Vinter-OL 2026: Alpint

Alpint er en av de mest spektakulære og publikumsvennlige grenene i vinter-OL – rå fart, store krefter og tekniske dueller ned til små hundredeler. Fra Stein Eriksen, Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus til Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud, Henrik Kristoffersen og Kajsa Vickhoff Lie har Norge produsert legender i alle disipliner.

Alpint har gjennom tiår vært blant de mest ikoniske OL-grenene, og i 2026 videreføres arven – med kvinnenes renn i Cortina d’Ampezzo (Tofane) og mennenes i Bormio (Stelvio), to av sportens mest legendariske arenaer. Her har noen av verdens mest dramatiske dueller utspilt seg – og både Cortina og Bormio er synonymt med rå fart, presisjon og publikumsstemning i særklasse.

Vinter OL 2026 Alpint Program

Her finner du hele programmet for alpint under Vinter-OL 2026. Alle tider er i norsk (og lokal) tid.

Historikk og utvikling

Alpint debuterte i OL i 1936 (Garmisch-Partenkirchen) med kombinasjon – et format som den gang kombinerte utfor og slalåm. Siden har sporten utviklet seg til en komplett miks av fart (utfor, super-G) og teknikk (storslalåm, slalåm), med egne mesterskapsformater som «combined» og lagøvelser. Alpinøvelsene i dag krever ekstrem presisjon, styrke og mot. Utøverne møter løyper med høydeforskjeller på opptil 1000 meter og hastigheter godt over 130 km/t.

OL-øvelse siden: 1936

• Programmet: Utfor, super-G, storslalåm, slalåm og team combined (for kvinner og menn)
• Arenaer: Tofane (kvinner) / Stelvio (menn)

Hvordan fungerer alpint i OL?

Utøverne kjører én og én mot klokka – vinneren er den med lavest totaltid. I de tekniske øvelsene (slalåm og storslalåm) kjøres to omganger, mens fartøvelsene (utfor og super-G) avgjøres i ett løp. Løypelengde, portavstand og høydefall varierer betydelig mellom disiplinene.

I slalåm og storslalåm settes to forskjellige løyper – én for hver omgang – og ansvaret for portsetting rullerer mellom landslagssjefer.

Kort forklart:

• Utfor: Lengst og raskest, med store hopp, kuler og kompresjoner.
• Super-G: Kombinerer fart og teknikk. Løperne får ikke trene i løypa på forhånd, noe som gjør øvelsen ekstra krevende og risikofylt.
• Storslalåm: To omganger, lengre svinger og tekniske utfordringer.
• Slalåm: Kortest svinger, tettest porter, to omganger.
• Team Combined: Nytt OL-format der lag konkurrerer i en fartsdel og en teknisk del – egne kvinne- og herreklasser i 2026.

OL-øvelser i alpint 2026

Flest medaljer per utøver

Alpint skiller seg fra mange andre vinteridretter ved at marginene er små og medaljene få. Selv verdens største stjerner får som regel bare noen få sjanser i løpet av karrieren, noe som gjør listene over de mestvinnende olympiske alpinistene ekstra imponerende.

Norske landslag 2025/26 – elite og utfordrere

Norges Skiforbund opererer med A- og B-status for landslagsutøverne.

• A-laget: Etablerte verdenscuputøvere med full støtte og OL-aktualitet.
• B-laget: Utviklingsnivået bak – løpere som veksler mellom verdenscup og europacup.

Kvinner

A-laget

• Kajsa Vickhoff Lie (fart)
• Thea Louise Stjernesund (GS/SL)

B-laget

• Mina Fürst Holtmann (GS/SL)
• Bianca Bakke Westhoff (SL/GS)
• Marte Monsen (GS)

Menn

A-laget

• Aleksander Aamodt Kilde (fart – comeback under opptrening)
• Henrik Kristoffersen (SL/GS)
• Atle Lie McGrath (SL/GS)
• Alexander Steen Olsen (SL/GS)
• Timon Haugan (SL)
• Adrian Smiseth Sejersted (fart)
• Fredrik Møller (SL)

B-laget

• Rasmus Windingstad (GS/SG)
• Theodor Brækken (SL/GS)
• Eirik Hystad Solberg (SL)
• Oscar Andreas Sandvik (SL/GS)

Norge i OL 2026: Forventninger

• Fart (menn): Aleksander Aamodt Kilde er i gang med opptrening etter alvorlig skade og er et wildcard hvis han når toppnivå.
• Teknisk (menn): Henrik Kristoffersen og Atle Lie McGrath gir medaljekapasitet i slalåm og storslalåm, men også Alexander Steen Olsen og Timon Haugan er kapable til OL-medalje.
• Kvinner: Kajsa Vickhoff Lie kan kjempe i fart, mens Thea Louise Stjernesund og Mina Fürst Holtmann kan levere topp 10-resultater i tekniske disipliner.
• Lag/combined: Norge kan være outsider hvis fart og teknikk klaffer i samme lag.

Antall deltakere per nasjon i OL-alpint

I alpint kan hver nasjon stille med maksimalt fire utøvere per øvelse, i tillegg til en eventuell regjerende olympisk mester. Dette betyr at de store nasjonene – som Østerrike, Sveits og Italia – ofte har langt flere verdenscupløpere på toppnivå enn antallet plasser i OL, og derfor må vrake sterke navn.

Norge har som regel færre kandidater i toppen, spesielt på kvinnesiden og i fartsøvelsene for menn (per 2025/26), og fyller ikke alltid hele kvoten i alle disipliner. Derfor snakker man om at noen av nasjonene har større bredde, mens Norge satser på kvalitet fremfor kvantitet – og ofte leverer medaljer tross mindre utvalg.

Norske OL-prestasjoner i alpint

Norge er en av verdens mestvinnende alpin-nasjoner gjennom tidene. Fra gullalderen på 1990-tallet til Svindal og Jansruds fartsepoke har de norske utøverne satt dype spor i OL-historien.

Noen av høydepunktene

• Stein Eriksen – Norges første store alpinlegende. Gull i storslalåm og sølv i slalåm under OL i Oslo 1952.
• Kjetil André Aamodt – tidenes mestvinnende olympiske alpinist (8 medaljer, hvorav 4 gull).
• Lasse Kjus – tok 5 OL-medaljer. Også den eneste med medaljer i samtlige fem disipliner i ett og samme VM (Vail, 1999).
• Aksel Lund Svindal – Gull i super-G (2010, Vancouver) og utfor (2018, Pyeongchang), samt sølv i utfor (2010) og kombinasjon (2010).
• Kjetil Jansrud – OL-gull i super-G (2014), sølv i utfor (2018), og bronse i utfor (2014).
• Ragnhild Mowinckel – dobbel sølvvinner i PyeongChang 2018.
• Aleksander Aamodt Kilde – under rehabilitering etter alvorlig skade i 2024; deltok sist i OL 2022 (sølv i kombinert, bronse i super-G).
• Sebastian Foss-Solevåg – bronse i slalåm (2022).
• Lagkonkurransen 2022 – bronse for Norge etter thrillerduell mot Tyskland.

TV og streaming – slik ser du Vinter-OL 2026

Som ved tidligere vinterleker blir NRK og Eurosport/Max hovedkanalene for alpint i 2026.

• TV: NRK1, NRK2, NRK3, Eurosport 1, Eurosport Norge
• Streaming: NRK TV og Max (tidligere Discovery+)

FAQ – ofte stilte spørsmål

Hvor arrangeres alpint i 2026?

• Kvinner: Tofane Alpine Skiing Centre (Cortina).
• Menn: Stelvio Ski Centre (Bormio).

Hvor mange øvelser er det i alpint?

Totalt 10: utfor, super-G, storslalåm, slalåm og team combined – for både kvinner og menn.

Hvem er tidenes mestvinnende OL-alpinist?

Kjetil André Aamodt (Norge) – 8 medaljer (4 gull, 2 sølv, 2 bronse).

Hvilket land er mestvinnende i OL-historien i alpint?

Østerrike troner suverent på toppen med over 120 OL-medaljer totalt. Sveits, Frankrike og Norge følger som de mestvinnende nasjonene bak, med Norge som tydelig sterkest i de moderne mesterskapene fra 1990-tallet og fremover.

Hvor raskt kjører utøverne i utfor?

I de raskeste partiene kan løperne nå hastigheter på opptil 140–150 km/t. Løypene i Bormio (Stelvio) og Wengen (Lauberhorn) er blant de bratteste og mest krevende i verden, og krever ekstrem presisjon og fysisk styrke.

Hva betyr “kombinasjon” i alpint?

Kombinasjon (eller “alpine combined”) er en øvelse der tiden fra ett fartsrenn (utfor eller super-G) og ett teknisk renn (slalåm) legges sammen. Øvelsen krever både fartsegenskaper og teknisk finesse, og er en av de mest krevende disiplinene i alpint.

Oppsummering

Alpint er selve symbolet på vinter-OL – rå fart, presisjon og nerver av stål. Ingen annen gren kombinerer risiko og eleganse på samme måte, og i Milano–Cortina 2026 er forventningene igjen skyhøye.

Norge har gjennom historien levert øyeblikk som står meislet i OL-minnet, fra Stein Eriksens gull i Oslo til Aamodt, Kjus og Svindals gullæra på 90- og 2000-tallet. Nå er det den nye generasjonen som skal føre arven videre – der vi har løpere som representerer et landslag med både erfaring, talent og vinnerskalle.

Østerrike, Sveits og Italia stiller med bredden, men Norge har kvaliteten – og evnen til å levere når det virkelig gjelder.

For mange nordmenn vil OL i 2026 bli nok et kapittel i den stolte alpintradisjonen, der alt kan avgjøres på hundredeler – og heltestatus skapes i ett eneste perfekt løp.