DD spill - del 1

Hva er snitt DD-odds på de forskjellige kombinasjone? Har valgt å fjerne desimal tallet og bare ta med helltall i dd-oddsen.

I DD-1 er det ofte en storfavoritt som vinner løpet. I 180 av løpene er vinneren i DD-1 en vinnerodds som er lavere enn 2.00, mens kun 107 av vinnerne i DD-2 løpet har en vinnerodds på under 2.00. Utvalget er på 1227 DD omganger og tendensen er klar veldig klar, i DD-1 så vinner storfavoritten oftere enn i DD-2.

Det denne statistikken ikke forteller er hvor mange ganger i DD-1 og DD-2 det har vært en favoritt i løpet med en odds på under 2.00. Det er en meget viktig faktor, som dessverre jeg ikke har noe tall på. Slik at det kan være at storfavoritten prosentvis vinner oftere i DD-2, når det er en favoritt med odds under 2.00.

Fra oddsintervallet 10 til 15 er det 114 vinnere i DD-1 og 115 vinnere i DD-2, slik at fra vinneroddsen over 10, så er utfallet i DD-1 og DD-2 stort sett like i intervallene nedover.

DD-2 vinneren kommer en god del ganger oftere fra vinnerodds intervallet 3 til 4 enn i DD-1 løpet, DD-1 – 149 mens DD-2 er det 176 vinnere. Det er også i vinnerodds intervallet 5 til 7 flere vinnere i DD-2, DD-1 151 mot 182 i DD2.

Forklaringen er det høye tallet av vinnere i DD-1 som står i en vinnerodds lavere enn 2.0

En annen faktor som ikke er med i datasettet mitt, er hvor mange hester er det med i to DD-løpene? Er det flere hester med i DD-2 løpet? I Gävle (26.03.20) så er det ni hester i DD-1 og 15 hester i DD-2. Det er også en viktig faktor å ha med når man analyser vinneroddsen.

Takk til Black for fine analyser og innhentet data når det gjelder DD-spillet.

Har du også tanker, forslag eller ideer omkring hvordan en bør spille DD og V4 fra Jokersystemet?

Hei,

Jeg sluker alt av statistikk og opplysninger som du kommer med veldig interessant.

Men, i del 5 er det noe jeg ikke forstår.

Hvordan kopierer du inn vinneroddsen inn i Jokersystemet under poeng med et klikk?

Venter spent på del 6.

Når du i jokersystemet har valgt hvem hester du skal ha med i ditt DD-system. Jeg marker alle hestene i begge DD-løpene som skal være med i systemet på førstesiden av jokersystemet (rangering siden), for de hestene som ikke tilfredsstiller kravene jeg setter i jokersystemet, kommer uansett ikke med i mitt DD-system.

Under Poeng1 og Poeng2 fanen så har du helt til venstre for DD-2 løpet en knapp med det beskrivende navnet K. Holder du musepeker over den knappen, så ser du at det står: Kopiere vinneroddsen til poeng1 (eller poeng2), klikk på K så kopieres vinneroddsen inn på hestene som poeng fra poengverdi fra 10 = odds lik 1,0 til 255 det vil si odds lik 25,5 eller høyere.

Klikker du på R som står til venstre for DD-1, så forandres verdien igjen til rangeringen, fra 1 og oppover. Slik at i Poeng fanen 1 så kan du for å velge vinnerodds mens i poengfane 2 kan du bruke rangering. Da kan du sette krav til DD-systemet hvor du tar med både begresninger i v-odds og rangering.

Den kopierte vinneroddsen viser kun heltall, så en vinnerodds på 9,45 vises som 94 i jokersystemet. Det første tall etter desimaltegnet blir siste siffer i heltallet. Jokersystemet kan ikke vise tall høyere enn 255, slik at alle vinnerodds fra 25,6 og oppover vises som 255 i jokersystemet.

Rekkefølgen på hestene i jokersystemet styres på førstesiden av jokersystemet. Du kan selvfølgelig selv plassere hestene manuelt i den rekkefølgen du ønsker, men du har tre knapper som er merket med R helt til venstre på rangering siden.

Den første knapper ranger hestene etter hvor mye hestene er spilt. Det er etter hovedspillet og ikke DD-spillet. Det vil si i dagens V75 omgang så er det innsatsen i V75 spillet og DD-spillet, slik har jeg forstått det.

Neste R ranger hestene ette vinneroddsen i spillet, mens det tredje R ranger hestene etter startnummer.

Det var jel som nevnt det i en av sine innlegg en gang på oddsnet, vinneroddsen er det som best beskriver en hest sjans til å vinne et løp. Det forutsetter at man spiller så nærme spillestopp som mulig for DD-spillet, det vil si minst tre minutter før spille stopp siden det er et system. Noen variasjoner vil det alltid bli i vinneroddsen, men sannsynligheten for at hesten endrer opp med tilnærmet lik vinnerodds ved spillestopp for DD-spillet og når løpet i DD-2 løpet starter er etter min erfaring mest sansynlig, men det hender at studio prater opp eller ned en hest før DD2 løpet starter, som kan virke inn på vinneroddsen.

Samme tabell som i del 6, med nå er det ikke antall som er resultatverdien, men gjennomsnitt av DD-dobbel oddsen. Slik at for tilfeller hvor vinneroddsen på vinneren av begge DD-omganger ligger mellom 2 og 3, så er oddsen for de 32 DD-omganger i mitt datasett i snitt lik 7,4.

Gjennomsnitt oddsen for DD dobbel hvor vinneroddsen på hestene ligger mellom 2 og 6 er 18,1. Det dekker 16 kombinasjoner i tabellen, hvor laveste gjennomsnitt odds er 7.4 (begge vinnerhester i DD-dobbel har en vinnerodds mellom 2 og 3), mens høyeste gjennomsnitt odds er lik 31,9 (ikke overraskende har begge vinnerhester i DD-dobbel da en vinnerodds er mellom 5 og 6).

I Jokersystemet på poengsiden så kan du bruke faktor basert på poengsum. Poengsum er oddsen til begge hestene i DD-omgangen. Poengsum for en rekke hvor begge vinnerhesten har en odds mellom 2 og 3, vil være 40 til 60 poeng. En vinnerodds på 2 i jokersystemet er som kjent lik 20. Faktor betyr at du kan spille enkelt rekker flere ganger, det bestemmes av faktor verdien du setter og poengsummen til DD-kombinasjonen.

Alle DD-rekker med hester i det intervallet (vinnerodds mellom 2 og 3) skal spilles fire ganger, faktor settes til fire. Jeg valgte samme faktor for hester som hadde vinnerodds mellom 3 og 4. 

For hester som har vinnerodds mellom 4 og 5 (noe som gir intervallet 80 til 100) satt jeg faktor til 2, det vil si de rekken spilles to ganger. Rekker mellom 5 og 6, det vil si 100 til 120 poeng spilles kun 1 gang.

Det ga i dagens dobbel en innsats på 70 kr og en brutto gevinst på 257 kr eller nettogevinst på 187 kr.

Dette systemet bygger på tabellen i del 6 hvor jeg ser hvilke kombinasjoner som vinner oftest i DD utefra vinneroddsen. Faktoren som bygger på vinneroddsen settes ut ifra tabellen i del 7, hvor jeg ser hva snitt oddsen er på de forskjellige kombinasjoner er og ganger opp rekkeantallet på de kombinasjoner som i snitt gir lavest odds slik at jeg skal få tilnærmet like mye tilbake hvis jeg har spilt vinnerkombinasjonen i DD.

I utgangspunktet så dekker systemet hele 16 kombinasjoner (3-3,3-4,4-3,3-5,5-3,3-6,6-3,4-4,4-5,5-4,4-6,6-4,5-5,5-6,6-5,6-6), men fordi du ikke vil ha en vinnerodds i alle intervaller i begge DD-omganger, så blir (heldigvis) antall kombinasjoner mye lavere. I mitt DD-spill i dag så var det kun 6 kombinasjoner.

En matematikk lærer fra England, R.W. Wood lagde på 40 og 50 tallet mange spillsystemer som ble utgitt i bokform. Et av systemene var The provisional gurantte system.

I The provisional gurantte system kan man kun spille et hvis antall spill på rad med tap. Hvis du ikke vinner noe av spillene, så start man på nytt og innsatsen er tapt. I tillegg så lagde R.W. Wood flere versjoner av TThe provisional gurantte system, hvor oddsen man spilte for styrte antall spill i en serie og innsatsen i The provisional gurantte system bestod av. I tillegg til oddsen så var det overskuddet som styrte innsatsen.

I serien under hvor oddsen er satt til 3 ønsker man å sitte igjen med 2 units overskudd. En unit kan for eksempel være 5 kr. Det vil si et overskudd på 10 kr, hvis man vinner innenfor serien på 7 spill, det vil 7 DD omganger på rad.

Odds (overskudd minst 2 units): 1-2-3-4-6-9-14.

I serien under hvor oddsen er satt til 6 ønsker man å sitte igjen med 3 til 7 units overskudd. En unit kan for eksempel være 5 kr. Det vil si et overskudd på 15 kr til 35 kr, hvis man vinner innenfor serien på 12 spill.

Odds (overskudd minst 3 til 7 units): 1-1-1-2-2-2-3-3-4-5-6-7

Hvis man ikke vinner innenfor serien (12 spill på rad) så har man tapt 37 units for å vinne 3 til 7 units.

Tar jeg eksemplet fra i går hvor vinneren i begge DD-løp må ha en odds som ligger mellom 2 og 6, hvor ofte går det inn eller ikke inn. Hvis man kaster en mynt, hva er den lengste raden hvor man for eksempel bare får kron. Kron blir i dette tilfellet DD omganger på rad hvor vinneroddsen på en eller begge hester ikke ligger mellom 2 og 6. Hvis jeg tar mitt datasett på over 1200 DD-omganger og sjekker det så får jeg følgende tabell.

I hele 31 DD omganger på rad så var det en serie hvor ikke begge vinnerhestene odds i DD spillet var mellom 2 og 6. Det betyr at man i den 32 spillet på rad har spilt for 1592 units for å få et overskudd på 4 units. Det systemet er et tilnærmet martingale strategi, hvor man øker innsatsen inntil man vinner.

Spørsmålet hvor ofte forekommer en serie på 12 som ikke gir gevinst og gir et tap på 37 units. Du har spilt for 37 units i en serie på 12. I min oversikt så er det 11 serier som ikke vil gi gevinst. Hele 294 ganger vil det være en serie i denne serien på 1200 DD-omganger så vil det være slik at begge vinneren i DD-omgangen har en odds mellom 2 og 6.

Det er flere ukjente faktorer her. Er det slik at det i alle de 1200 DD-omgangene fantes hester i begge DD-omganger som hadde en odds som stod mellom 2 og 6. Det mitt datasett IKKE forteller er hvor mange ganger av de DD omgangene hvor det i et eller begge DD-løpene ikke fantes hester som stod i oddsen fra 2 til 6 i vinnerspillet. Da vil man ikke heller få satt et spill i DD spillet, siden ingen rekker vil tilfredstille kravet om at det skal være hester med vinnerodds i begge DD-løpene. Veldig usannsynlig sier du, ja med det fantes en serie på 31 DD-omganger hvor ingen av vinnerne stod i en vinnerodds mellom 2 og 6, ikke så veldig sannsynlig det heller.

Det viktigste faktoren er de to rekkene som jeg har satt opp. Jeg beregnet at snittoddsen for DD-kombinasjoner hvor vinneroddsen på begge hester lå mellom 2 og 6 var et sted mellom 18 og 19. Deler jeg antall rekker på oddsen, så vil jeg i går fått en DD-odds på 18/6 = 3. Det tilsvar en odds på 3 på alle vinnerrekker over tid eller at du bruker faktoren slik at du får like mye tilbake uansett hvilken hest på ditt system som vinner.

Så antall rekker du spiller i ditt DD-system har selvfølgelig stor betydning. Hadde systemet bestått av 3 rekker, så hadde oddsen vært i snitt lik 6 (18/3). Den andre rekken i mitt eksempel som strekker seg over 12 DD-omganger og hvor oddsen er satt til 6.

Slik jeg har regnet på det så vil en snitt odds på 3 gi underskudd, mens oddsen på 6 vil gitt et overskudd. Uansett det er mange løse kanoner på dekket og spørsmålet om du skal spille i serie eller ikke, er noe du selv må avgjøre.

Veldig interessante artikler om DD spillet. Selv er jeg veldig glad i å bruke statistikk til spillet mitt.  Jeg laget i sin tid et system jeg optimistisk nok kalte “Pengemaskinen”
Systemet var enkelt nok
I et Excelark limte jeg inn vinneroddsene i DD1 og DD2. Alle kombinasjoner ble multiplisert.
I en annen kolonne limte jeg inn de faktiske DD-oddsene. 
Satte så opp en tabell hvor jeg delte DD-odds på resultatet av vinnerodd x Vinnerodds, for hver kombinasjon.
I tabellen framkom da resultatet av delingen på hver kombinasjon.

Eksempel:
DD-odds på kombinasjonen Hest A  i DD1 og Hest B i DD2 =  30 i odds / odds i vinnerspillet 15 =  2 
Det vil si at oddsen for denne kombinasjonen gir 2 ganger mer i DD enn i vinnerspillet. Jo høyere tall jo bedre DD spill.
Selv laget jeg en innstilling som gjorde at alle kombinasjoner med høyere verdi enn 2 ble marker med en farge. Dermed kunne jeg lett se hvilke kombinasjoner jeg skulle spille. Jo høyere man setter grensen, jo færre spill , men teoretisk mer overskudd. 

Teoretisk skal dette fungere. Men som vi alle vet, så enkelt er det ikke. 🙂
Noen utfordringer: Lav omsetning. Spesielt vinnerspillet i DD 2 er problematisk i og med  at man må levere DD ganske lenge før vinnerpillet i DD2 avsluttes. I Norge er det i allefall kun på V75 dager en kan spille systemet. Men Sverige er nok et bedre marked.  Trengs nok mer forskning, men overbevist om at dette er en bra metode. Selv har jeg gått videre til andre prosjekter…. 

Marcus Lindgren som jeg skriver i del 4 peker på det samme som du. Finne de DD-odds som er Marcus Lindgren sier er överodds. Det gäller att spela på de kombinationer som betalar bäst, i förhållande till chansen.

Vi er inne på det samme, bruke vinneroddsen som en faktor for å finne hvilken DD-odds man skal spille. Du bruker vinneroddsen for å se hvilken DD odds som betaler best i forhold til sjansen som vinneroddsen sier at en hest har i løpet.

Jeg har flere andre spillprosjekter. Et punkt som jeg stadig vekk kommer tilbake til er datasettet. Hvilken data har jeg med og hvilken data har jeg ikke med. Begge deler er like viktig, men den siste delen er den vanskeligste å forstå.

D. Hand har et godt eksempel i sin bok Statistics som forteller hvor galt det kan gå når man ikke har med all data i sitt datasett. Challanger var en romrakett som eksploderte ved oppskyting i 1986. Den dagen romraketten Challanger skal skytes opp så var temperaturen veldig lav. Det var spesielt en enhet som de ville undersøke ble påvirket av temperaturen. Dataene de satt med vist at det ikke var noen sammenheng mellom temperatur og skade på den enheten (O-ringpakning). Det de gjorde feil var at de ikke tok med alle data, de så bare på de tilfellene hvor det hadde vært feil på denne enheten.

Hadde de tatt med alle data (de ganger det ikke var feil på enheten) så vil man ha sett at det var en klar sammenheng mellom temperatur og skade på O-ringpakning gummi som ble sprø på grunn av det kalde været.

Jeg har et prosjekt for tvilling spill og hvor jeg har en ROI på 1.46. Det jeg etter hvert så i mitt datasett, hvor jeg var flink til å plotte inn flere faktorer for hvert spill, så at det var en faktor som skilte seg ut. Så å si alle spill som ga gevinst hadde en verdi som lå innenfor et bestemt intervall. Alle verdier som lå utenfor intervallet, ga stort sett ikke gevinst.

Det betyr at jeg får færre rekker som ikke gir gevinst, men det betyr også antall spill blir færre, fordi det blir en faktor til som begrenser utvalget av rekker som tilfredsstiller mine krav, men det gir en positiv effekt på min ROI i dette spillet.

Min store galopp prosjekt gjorde jeg en annen stor feil. Jeg hadde vært flink og notert alle spill med flere faktorer i Excel. (I love Excel). Kjørt en analyse i Excel og funnet ut hvilket spill som vil gi meg en ROI på 1.25. Jeg synes det er en bra ROI, for jeg har en brukbar omsetning på mine galoppspill.

Så hva skjer? Jeg spiller bare i de løpene som jeg vet vil gi meg en ROI på 1.25, men det skjer ikke. Det går veldig dårlig, det er så vidt jeg får innsatsen tilbake. Det er dårlig butikk med tanke på hvor mye tid man bruker på det. Jeg måtte etter en stund sett meg ned å tenke, hvordan kan det være at jeg gjør det så mye dårligere på de samme spill, som jeg spilte i fjor. Jeg spilte jo til de samme løpene, forutsetningen var like. Jeg forventer ikke at man skal vinne like mye hvert år, det vil gå litt opp og ned, men at det skal gå så dårlig kan umulig stemme.

Da må vi tilbake til Challanger. De analyser dataene og kommer til et resultat. Analyse av løpet. Det var den faktoren jeg hadde endret. Nå jævlar skulle det vinnes store penger på galoppen og jeg begynte å lage egne regneark hvor jeg kopierte inn data for hver hest inn i Excel. Studerte andre analysesider hos Racing Post enn de jeg hadde brukt for de nye var mer omfattende og ga mye mer detaljert informasjon om hver eneste hest i løpet. Analysen var det som var inputen til det datasettet som vil gi meg en ROI på 1.25, men så gjør jeg den kjempetabben at jeg endrer på analysen. Det betyr også at inputen til datasettet forandres. Jeg var selvfølgelig bevist på at jeg endret på analysen, men den fikk en motsatt effekt av det jeg hadde forventet.

Så kom corona og galoppløpene i England er utsatt på ubestemt tid, men når hestene løper igjen i England så analyser jeg løpene igjen på den gamle måten.

Har ikke lest alt, men at man kan bruke vinneroddsene sammenlignet opp mot DD-odds og derigjennom finne DD-verdi må vel være et aldri så lite feilspor?

Du vet jo ikke vinneroddsene (spesielt på norsk trav og ihvertfall ikke i hverdagstravet) før du har levert DD – mer unøyaktige odds skal du lete lenge etter. Da snakker vi raua data inn gir møkk ut.

Har ikke sjekket det ut over lengre perioder, men vil tro at DD-oddsen nesten alltid vil overstige akkumullert vinnerodds – ganske enkelt fordi spillerandelen er 75% i DD mot 64 i to vinnerspill (80% x 80%).

…jeg gikk utifra at du spilte til norsk trav, men til svensk trav er jo vinneromsetningen adskillig høyere (og oddsene mer stabile) samt at de vel også økte tbp til 85 fra nyttår.

På norsk trav vil det etter hva jeg har registrert være helt bak mål (skikkelig raua altså) å bruke vinneroddser (og selv DD-oddsene svinger jo som en jojo siste 20 min alt ettersom hva de i studio har tro på eller om det kommer sen info fra banen).

Travtrener Marcus Lindgren har jeg hørt tjente store penger på DD, men tror vel det var fordi han kunne rangere hestene samt gi dem en prosentuell vinnersjanse. Dersom du er god til dette er DD et genialt produkt og det “letteste” å vinne på da oddsene er stabile og omsetningen så høy at egen innsats ikke innvirker all verden.

Det som alle gode spillere ønsker seg er FASTE ODDS – jeg lagde et slikt system for over 20 år siden, men NR var like evneveike den gang som i dag.

Jeg tør påstå at norsk travsport hadde vært på et helt annet sted (enn i grøfta) om mine mange tanker hadde blitt gjennomført dengang.

Det er klart at jo større omsetning, jo bedre vil metoden med å bruke vinnerodds x vinnerodds vs DD-odds fungere. 
Din oversikt over fordeling av hvor oddsen er høyest (DD kontra V ) stemmer med mine praktiske erfaringer.

Har en mistanke om at det allerede er noen storspillere der ute som benytter metoden. Jeg har hvertfall opplevd at de DD-kombinasjonene som i utgangspunketet ga overodds, blir nedspillt de siste minuttene.

Å bruke vinneroddsen som utgangspunkt til å finne hvilken DD-kombinasjoner som gir mer tilbake er et godt grunnlag for å bli en vinnende DD-spiller. Det som er utfordringen, er at det finnes neppe en vinneroddskombinasjon som vil gi deg et overskudd i DD-spillet over tid. Marcus Lindberg sier du må analysere DD-løpet og spille på hester som gir over odds. Over odds og flytende odds, det er noe som skurrer her og det her jeg mener at vinneroddsen er et godt hjelpemiddel for en spiller for å finne de beste DD-spillene.

Det å ha statesikken på plass og vite hvilke hester som vinner oftest og hvor ofte i forhold til vinneroddsen og rangeringen i V-spillet er et nyttige hjelpemiddel, men ikke noe mer.

Travverden har mye å lære av galoppverden når det gjelder analyser som er tilgjengelig for hvert løp og hver hest. Betaler du 20£ i måneden på et Essentil Monthly abonnent hos Racing Post så har man tilgang på analyser av alle løp og alle hestene i løpet.

Det er en sammensetting av data og bruk av data om hver hest, jockey og trener som man kan bare drømme om som travspiller. Bare det noe så visuelt å bruke CD og BF i løpsprogrammet, så ser du at hesten har vunnet over den distansen og på denne banen før og i tillegg at hesten var favoritt i sitt siste løp, men ikke vant. Oversikt over oddsene som tilbys hos flere bookmakere, avisene sine tips er samlet i et eget bilag, dataprogram analyser av hestene i løpene og rangert i forhold til hverandre, en visuell fremstilling (predictor) av hvilken rekkefølge hesten vil passere mållinjen og til alle løp en stor variasjon av analyser som ranker hestene i løpene ute i fra forskjellige kriterier.

Det finnes også analyser av både trener og jockeyer, men hovedvekten av dataanalysen ligger på hestene i løpet. Det forteller meg at det som er det viktigste i en analyse i galoppverden er hesten. Slik er det også i travverden, det er hesten som først og fremst teller når man skal analysere et travløp, men hvor mye teller kusken? Galopp og trav er to vidt forskjellige hestegrener. Det eneste de har felles er hesten. I trav er det andre faktor man må vektlegge enn i galoppen, men det som er likt er hesten, hestens evne, kapasitet og egenskaper som må forvaltes av jockey/kusk under løpet.

Jeg tror det er så enkelt at jo mer man øver på noe, jo flinkere blir man. Samtidig så er det slik at noen kusker vinner mer enn andre. Jeg tror at de beste kuskene i Sverige som Goop, Khilstrøm og Ulf Ohlsson målt opp hverandre i et løp i Sverige så er det ikke en viktig faktor. Målt opp mot de andre mindre rutinerte kuskene i løpet så er det helt klart som hesteeier en fordel å ha Goop som kusk på sin hest og ikke en uerfaren amatør kusk.

Jeg har ikke så mye data på kusker i Sverige, men jeg har de tre siste årene hatt en oversikt over kuskene i Norge. Blant annet en oversikt som viser hvor mye du vil tjene. Jeg har plukket ut 12 kusker av de 35 kuskene jeg har kjørt en analyse på, for vise hvordan man samme datasettet kan få ganske store forskjeller i resultatet. NB Jeg vil understreke at det kan være feil i datasettet og/eller mine beregninger som alle er utført i Excel.

Kusker rangert etter hvor du vil ha vunnet hvis du hadde satt 10 kr på alle deres løp i vinnerspillet.

Kusker rangert etter snitt odds på hva deres hester stod i vinnerspillet.

Rangeringen i de to tabellen over lagt sammen. Ø. Tjomsland er nr 1 i første tabell og nummer 34 i den andre tabell og rangering summen blir da 35.

Hvordan hadde resultat blitt hvis Johan Kringland Eriksen som kusker hester som i snitt står i 32,47 i vinnerodds hadde byttet hest med Frode Hamre hvor hestene har en snitt vinnerodds på 8.95?

Det er flere måter å se de dataene på, men kuskefaktoren har neppe så stor betydning, selv om det finnes dyktige kusker og håpløse kusker, så er det hesten som man bør ha fokus på i sine analyser.

Jeg vil starte med Virtual Grand National. Det ble arrangert for fjerde år på rad, men fikk stor oppmerksomhet i Storbritannina og hele 4.8 millioner fulgte med på den direkte overførte sendingen. Overskuddet hos bookmakerne ble på 2,8 millioner £ som gikk til veldedige formål.

Tiger Roll, Ballyoptic, Definitly Red, Sub Lieutenant, Potters Corner og Walk In The Mill var hestene jeg spilte et dutchet spill på i Virtual Grand National. Resultatet ble over all forventing.

1. Potters Corner 18-1
2. Walk In The Mill 16-1
4. Tiger Roll 5-1
7. Ballyoptic 25-1

Refused at 17th Definitly Red 14-1
Refused at 26th Sub Lieutenant 33-1

Hva har det med å finne vinneren i DD spillet?

Steve Rogers fra Virtual Sports i Inspired Entertainment, som lager dataprogrammet sier: Information about the horses is fed into the software, which helps to determine the probability of their potential finishing positions.

Jeg så på hvilken faktor som brukes som input i dataprogrammet. Dataprogrammet bruker sannsynlighet og AI. Sannsynligheten er basert på hestene tidligere form og ytelse i andre løp. Den kunstige intelligensen bidrag er at det ser på hvordan hesten beveger seg rundt banen, hvordan de hoper over hindrer og hvordan de samhandler med hverandre. Slik at elementer som distanse, form, vekt og andre faktor som at en hopper aldri vinner dette løpet (modnere tider) er faktorer som gir grunnlaget for resultatet, men også det at det er tilfeldigheter med som spiller inn og det er det også tatt høyde for.

Så når jeg setter meg ned med racing post program for dette løpet og ser på alle hester profil, så var det veldig lett å plukke den rette datanalysen, den som dekket faktorene som datafirmaet Inspired Entertainment puttet inn i dataprogrammet Virtual Grand National.

Dette med samhandling som de har brukt som en faktor i Virtual Grand National var noe jeg la vekt på i dagens V75 omgang fra Umåker (5.4.2020). I V75-5 så lyste kuskene navn ut ifra programmet, her var det mye ukjente kuskenavn. Selv om Djuse kjører mye og en av omgangenes favoritter, så var det mange løse kanoer (=kusker) i dette feltet. Det hjelper ikke hvor flink du selv er til å kjøre hvis de finnes noe andre i feltet som kjører oppløpssiden på første bortre.

Nå ble det ikke noe tull kjøring som jeg hadde forventet, med favoritten i tetten som galopperte når han fikk press, så smellen kom uansett. Likevel så synes jeg løpet forklarer hva man kan legge i begrepet samhandling når man analyser et løp. For på samme måte en datamaskin får input, så får vi input når vi analyser løpene og da er faktisk begrepet samhandling ikke så dumt. Utfordringen er å sette en verdi på det begrepet. Jeg lagde en periode en verdi for hvert løp, nå er det lenge siden jeg har kjøpt Stallskriket, men de satt også en verdi på løpene.

Jeg har kun omtalt Jokersystemet, men jeg bruker også TotoPro sine nettsider, du finner TotoPro her: https://www.radsoft.eu/no/totopro.  

Klikker du på TotoPro XV, så får du tilgang til en veldig fin oversikt for hvert løp. For hvert løp så er det tabell med alle hestene i løpet og med mange informative koloner. Her finner du faktor som speed handikap, form faktor, oddsene i de tre siste løpene, resultatet fra i fjor og i år, resultatet i de tre siste løpene pluss mer.

Du finner rangeringen i spillet, men TotoPro har også lagd sin egen rangering, men i tillegg så kan du lage den egen rangering.

Klikker du på Min rangering, så kan du selv bestemme hvor mye de enkelte faktor skal telle, hvor du gir en lav verdi som du mener er viktig og en høy verdi som du ikke vektlegger så mye.

Her er resultatet fra dagens V75 omgang på Umåker

I dag var faktisk min rangering av V75 vinnerne best.

I Virtual Grand National var det stort sett data som styrer valgene av hvem som vinner løpet, ingen subjektive vurderinger. Hvis man har et sett av verdier som man vurder hestene på i et løp, som gir en slik rangering som man får i TotoPro som bruker de samme faktorene i hvert eneste løp og vektlegger dem like mye i hvert eneste løp, så tror jeg det er et veldig godt hjelpemiddel når man skal plukke ut mulige vinnerhester i et løp.

Samtidig så har du dette begrepet samhandling, som jeg mener vi fortsatt er overlegne datamaskiner på å forstå, men ikke for evig tid. Selvkjørende biler har jeg blitt fortalt for flere år siden skulle kjøre rundt i våre gater i dag, men det er det med samhandling som er så vanskelig for en datamaskin å mestre.

Speed og pace

Andrew Beyer ble berømt da han skrev sin bok picking winners og forklarte begrepet speed og hvordan man kun regne seg frem speed verdien til hver enste hest i løpet. Ikke helt enkelt å regne seg frem til en speed verdi, men tiden en hest løper på i et løp er det som er inputen når man skal beregne speed verdien i et løp for en hest. Så justeres verdien i forhold til bane, distanse og underlag. Til slutt justerer man speed verdien i forhold baneneverdien den dagen. Du kan ha flere baneverdier i løpe av en løpsdag, da været er fint i de første løpet, mens det bøtter ned i de siste løpene.

Pace begrepet går på hvor fort hestene løper i deler av et løp. Andrew Beyer har noen fine eksempler fra trippel crown løpene i USA i 1981 i boken The winning horseplayer. I det første trippel crown løpet – Kentucky derby ble den første delen løpt raskere enn noen gang i løpets historie og ingen av de fem første hesten på det tidspunktet av løpet, havnet blant de 9 første i løpet når mållinjen ble plassert. I det neste løpet i Preankness, så gikk den første delen rolig og de tre første hestene ble til slutt nummer 2,3 og 4 i mål.

Beyer skrev om galopp og det er helt andre forutsettinger i et galoppløp i forhold til et travløp. Det som ikke er forskjellige, er at det hester vi snakker om både i galopp og trav.  To travhester som kjemper om tet fra start av, kan presse safta ut av hverandre og ikke få med utfallet av løpet å gjøre på grunn av at de løp de første 500 m til 1000 m for fort.

I galoppverden finnes profiler for hester, som sier noe om hvordan de løser et løp, frontrunner fra start, liker å løpe midt i feltet eller å komme bakfra den siste delen av løpet. Ser man da på hestene i et løp og deres profiler, så kan man se at i et felt med mange front runners gå ut ifra at det vil gå raskt fra start, kanskje for fort, slik at en slow starter kommer på slutten og vinner løpet.

Det er ikke så lett i trav å bruke pace, selv om man kan se at det står noe raske hester i første rekke på en autostart, så vil ofte sporet virke preventivt for noen av kusken til å tråkke gassen i bånn fordi de står for langt ut på vingen og de vet det vil koste for mye, selv om tet er gull verdt, så kan det koste mer enn det smaker.

Speed begrepet er også lettere å bruke i galopp enn i trav. I trav så må man selvfølgelig ta de samme hensyn som man gjør i galopp for å beregne speed faktoren. Selv om man begge løp foregår i et felt, så er det lettere å ta seg frem i et galoppfelt enn i trav felt. Speed faktoren er ikke en så avgjørende i et travløp som i galopp, det er ikke slik at den raskeste hesten vinner et travløp.

Jeg tror at i trav så er det mer klasse begrepet som beskriver speed forskjellene mellom hestene. I de fleste felt er det ikke en hest som peker seg ut som en klasse bedre enn de andre, men det forekommer. Utfordringen er også at man bruker tillegg i noen travløp og da blir speedfaktoren enda vanskeligere å forholde seg til. Kanskje spesielt kaldblodshestene som Jærvsø Faks, Lanjem Silje, Mo Odin og Ulsrud Tea for å nevne noen klassehester, så vet man at man har en klassehest i feltet, en hest som er bare bedre enn de andre og det er på grunn av speed faktoren.

TotoPro har en rad med speed faktor og til dagens V64 omgang så var det kun to av vinneren som var best på speedfaktoren hos TotoPro. I V64-4 var Showtimejackflower vinneren og det var en hest med en av de dårligst speedfaktor i løpet. Speed og pace faktor er gode hjelpemidler i galoppsporten, men ikke så avgjørende i et travløp, men jeg bruker det som en input, men sammen med mange andre faktorer. Ikke som i galoppsport hvor alt kokt ned til beyer speed tall som sa hvilken hest som mest sansynligvis ville vinne løpet.

Det de fleste er ening om er at DD-spillet er et av de beste spille monopolisten Norsk Rikstoto tilbyr sine spillere. Et spill med høyere tbp enn de fleste spill og kun to løp å ha analysere.

Det burde være mulig for de fleste trav interesserte spillere å ha tid til å analysere to løp. Det vil sannsynlig oppleves som mer moro og interessant da man får jobbet seg gjennom alle hestene i løpet som er aktuelle å spille på.

Skal man se bort fra vinneroddsen hos Norsk Rikstoto når man skal spille DD? Er vinneroddsen ikke til noe hjelp når man skal plukke ut oddsen man vil få på en DD-kombinasjon? Er den mer villedende enn veiledende når man skal lage et spill strategi for sitt DD-spill?

Nå viser statistikken min at vinneroddsen på tross av at den er flytende er en meget god indikator på hvilken odds det blir på DD og hvilken hest som ute ifra oddsen t man kan stå over i å spille på og vurdere å spille.

Hvis den flytende vinneroddsen ikke kan brukes på grunn av lav innsats i spillet, hvorfor ikke da ta utgangspunktet i vinneroddsen hvor vinneroddsen er fast, det vil si når du spiller. Det vil si bruke bookmakeren sin odds.

Oddsen hos bookmakere er heller ikke fast, men du får den oddsen de tilbyr når du spiller, så lenge ingen hester strykes i løpet etter at du har spilt.

Ser man på vinneroddsen hos Unibet tilbød på hestene i to løpene i DD på Axevalla den 7.4.2020, så noterte jeg oddsen ved fire tidspunkter i DD-1 og ved fem tidspunkter i DD-2. Oddsen er overaskende stabil på de fleste hester i det to timers vindu jeg har notert vinneroddsen hos Unibet. Det betyr at man kan bruke bookmakeren som en nyttig idiot, ikke spille hos dem, men bruke deres kunnskap om hestene sjanser i løpet når man spiller DD.

I tabellen under har jeg kopiert den flytende oddsen i NR ved spillestopp og sammenlignet med den siste notert vinneroddsen hos Unibet som var tett opp til spillerstopp i begge løpende. I DD-1 og DD-2 er det meget store forskjeller på oddsen på hester som er lite betrodde i spillet og ikke overraskende er de lite betrodde hestene som Unibet har vært gavmilde når de har satt oddsen. Det som jeg ser ut ifra tabellen er at vinneroddsen hos begge aktører ved spillestopp er overraskende like når det gjelder de mest betrodde hestene i løpet.

Det som er interessant er hesten It’s Time i DD2, som er en mer av de betrodde hestene hvor det er størst forskjell i odds mellom Unibet og NR, hvor NR ligger høyest, så har også oddsen hos Unibet på It’s Time steget til spillestopp. Her må man regne med at spillerne har fått informasjon som har medført at innsatsen på den hesten har mer eller mindre stoppet opp før spillerstopp.

Bad news

I sin bok Systematic professional betting fra 1947 sier R.W.Wood The backer is fighting a war against the bookmakers, but the forces against him are very powerful som oversatt betyr – En spiller kjemper en krig mot bookmakerne, men styrkene mot ham er veldig mektige. Det kan høres ut som en setning fra Star Wars – “May the Force be with you“.

Bad news – bookmakeren (Norsk Rikstoto) gir deg en råtten tilbakebetalingsprosent (tbp) i dd-spillet, kun 75%. Det kan høres kanskje mye ut og det er det hvis man ser på hva man får i noen av de andre spillene til NR. For å gå med overskudd i et spill, så er sannsynligvis tbp på 75% et hinder som er umulig for de fleste spillere å passere når man skal prøve å gå med overskudd på sine DD- spill over tid.

En tbp på 75% betyr at en gjennomsnittspiller i snitt vil tape 25 kr hver gang han spiler for 100 kr hos NR. Det betyr at ikke bare må du spille inn mer enn 25% mer enn en snitt spiller for hver 100 lapp du spiller, du må faktisk spill inn mer enn 25%, veldig mye mer enn et gjennomsnitt pr. spill for å sitte igjen med et pent overskudd.

Spiller du på en enarmet banditt i Las Vegas så har du bedre betingelser der enn i kunnskapsspillet DD. På en enarmet banditt i Las Vegas så vil du ha en tbp som ligger et sted mellom 85% til 98%. Spiller du mange nok ganger så vil du i snitt tape nettopp 15% til 2% totalt av innsatsen. Nå er enarmet banditter kun basert på lykke, det er ingen kunnskap som ligger bak hvert spill, bortsett fra å dra spaken eller trykke på noen knapper, men det har ingen innvirkning på utfallet av spillet, i hvert fall ikke som du kan påvirke.

 Her er DD-spillet en klar fordel, DD-spillet er et kunnskapsspill. Min statistikk sier at man havner på fattighuset hvis man krysser av hester rangert som nummer til 10 til 15 i begge DD-løpet, da det ifølge min statistikk ikke forekommer oftere enn 0,16% av DD-omgangene.

Mer bad news. Nå er det slik poolbetting som er det NR tilbyr deg og ikke fast odds, så er det ikke bare NR sin tbp du kjemper en krig mot, men også alle de andre som spiller hos NR. Hos en bookmakere så vil ikke oddsen på dine satte spill endre seg, men med flytende odds, så har du mistet den fordelen.

Det er dessverre slik at du ikke er så unik når det gjelder å ha kunnskap om hestene i et DD-løp. Tvert imot så er det ganske mange spillere som tenker likt som deg og spiller som deg, det viser også statistikken min, fordi spillernes kunnskap om hestene og DD-spillet tilsier at det er slik man skal spille. Det er så enkelt at kunnskapen er bygd inn i oddsen du får på et spill og det er nettopp derfor du spiller sannsynligvis de samme spill som alle andre.

Det er om å gjøre se noe som ingen andre se når man plukker ut sine spill. Jens Sjödén som jobber med trav og statistikk i Sverige, som sier at det vinnes flere løp av hesten som tar (får) teten fra starten enn av favoritter i løpet. Ser man på løpene i V75 på Färjestad i dag (10.4.2020), så satt mine to bankere i V75 spillet tidlig i tet og vant sine løp enkelt. Det at hester som tar tet vinner er ikke ny kunnskap, men hvor avgjørende det er for utfallet av løpet er det ikke alle som tenker på. Det å se for seg startsiden er viktig.

Jeg liker statistikk, men har dessverre ingen utdannelse innenfor området, men det finnes et begrep innenfor statesikk verden korrelasjon. Korrelasjon sier noe om hvor mye to uavhengige verdier henger sammen. I eksemplet over så kan man tenke seg at det å få tet og spor henger sammen. På en autostart vil neppe hesten med startnummer 12 få teten. Hvis man tar med en tredje verdi, favoritt i løpet. Er det slik at favoritten står i et gunstig spor ogg sannsynligvis vil få tet i løpet, så har man tre uavhengige verdier som plukker ut hvilken hest som mest sannsynlig vinner løpet.

For de som leste Spillerens Blad av Bjørn Håkonsen, så var det ofte slike korrelasjoner (sammenhenger) spille systemene var bygd opp av som ble publisert i Spillerens Blad.

Jeg har funnet en slik korrelasjon i en spilleform som gir overskudd, men dessverre så inntrer korrelasjonen så sjelden at det går flere løpsdager mellom hver gang jeg setter et spill, men det har gitt meg et overskudd.

Konklusjonen på Bad News innlegget er spill skal være en hobby og hvis du ønsker å tjene penger på din hobby, så er det neppe travspill du skal starte opp med, for det er ekstremt vanskelig med de spillebetingelsene som monopolisten NR tilbyr deg.

En som har klart å tjene store penger på spill på hest er William Benter. Her er lenken til en meget lang artikkel på engelsk om William (Ben) Benter. Det som er interessant med den artikkelen er at hans tilnærming til å bli en vinnende spiller er å bruke matematikk, sannsynlighetsberegninger og korrelasjoner, det er nettopp det spillerne som knekte V75 koden i utlandet gjorde også, som ATG nå kaller for robotspill.

En av korrelasjone Benter var sikker på var at været i Hong Kong virket inn på hestene. Derfor dro han fra Hong Kong til England, som hadde en oversikt over været i Hong Kong i et arkiv. Kopierte alt og dro tilbake til Hong Kong og tastet inn værdataene i sitt dataprogram og fant ut at det ikke hadde noe betyding i det hele tatt på resultatet. Kunnskapen om at en størrelse som i dette tilfellet er at været ikke har noe betyding for utfallet av resultaet i et hesteløp er også nyttig informasjon.

Interessant lesning (både ditt innlegg og den reportasjen du delte om Benter – leste den på sengekanten i går). Ny på forumet, så usikker på om jeg gjør rett ved å skrive her eller om jeg burde opprettet en ny tråd, men er det noen som husker DD-systemet som Spillernes Blad lanserte for mange år siden (tror det var tidlig 2000-tall). Husker jeg brukte det over en periode og gikk i overskudd. Mener å erindre en del av kriteriene (man valgte hestene ut fra fire kriterier hvorav hesten måtte oppfylle minst to av disse for å bli med på bongen, videre droppet man å spille den omgangen dersom for få, eller for mange, hester “kvalifiserte”), men ikke alle – skulle gjerne prøvd det igjen.