Selvmål?

Det er en reell og undervurdert mulighet for at vi får se et selvmål i nattens gruppespillskamp mellom Curaçao og Elfenbenskysten. Sannsynligheten for en slik uheldig scoring øker drastisk som en direkte konsekvens av det forventede kampbildet, der det ene laget vil utsettes for et ekstremt og uopphørlig skuddpress gjennom samtlige nitti minutter.

Når Elfenbenskysten, anført av målfarlige og fysisk overlegne stjerner  stormer fremover, vil de tvinge Curaçao dypt inn i egen sekstenmeter. Det karibiske laget har i sine tidligere kamper vist enorme defensive strukturelle svakheter og en tendens til å panikk-klarere i uoversiktlige situasjoner. Med et tyvetalls antall forventede ivorianske avslutninger og harde, flate innlegg langs gresset, vil Curaçaos forsvarsspillere konstant befinne seg i tette og kaotiske dueller rett foran eget bur.

Når skuddfrekvensen er ekstremt høy, tvinges forsvarerne til å reagere på instinkt i løpet av brøkdelen av et sekund. Baller som endrer retning via en blokkering, harde innlegg som sneier en forsvarsspiller i full løpsbevegelse mot eget mål, eller en feilplassert klarering fra en stresset midtstopper, er klassiske situasjoner som fører til selvmål. Siden Elfenbenskysten vil flytte opp mye folk og bombardere boksen, vil Curaçaos slitne forsvarsrekke være under et så massivt fysisk og mentalt trykk at marginene fort havner på feil side. Dette gjør nattens oppgjør til en perfekt arena for et skjebnesvangert selvmål.

Selvmål i kampen til 9 hos Betinia spilles med 1 unit