stavås Skistad seg ut i sprint, og Astrid Øyre Slind – 37 år – er blant verdens beste i skøyting og de lengste distansene, i tillegg til veteranen Heidi Weng og Ingvild Flugstad Østberg som jakter OL-form.

Alt ligger altså til rette for at Norge igjen blir nasjonen å slå i Milano–Cortina – særlig på herresiden, der Klæbo kan skrive seg enda dypere inn i langrenns­historien.

Veteranstyrke + bredde

Norges herrelag ledes av Johannes H. Klæbo og Simen H. Krüger, mens Astrid Øyre Slind gir kvinnelaget en rå sluttkapasitet på lange fristilsløp. Kombinert med Kristine Stavås Skistad i sprint og en solid støttetropp, har Norge flere veier til gull i Milano–Cortina.

• Johannes Høsflot Klæbo og Simen Hegstad Krüger er Norges største gullhåp på herresiden.
• På kvinnesiden ventes det tøffere konkurranse fra Sverige (Frida Karlsson, Ebba Andersson) og Finland (Kerttu Niskanen).
• Norge stiller med både rutinerte verdensmestere og flere unge løpere på vei opp.
• Stafettene vil som alltid være et nasjonalt høydepunkt og målestokk på norsk dominans.

Norske langrennsprofiler gjennom tidene

Tidligere legender

• Bjørn Dæhlie – 8 OL-gull, 9 VM-gull
• Thomas Alsgaard – 6 OL-gull
• Vegard Ulvang – 3 OL-gull
• Marit Bjørgen – 8 OL-gull
• Therese Johaug – 4 OL-gull

Aktive stjerner

• Johannes Høsflot Klæbo – OL-dominant siden 2018, allrounder i verdensklasse (6/6 VM-gull i Trondheim i fjor vinter)
• Simen Hegstad Krüger – gull både i 2018 og 2022
• Harald Østberg Amundsen – ny generasjon, verdensmester i 2025
• Heidi Weng og Ingvild Flugstad Østberg – medaljekandidater i klassisk

Oppsummering og veien videre

Langrenn er og blir Norges paradegren. Historisk suksess, nasjonale ikoner og ny generasjon på vei opp gjør at forventningene foran OL i Milano–Cortina 2026 er skyhøye.

Likevel står sporten foran utfordringer: rekruttering internasjonalt, klimaendringer og spørsmål om Norges dominans er “for mye av det gode”.

For Norge handler OL 2026 ikke bare om å forsvare gullene – men også om å vise at langrenn fortsatt kan begeistre og samle nasjoner, uavhengig av hvem som står øverst på pallen.

Visste du at…

• Norge tok samtlige seks gull i herreklassen under OL i Beijing 2022.
• De første kvinnelige langrennsløperne i OL (1952) konkurrerte kun på 10 km – motstanden kom hovedsakelig fra Sovjetunionen og Finland.
• Kombinasjonen av høyde, vær og smøring er ofte avgjørende i OL – små marginer kan bety gull eller ingenting – også her regnes Norge som ledende i verden.

FAQ – ofte stilte spørsmål

Hvor arrangeres langrenn i OL 2026?

Langrennsøvelsene foregår i Val di Fiemme (Tesero) i Italia – en arena med lang erfaring fra verdensmesterskap.

Hvor mange langrennsøvelser er det i OL?

Totalt 12 øvelser: 6 for menn og 6 for kvinner.

Når starter langrenn i OL 2026?

Programmet begynner tidlig i OL, vanligvis dag 2 eller 3, og avsluttes siste helg.

Hvilket land har flest OL-gull i langrenn?

Norge, med 48 gull. Russland/Sovjetunionen og Sverige følger på plassene bak med henholdsvis 25 og 22 gullmedaljer.

Hvem er tidenes mestvinnende OL-løper i langrenn?

Marit Bjørgen (Norge) med 8 gull og 15 medaljer totalt.