Premier League: Tabelltips 2026/2027

Snart braker det løs igjen på den britiske balløya når en ny Premier League-sesong nærmer seg med stormskritt. Etter tre strake andreplasser var det endelig Arsenal som kunne ta steget helt til topps forrige sesong. Det var klubbens første ligatittel siden den legendariske Invincibles-sesongen i 2003/2004, da Arsène Wengers mannskap gikk ubeseiret gjennom Premier League med 26 seire, 12 uavgjorte og null tap.

Arsenal blir laget alle ønsker å slå den kommende sesongen. Manchester City peker seg ut som den sterkeste utfordreren, men også Liverpool, Manchester United og Chelsea har kapasitet til å blande seg inn helt i toppen.

Som vanlig har det vært stor aktivitet på overgangsmarkedet i sommer, med noen virkelig store overganger. Det ventes også flere betydelige kjøp og salg frem mot sesongstart, så mye kan fortsatt skje de siste drøye to ukene før sesongen sparkes i gang.

Vi ser nærmere på lagene og hvordan bookmakerne tror det vil gå. Samtidig drister vi oss selv frempå med et tabelltips – for å øke spenningen ytterligere den kommende sesongen.

• Se også: Odds og tips for Premier League

Våre tabelltips til Premier League 2027/2027

Her følger OddsNet sitt tabelltips for den kommende Premier League sesongen med vinnerodds fra Unionbet:

OddsNet sitt tabelltips for Premier League 2026/27:

Kort oppsummering av tabelltipset

Det er som vanlig små marginer som skiller lagene i Premier League, og tabelltipset må først og fremst ses på som et øyeblikksbilde før overgangsvinduet stenger. Én eller to store overganger kan fort flytte et lag flere plasser opp eller ned.

Jeg tror Manchester City tar tilbake ligatittelen, men forventer et rotterace med Arsenal helt inn mot de siste serierundene.

Manchester United fortsetter den positive utviklingen under Michael Carrick, mens Chelsea får en stor fordel av å kunne konsentrere seg fullt og helt om Premier League uten belastningen fra europacupspill. Ikke minst stiller Cole Palmer uthvilt og sulten til seriestart.

Europa blir etter min mening en nøkkelfaktor denne sesongen. Aston Villa, Brighton, Bournemouth, Crystal Palace og Sunderland skal alle kombinere Premier League med spill i Europa, noe som historisk har vist seg krevende – særlig for klubber med «mindre» spillerstaller. Derfor har jeg valgt å være litt mer forsiktig med flere av disse lagene enn mange andre forhåndstips.

Det åpner samtidig for klubber som Brentford, Everton og Leeds som kan dra fordel av en hverdag med én kamp i uken gjennom store deler av sesongen. Brentford imponerte stort under Keith Andrews i fjor, Everton virker å ha funnet stabiliteten igjen under David Moyes, mens jeg tror Leeds gradvis etablerer seg i Premier League under Daniel Farke.

Newcastle er laget jeg kanskje har størst spørsmålstegn rundt. Klubben har mistet flere sentrale profiler og står fortsatt overfor et viktig overgangsvindu. De har fortsatt kvalitet nok til å havne i topp 10, men slik troppen ser ut i skrivende stund mener jeg det finnes flere spørsmål enn svar.

I bunnen tror jeg de tre nyopprykkede lagene får det tøft. Ipswich virker best rustet til å overraske, mens Coventry og Hull etter min vurdering får en svært krevende oppgave med overleve i Premier League. Hull blir rett og slett sjanseløse i dette selskapet.

Til syvende og sist er dette likevel Premier League. Ligaen der overraskelsene står i kø. Nettopp derfor er det også verdens mest underholdende fotballiga å følge.

1. Manchester City

• Vinnerodds: 4.00
• Tabellplassering i fjor: 2

Manchester City har ikke vunnet Premier League de to siste sesongene. Etter fire strake ligatitler og seks titler på sju år kom Manchester City ned på jorda med en tredjeplass i 2024/25.

Forrige sesong rykket de et hakk opp til en andreplass bak Arsenal og spørsmålet er hvordan de nå takler tiden etter Pep.

Pep Guardiola takket nemlig for seg etter ti år ved roret, men Manchester City har valgt en trener som kjenner klubben svært godt. Enzo Maresca var assistent under Guardiolas historiske trippelsesong i 2022/23 før han ledet Leicester til opprykk fra Championship og senere vant både UEFA Conference League og klubb-VM med Chelsea. Nå er italieneren tilbake på Etihad – denne gangen som hovedtrener. Faktisk tror jeg han kan bli et friskt pust som leder laget tilbake til seriegull i sin første sesong ved spakene.

Guardiola rakk å  starte fornyelsen av spillerstallen. Semenyo, Aït-Nouri, Cherki og Reijnders kom alle inn, og i sommer har City fortsatt satsingen med gigantkjøpet av Elliot Anderson fra Nottingham Forest.

Med vår egen Erling Braut Haaland på topp mener jeg de har et lag som kommer til å utfordre Arsenal om gullet den kommende sesongen. Spørsmålet er først og fremst hvor raskt Maresca klarer å sette sitt eget preg på laget uten at City mister den stabiliteten Guardiola bygget opp gjennom et tiår.

Maresca viste både med Leicester og Chelsea at han kan skape resultater raskt og jeg fristes såpass av 4.00 i vinnerodds at jeg plasserer dem aller øverst.

Mange spørsmål rundt lagsammensettingen

Det største spørsmålet rundt Manchester City er hvordan Maresca håndterer alle stjernene og hvordan han setter sammen puslebrikkene. Mange rykter skal ha det til at han ønsker en sentrallinje med Gvardiol, Foden og Haaland, men for de som spiller Fantasy (FPL) hadde jeg ikke stolt blindt på at Foden spiller fast. Med spillere som Rodri (skadet og Real-rykter), Semenyo, Anderson, Foden, Cherki, Reijnders og Doku i midtbaneleddet sier jeg bare lykke til.

Det sier samtidig noe om spillertroppen til Manchester City. Klarer Maresca å finne den perfekte balansen og samtidig rotere spillergruppen på en god måte, står ikke City noe tilbake for Arsenal når det kommer til bredden i troppen.

Toppscorer igjen?

Erling Braut Haaland hadde, til ham å være, en relativt beskjeden sesong i fjor. Likevel ble nordmannen toppscorer i Premier League med 27 mål – fem foran Igor Thiago på andreplass. Haaland fulgte dessuten opp med et strålende VM der han scoret sju mål på fem kamper. Kommer Haaland skadefri og sulten til seriestart, har Manchester City fortsatt en av verdens beste målscorere i laget.

Under Guardiola hadde City ofte en tendens til å spille seg i form utover sesongen, men med nivået i toppen av Premier League tror jeg de må være med helt fra start denne gangen.

De 115 tiltalepunktene henger fortsatt over klubben, men siden det fortsatt ikke foreligger noen endelig avgjørelse velger jeg å se bort fra den saken i dette tabelltipset. Først når en endelig dom foreligger, gir det mening å vurdere hvilke konsekvenser den eventuelt får.

Jeg tror Enzo Maresca er rett mann til å ta stafettpinnen videre etter Guardiola. Han kjenner klubben, kjenner kulturen og har allerede vist med både Leicester og Chelsea at han kan skape resultater raskt.

Konkurransen om plassene er enorm, men jeg tror Maresca får alle stjernene til å dra i samme retning.

Nettopp derfor tror jeg Manchester City tar tilbake Premier League-tittelen i 2026/27.

Manchester Citys overganger

Inn

• Elliot Anderson (Nottingham Forest) – ca. £116 mill. (klubbrekord)
• Jeremy Monga (Leicester) – ca. £10 mill + bonuser
• Pierce Charles (Sheffield Wednesday) – ca. £3 mill. + bonuser – lånt ut til QPR
• Mathys Detourbet (Troyes) – ca. £21,5 mill. – lånt ut til Monaco

Ut

• Bernardo Silva (Real Madrid)
• Manuel Akanji (Inter)
• Nathan Aké (Fenerbahçe)
• John Stones (frigitt)

Sterkt linket inn

• Ayyoub Bouaddi (Lille)

Sterkt linket ut

• Rodri (Real Madrid)
• Jack Grealish (Atlético Madrid / Everton / Aston Villa / Al-Hilal)

Tilbake til toppen

2. Arsenal

• Vinnerodds: 2.60
• Tabellplassering i fjor: 1

Arsenal var lenge et «nesten lag» og presset var enormt på Mikel Arteta. Andreplasser er utvilsomt bra, men med investeringene og pengebruken over flere år er jeg ganske sikker på at fjorårets gull kom i grevens tid og reddet jobben til Arteta.

Spillerstallen til Arsenal er kanskje den dypeste i Premier League og det er vanskelig å argumentere imot favorittstempelet foran den nye sesongen. Arsenal er en klubb som forventes å kjempe om titler i alle turneringer de deltar i. I tillegg til at de vant Premier League var de også i finalen av både Champions League og Carabao Cup. Det understreker hvor viktig bredde i troppen er når et lag skal kjempe om titler på flere fronter. Nettopp det har Arteta til de grader bygget opp gjennom sin tid i Arsenal.

London-klubben har allerede forsterket troppen med Meslier, Hincapié (lån gjort permanent) og Christos Tzolis, samtidig som klubben fortsatt jobber med ytterligere forsterkninger før overgangsvinduet stenger. Sterkest på ryktebørsen er Newcastle-kaptein Bruno Guimarães. Kommer brasilianeren til Emirates vil Arsenal få enda større bredde og kvalitet sentralt på midtbanen. I tillegg ryktes det også til en annen brasse, nemlig Vinicius jr. fra Real Madrid.

Skulle alle brikker falle på plass, og de får på plass både Guimarães og Vinicius jr., endrer jeg tabelltipset og flytter de opp på førsteplass, men jeg har vondt for å se at de klarer å lande Vinicius jr.

Spennende nysignering

Christos Tzolis har kommet inn som erstatter for Trossard som er solgt. Tzolis sto for vanvittige 17 mål og 23 assists for Club Brugge i fjor, og det blir spennende å se hvordan han takler overgangen til Premier League. Arteta har uttalt at han er hentet for å konkurrere om en plass på venstrekanten.

Oppsummert synes jeg fortsatt de er sårbare på spissplass. Viktor Gyökeres avsluttet debutsesongen sterkt og scoret mange mål, men var samtidig mer ujevn enn mange hadde forventet gjennom store deler av sesongen.

Kan han ta ytterligere steg denne sesongen? Bak ham har de Gabriel Jesus og Kai Haverts, men begge er svært skadeutsatt, så skal man pirke på spillerstallen vil jeg si de har mest å hente i angrep.

I forsvar må de starte sesongen uten Saliba og Timber, men de har bred dekning og bør takle fraværene godt.

Så er det verdt å merke seg at Arsenal hadde mange spillere som gikk langt i VM og som derfor kanskje ikke er 100 prosent klare allerede fra seriestart. Får de inn Guimarães fra Newcastle blir det også spennende å se hvordan Arteta mønstrer midtbaneleddet. Ikke minst om Martin Ødegaard kan få en skadefri sesong og slå tilbake etter et par, til han å være, middelmådige sesonger i Arsenal-drakta.

Det er vanskelig å skille topplagene, men jeg tror Arsenal må ta steget ned og ender på andreplass i 2026/27.

Arsenals overganger

Inn

• Illan Meslier (Leeds) – gratis
• Piero Hincapié (Bayer Leverkusen) – ca. £34,5 mill.
• Christos Tzolis (Club Brugge) – ca. £34 mill.

På vei inn

• Bruno Guimarães (Newcastle) – ca. £75 mill. (klubbene enige, medisinsk test ventes)

Ut

• Leandro Trossard (Beşiktaş)
• Jakub Kiwior (Porto)
• Karl Hein (Werder Bremen)

Fortsatt linket

• Vinícius Júnior (Real Madrid)

Tilbake til toppen

3. Manchester United

• Vinnerodds: 7.50
• Tabellplassering i fjor: 3

Manchester United var en av de største positive overraskelsene i Premier League forrige sesong. Før seriestart sto de til hele 50.00 i vinnerodds, men de røde djevlene trosset alle forventninger og tok en sterk tredjeplass. Ett år senere er vinneroddsen helt nede i 7.50. Få lag har hatt en tydeligere utviklingskurve enn Manchester United det siste året.

Den store snuoperasjonen kom etter at Michael Carrick tok over stafettpinnen etter Ruben Amorim. Spillerne responderte umiddelbart på den tidligere United-spillerens filosofi, og laget var blant Premier Leagues beste gjennom siste halvdel av sesongen. Den sterke avslutningen var også nok til at Carrick fikk managerjobben på permanent basis.

Foran den nye sesongen er forventningene betydelig høyere. Bookmakerne regner igjen Manchester United som en seriøs utfordrer i toppen av Premier League, og mye tyder på at utviklingen under Carrick bare har så vidt begynt. Den tidligere United-spilleren har på kort tid skapt et lag med en tydelig identitet, og selv om de fortsatt mangler stabiliteten Manchester City og Arsenal har vist over flere sesonger, peker utviklingen utvilsomt i riktig retning. Troen er nå så stor at mange av klubbens egne fans mener de kan kjempe om ligagullet allerede denne sesongen.

Forrige sommers overgangsvindu kan allerede vise seg å bli et av klubbens beste på mange år. Bryan Mbeumo, Matheus Cunha, Benjamin Šeško og Senne Lammens traff alle blink, og i sommer har United fortsatt satsingen med blant andre Youri Tielemans og Andrey Santos.

Tielemans er en spiller jeg tror vil passe perfekt inn i United-laget, og den belgiske landslagskapteinen kan fort bli en åpenbaring denne sesongen.

Ligaens mest spennende offensiv?

Manchester United har kanskje den mest komplette offensive spillergruppen de har hatt siden Sir Alex Fergusons tid i sjefsstolen. Bruno Fernandes er fortsatt lagets ubestridte leder, mens spillere som Mbeumo, Cunha, Šeško og Amad Diallo gir Carrick en rekke ulike offensive kvaliteter.

Bruno er fortsatt alfa og omega i dette laget. Kapteinen satte Premier League-rekord med hele 24 assists i fjor. Han styrer tempoet, tar dødballene og er spilleren resten av laget stoler på. Får han en skadefri sesong, tror jeg han igjen blir en av Premier Leagues aller beste spillere.

Tielemans kan samtidig bli den usynlige nøkkelspilleren. Han kommer neppe til å score flest mål eller levere flest assists, men jeg tror han blir mannen som binder sammen laget og løfter nivået på spillerne rundt seg. Det er mulig jeg overvurderer ham, men personlig mener jeg belgieren er kraftig undervurdert. Rett og slett en klassespiller.

Kan de utfordre om tittelen?

Manchester United har tatt store steg, men det finnes fortsatt noen spørsmål. Forsvaret har vært skadeplaget over flere sesonger, og spesielt Luke Shaw og Lisandro Martínez har en stygg skadehistorikk. Shaw spilte nesten alle kampene i fjor og starter nok på venstrebacken, men to sesonger på rad uten alvorlig skade? Jeg har nesten vondt for å tro det. Nettopp derfor ryktes det at Carrick nå ser etter en ny venstreback som kan konkurrere med Shaw om plassen. Sterkest på den ryktebørsen er Lewis Hall fra Newcastle.

I tillegg er De Ligt fortsatt ute en stund, så spørsmålet er om bredden i forsvaret er god nok når klubben igjen skal spille Champions League og kampprogrammet krever sitt av spillerne.

Det blir nemlig spennende å se hvordan Carrick håndterer belastningen med Champions League i tillegg til Premier League. Troppen er blitt betydelig bredere, men denne sesongen blir en helt annen test enn den forrige der de i tillegg røyk tidlig ut av de hjemlige cupene som ga vesentlig mindre belastning på spillergruppen.

Likevel tror jeg Manchester United tar ytterligere steg denne sesongen. De har en av ligaens mest spennende offensive spillergrupper, en manager som ser ut til å få stadig større gjennomslag for spillestilen sin og en spillerstall som virker bedre balansert enn på mange år.

Jeg tror ikke det holder helt til ligagull, men jeg tror Manchester United forsvarer tredjeplassen og blir laget som presser Arsenal og Manchester City hardest gjennom store deler av sesongen.

Manchester Uniteds overganger

Inn

• Youri Tielemans (Aston Villa) – ca. £35 mill.
• Andrey Santos (Chelsea) – ca. £50 mill.
• Karl Darlow (Leeds) – gratis

Sterkt linket inn

• Aurélien Tchouaméni (Real Madrid)
• Ollie Watkins (Aston Villa)
• Lewis Hall (Newcastle)
• Carlos Baleba (Brighton)

Ut

• Casemiro (Inter Miami)

Sterkt linket ut

• Joshua Zirkzee (Juventus)
• Manuel Ugarte (framtiden fortsatt usikker)

Tilbake til toppen

4. Chelsea

• Vinnerodds: 10.00
• Tabellplassering i fjor: 10

Chelsea var en av Premier Leagues største skuffelser forrige sesong. Etter enorme investeringer endte London-klubben helt nede på tiendeplass, og det betyr at de står uten europacup denne sesongen. Det kan neppe beskrives som annet enn en nitrist prestasjon.

Samtidig kan det faktisk vise seg å bli en stor fordel i den kommende sesongen.

Mens flere av de største rivalene skal kombinere Premier League med Champions League, kan Chelsea bruke all energi på serien og de hjemlige cupene. Manchester United viste forrige sesong hvor mye et lag kan tjene på færre kamper, mer restitusjon og bedre tid på treningsfeltet.

Chelsea har en spillerstall som er god nok til å kjempe om topp fire. Jeg blir heller ikke overrasket dersom de ender enda høyere, men foreløpig lander de på fjerdeplass i mitt tabelltips.

Alonso får en drømmeoppgave

Xabi Alonso overtar et Chelsea-lag som har vært preget av stadige managerskifter og manglende kontinuitet. Oppgaven er utvilsomt krevende, men spanjolen har allerede vist i Bayer Leverkusen at han kan bygge et kollektiv der spillerne kjenner rollene sine og drar i samme retning.

Han kjenner også Premier League godt fra tiden som Liverpool-spiller, og med færre kamper enn de fleste konkurrentene får han langt bedre tid til å implementere spillestilen sin enn mange nye managere normalt gjør. At Chelsea står utenfor Europa tror jeg blir helt avgjørende for om Alonso skal lykkes i den krevende jobben han står overfor.

Palmer og Rogers

Cole Palmer fikk en skuffende fjorårssesong preget av skader og kom heller ikke med i Englands VM-tropp. Jeg har allerede vært inne på fordelen ved å stå utenfor Europa, og når Palmer i tillegg fikk en ufrivillig pause etter å ha blitt vraket til Englands VM-tropp, tror jeg Chelsea får enda et lite fortrinn inn mot sesongstart. Palmer bør nå være uthvilt, skadefri og uhyre motivert for å vise at han burde vært i den VM-troppen. Jeg tror også han slår brutalt tilbake etter fjorårets skuffende prestasjoner og skadeforfulgte sesong.

Samtidig har Chelsea hentet Morgan Rogers fra Aston Villa i en av sommerens største overganger. Han kombinerer fysikk, fart og potensial for mange målpoeng, og jeg tror han går rett inn i Alonsos førsteellever.

Får vi se Cole Palmer i god, gammel storform, samtidig som Rogers lever opp til forventningene – ja, da har Chelsea fort en av ligaens mest spennende offensive duoer.

Bredde over hele banen

Chelsea har igjen vært svært aktive på overgangsmarkedet.

Maxence Lacroix skal styrke forsvaret, Morgan Rogers kan bli sommerens store signering, mens Danny Welbeck, Valentín Barco og Nicolas Jackson (dersom han ikke lånes ut) gir Alonso enda flere alternativer offensivt. Jeg vil også trekke frem vingbacken Marco Palestra, som passer svært godt inn i spillestilen Alonso ønsker å bygge opp.

Plutselig har Chelsea en bredde få klubber kan matche. Kvaliteten er massiv over hele banen. Utfordringen blir å sette sammen den riktige elleveren og samtidig holde alle fornøyde gjennom en lang sesong.

Sesongens store joker?

Chelsea er kanskje laget jeg er mest usikker på før sesongen.

På papiret har de kvalitet nok til å kjempe om Champions League-plassene. Samtidig kommer de fra en katastrofal tiendeplass, har fått enda en ny manager som skal bygge opp en ny identitet.

Likevel tror jeg fraværet av europacup kan bli deres største styrke. Alonso får mer tid på treningsfeltet enn konkurrentene, Palmer virker revansjesugen og spillerstallen er både bred og talentfull. Sånn sett tror jeg Alonso er en perfekt mann for jobben.

Jeg blir ikke overrasket om Chelsea ender helt oppe på tredjeplass. Likevel er konkurransen beinhard og etter nøye vurdering lander jeg altså på en fjerdeplass. Det er da verdt å merke seg at jeg tipper dem foran Liverpool og inne i topp 4 som gir garantert plass i Champions League.

Chelseas overganger

Inn

• Morgan Rogers (Aston Villa) – £117 millioner
• Maxence Lacroix (Crystal Palace) – ca. £52 millioner
• Marco Palestra (Atalanta) – ca. £48 millioner
• Geovany Quenda (Sporting)
• Danny Welbeck (Brighton)
• Jordan Henderson (Brentford) – gratis
• Valentín Barco (tilbake etter lån i Strasbourg)
• Nicolas Jackson (tilbake etter lån i Bayern München)

Ut

• Marc Cucurella (Real Madrid) – opptil £51,8 millioner
• Andrey Santos (Manchester United) – ca. £50 millioner
• Tyrique George (Everton)
• Trevor Chalobah (Como)

Sterkt linket ut

• Axel Disasi (AC Milan / Roma)
• Benoît Badiashile (Napoli)

Tilbake til toppen

5. Liverpool

• Vinnerodds: 6.00
• Tabellplassering i fjor: 4

Liverpool går inn i en ny epoke. Etter ni fantastiske år forlot Mohamed Salah klubben ved sesongslutt, og plutselig må Liverpool finne en ny identitet uten spilleren som har vært klubbens store bærebjelke gjennom nesten et tiår.

Samtidig fikk Arne Slot sparken etter en skuffende sesong, og Bournemouth-suksessen Andoni Iraola har fått ansvaret med å lede Liverpool tilbake til toppen.

Iraola overtar en spillerstall med enorme kvaliteter, men også flere ubesvarte spørsmål etter fjorårets storsatsing på overgangsmarkedet. Florian Wirtz, Alexander Isak, Jeremie Frimpong og Milos Kerkez kom alle inn med enorme forventninger. Ingen av dem klarte imidlertid å innfri fullt ut, og de var alle med på en sesong som til slutt kostet Arne Slot jobben.

Isak gikk glipp av sesongoppkjøringen i fjor og ble dessuten langtidsskadet, noe som ødela store deler av debutsesongen. Nå stiller svensken endelig skadefri og kan bli en nøkkelspiller dersom Liverpool skal melde seg på i gullkampen. Samtidig passer det ekstra dårlig at Hugo Ekitiké fortsatt er ute med skade. Med både Premier League og Champions League på programmet blir det avgjørende at Iraola finner gode rotasjonsløsninger for å holde Isak skadefri gjennom hele sesongen. Belastningen er stikkordet for svensken sin del.

I sommer har klubben hentet midtstopperen Jérémy Jacquet som erstatter for Konaté, som har forlatt klubben. Samtidig jobber klubben hardt for å sikre seg Bradley Barcola fra Paris Saint-Germain. Franskmannen er et av de heteste navnene på overgangsmarkedet og ses på som en mulig erstatter for Salah. Slår de kloa i Barcola vil det være en av sommerens største overganger og en signering som virkelig viser at Liverpool mener alvor. Med Barcola på plass er det mulig Liverpool også ville vært høyere på mitt tabelltips enn femteplass.

Wirtz må ta styringen

Den kanskje viktigste nyheten fra preseason er at Iraola ønsker å bruke Florian Wirtz i hans favorittrolle som offensiv midtbanespiller bak Alexander Isak. Det er en rolle mange mener passer tyskeren langt bedre enn posisjonen han ofte hadde forrige sesong. Får Liverpool den versjonen av Wirtz vi så i Bayer Leverkusen, kan han bli en av Premier Leagues aller beste spillere.

Samtidig blir det spennende å se hvordan Dominik Szoboszlai takler en enda større lederrolle etter Salahs avgang. Ungareren har kvalitetene til å bli en av lagets viktigste spillere, og han blir en svært sentral brikke dersom Liverpool skal lykkes den kommende sesongen.

Mange spørsmål

At Alexander Isak starter sesongen skadefri er et stort pluss for Liverpool. Samtidig gjør skaden til Hugo Ekitiké at belastningen på svensken fort kan bli stor dersom Liverpool igjen skal kjempe på flere fronter.

Bakover i banen blir det også interessant å følge utviklingen. Virgil van Dijk fortsetter som leder i midtforsvaret, mens Jacquet er hentet inn som erstatter for Konaté. På backene forventes det samtidig langt mer av Frimpong og Kerkez etter debutsesonger som ikke helt innfridde de høye forventningene.

Jeg er dog bekymret over dekningen defensivt. Szoboszlai spilte flere ganger høyreback i fjor og hva gjør de dersom en av stopperne blir alvorlig skadet? Bak dem har de kun unggutter som knapt har erfaring fra dette nivået. Over en hel sesong kan det bite dem ordentlig i tåa. Om det er en kalkulert risiko eller ikke skal være usagt, men personlig mener jeg de må forsterke ytterligere på stopperplass.

En ny identitet

Liverpool har fortsatt en spillerstall som er god nok til å slå alle lag i Premier League, men jeg synes de står foran flere ubesvarte spørsmål enn Manchester City, Arsenal og kanskje også Manchester United. Ny manager, en ny offensiv struktur uten Salah og flere nøkkelspillere som må løfte seg, gjør at jeg tror de trenger litt tid.

Jeg synes heller ikke bredden i troppen matcher det Manchester City og Arsenal kan stille med, og det kan bli avgjørende utover en lang sesong der klubbene ønsker å hevde seg på flere fronter – ikke minst i Champions League.

Oppsummert tror jeg Liverpool må nøye seg med en skuffende femteplass, og nok en gang bli slått av sine argeste rivaler i Manchester United.

Liverpools overganger

Inn

• Jérémy Jacquet (Rennes) – rundt £55 millioner, opptil £60 millioner med bonuser
• Víctor Muñoz (Osasuna) – rundt £34,5 millioner

Ut

• Mohamed Salah (Trabzonspor) – fri overgang
• Andy Robertson (Tottenham) – fri overgang
• Ibrahima Konaté (Real Madrid) – fri overgang

Sterkt linket inn

• Bradley Barcola (Paris Saint-Germain) – Liverpool i aktive forhandlinger

Tilbake til toppen

6. Tottenham

• Vinnerodds: 19.00
• Tabellplassering i fjor: 17

Tottenham var nær ved å rykke ned forrige sesong. Klubben endte som nummer 17 i sesongen 2024/25 og de gjentok den svake prestasjonen i fjor ved nok en gang å bli nummer 17. Det er plassen over nedrykk og de sto faktisk i fare for nedrykk helt til aller siste seriekamp.

Roberto De Zerbi kom inn mot slutten av sesongen, og man kan trygt si at han kom inn i grevens tid. Under italieneren responderte spillerne direkte.

Resultatene kom umiddelbart. Ikke bare tok Tottenham de poengene de trengte for å berge plassen, men kanskje enda viktigere: Han fikk tilbake troen i spillergruppen. I hvert fall så det slik ut på banen der en samlet spillergruppe plutselig blødde for drakta og kjempet livet av seg for å berge plassen for London-klubben.

Spørsmålet nå blir om den positive snuoperasjonen kan overføres gjennom en hel sesong. To strake 17. plasser er rett og slett katastrofe for en så stor klubb som Tottenham. Vi snakker tross alt om et lag som var i Champions League-finalen for ikke altfor mange år siden og som ble nummer fire, åtte og fem årene før de to 17. plassene.

Vinneren på overgangsmarkedet

Tottenham var hardt rammet av skader gjennom store deler av fjoråret. James Maddison, Lucas Bergvall, Destiny Udogie, Mohammed Kudus og Dominic Solanke mistet alle lange perioder, og det gjorde oppgaven nesten umulig for managerne som forsøkte å få laget på rett kurs.

Nå er de fleste nøkkelspillerne tilbake, samtidig som klubben har vært blant Premier Leagues mest aktive på overgangsmarkedet. Tottenham har hentet Sandro Tonali, Mateus Fernandes, Jan Paul van Hecke, Marcos Senesi, Andy Robertson og Martin Dúbravka. Det er signeringer som løfter både kvaliteten og bredden i troppen betydelig.

Hvor kommer pengene fra?

Mange har stilt spørsmål ved hvordan Tottenham har hatt råd til sommerens handlefest. Samtidig har Premier League innført et nytt økonomisk regelverk der de tidligere PSR-reglene er erstattet av blant annet Squad Cost Ratio (SCR). Tottenham har lenge vært regnet som en av ligaens mest veldrevne klubber, og det gir dem et langt bedre utgangspunkt enn mange konkurrenter når de først velger å investere tungt på overgangsmarkedet.

Sommerens transfersvindu markerer et tydelig skifte i klubbens strategi og personlig gleder jeg meg enormt til den kommende sesongen. Overgangene denne sommeren gjør at jeg går fra å se Tottenham som et lag på nedre halvdel til å plassere dem rett inn blant de seks beste. Det er muligens en hårete spådom, men de har nå både treneren og spillerne til å klare det.

Kamp om plassene over hele banen

Konkurransen om plassene er plutselig blitt enorm.

I midtforsvaret kjemper Van de Ven, Van Hecke og Senesi om to plasser. På backene har De Zerbi alternativer som Pedro Porro, Andy Robertson, Destiny Udogie og Djed Spence. På midtbanen kommer Tonali og Mateus Fernandes inn i en lagdel som allerede inneholder Kudus, Maddison, Gallagher, Tel og Bergvall (ryktes bort).

Offensivt har Spurs også langt flere strenger å spille på dersom de for en gang skyld unngår for mange skader på sentrale spillere. Solanke ser også frisk og rask ut igjen og gir dermed Richarlison konkurranse i angrepsrekka.

Og nå har jeg ikke en gang nevnt verken Bentacur, Kulusevski, Odobert eller Xavi.

Spørsmålet er derfor ikke om Tottenham har nok kvalitet. Det er om De Zerbi klarer å sette sammen den riktige elleveren og samtidig rotere en stor spillergruppe uten at stjernene blir misfornøyde.

Historien viser også mange lag som feiler selv om de har kvaliteten individuelt. De Zerbis største oppgave blir derfor å skape et slagkraftig kollektiv av alle stjernespillerne han har til rådighet.

Fra tiden i Brighton fikk han frem et kollektiv der alle spillerne hadde klare arbeidsoppgaver og dro i samme retning. Personlig er jeg derfor sterk i troen på at han kan klare det også i Tottenham, der supporterne har vært sultefôret på suksess i mange år.

Kan bli sesongens overraskelse

Jeg synes Tottenham er et av de vanskeligste lagene å plassere før sesongen.

På papiret har de en spillerstall som er god nok til å kjempe om Champions League-plassene. Samtidig er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Flere av nysigneringene skal drilles inn i laget samtidig, De Zerbi skal i tillegg implementere en ny spillestil og forventningene har økt voldsomt etter en sommer med investeringer i milliardklassen.

Jeg blir derfor ikke overrasket om Tottenham ender helt oppe på fjerdeplass.

Samtidig blir jeg heller ikke overrasket dersom de havner mellom åtte og ti på tabellen. Det sier egentlig alt om hvor vanskelig Spurs er å spå.

Foreløpig lander jeg på en sjetteplass. Jeg tror De Zerbi tar klubben flere steg i riktig retning og at to strake 17.-plasser raskt blir historie. Samtidig tror jeg fortsatt Tottenham mangler litt før de igjen er klare til å kjempe helt i toppen av Premier League.

Tottenhams overganger

Inn

• Sandro Tonali (Newcastle) – ca. £100 mill.
• Mateus Fernandes (West Ham) – ca. £85 mill.
• Jan Paul van Hecke (Brighton) – ca. £52 mill.
• Marcos Senesi (Bournemouth) – gratis
• Andy Robertson (Liverpool) – gratis
• Martin Dúbravka (Burnley) – gratis

Sterkt linket inn

• Savinho (Manchester City)
• Cody Gakpo (Liverpool) – Liverpool ønsker foreløpig ikke å selge

Ut

• Luka Vušković (Brighton) – ca. £46 mill.

Sterkt linket ut

• Manor Solomon (West Ham) – overgang virker nært forestående
• Lucas Bergvall (Newcastle / Nottingham Forest)

Tilbake til toppen

7. Aston Villa

• Vinnerodds: 29.00
• Tabellplassering i fjor: 5. plass

Unai Emery har vært en perfekt match for Aston Villa. Under hans tid som manager har Birmingham-klubben etablert seg som en av toppklubbene i Premier League, og de har jevnlig kvalifisert seg for Champions League. I fjor sikret han også nytt sølvtøy til premieskapet da Aston Villa gikk helt til topp i Europa League. For øvrig Emery sin femte Europa League tittel – mer enn noen annen manager i historien.

Ser vi på Premier League-plasseringene under Emery, er utviklingen også imponerende. Han tok Villa til en syvendeplass etter å ha overtatt klubben midtveis i 2022/23, fulgte opp med en fjerdeplass sesongen etter og løftet dem nok en gang til Champions League med en femteplass i fjor. Villa har med andre ord etablert seg helt i toppen av engelsk fotball.

Likevel er jeg nå mer usikker på Aston Villa enn på lenge. Emery kan tidvis trylle frem det ekstraordinære, men inngangen til denne sesongen blir trolig hans største fjell å bestige så langt i sin Villa-karriere.

Emerys vanskeligste sommer?

Villa har nemlig mistet flere sentrale spillere. Morgan Rogers er solgt til Chelsea for over en milliard kroner, Youri Tielemans har gått til Manchester United, mens Lucas Digne ryktes til PSG. I tillegg er Amadou Onana fortsatt skadet og langt unna et comeback. Om ikke dette er nok kobles Ollie Watkins til flere storklubber.

På toppen av dette skal de kombinere Premier League med Champions League. Slik troppen ser ut i dag, har jeg vanskelig for å se at ikke belastningen vil gå utover ligaprestasjonene – spesielt dersom de igjen tar seg til sluttspillet i verdens gjeveste fotballturnering.

Det er derfor ingen tilfeldighet at Aston Villa nå jobber intenst på overgangsmarkedet. João Gomes og Johan Manzambi er allerede hentet inn, Alejandro Garnacho kommer på lån fra Chelsea og klubben kobles fortsatt til flere spennende navn.

Det betyr at de fortsatt kan stille et slagkraftig lag, men jeg tror det skal mye til å erstatte Rogers og Tielemans. Samtidig blir det helt avgjørende at de klarer å beholde Ollie Watkins.

Trollmannen Emery

Med utgangspunkt i nåværende spillertropp og tapene av sentrale spillere tror jeg topp 5 blir mission impossible – selv med Unai Emery på sidelinjen. Det finnes grenser for hvor mye selv Emery kan trylle.

Han har dog en unik evne til å få spillergrupper til å prestere langt over forventningene. Gang på gang har han vist at han kan organisere lag, utvikle spillere og få maksimalt ut av ressursene han har til rådighet. Europa League-seirene gjennom karrieren er selvsagt et bevis på det, men kanskje enda viktigere er måten han har løftet Aston Villa fra et lag i midtsjiktet til en klubb som nå forventes å kjempe om Champions League-plasser hvert eneste år.

Det er derfor jeg fortsatt har stor respekt for Villa, selv om jeg synes spillerstallen ser betydelig svakere ut enn på samme tidspunkt i fjor.

For mange spørsmål

Jeg blir faktisk overrasket dersom Aston Villa ikke henter minst to eller tre spillere til før overgangsvinduet stenger. Spørsmålet er hvilke navn som kommer inn, og om de er gode nok til å gå rett inn og forsterke førsteelleveren.

Jeg tror Aston Villa kommer til å bli solide også denne sesongen, men jeg kan ikke annet enn å flytte de noen plasser ned med dagens tropp som utgangspunkt. Jeg tror også Champions League spill medfører ekstra slitasje på en litt for tynn spillergruppe. Nettopp derfor ender Aston Villa på en, til Emery å være, skuffende sjuende plass i mitt tabelltips.

Aston Villas overganger

Inn

• João Gomes (Wolverhampton) – ca. £38 mill.
• Johan Manzambi (Freiburg) – ca. £52 mill.
• Alejandro Garnacho (Chelsea) – lån med betinget kjøpsplikt

Ut

• Morgan Rogers (Chelsea)
• Youri Tielemans (Manchester United)
• Donyell Malen (Roma)

Sterkt linket inn

• Marc Bernal (Barcelona)
• Igor Paixão (Marseille)
• João Palhinha (Bayern München)

Sterkt linket ut

• Ollie Watkins
• Leon Bailey (Hull / Everton)

Tilbake til toppen

8. Brighton

• Vinnerodds: 126.00
• Plassering i fjor: 8. plass

Brighton har blitt nummer åtte to sesonger på rad. Det er ingen tilfeldighet. Klubben har etablert seg som et av Premier Leagues mest veldrevne lag og har samtidig perfeksjonert den såkalte Moneyball-modellen. De selger profiler for enorme summer, henter unge talenter og ser gang på gang ut til å finne erstattere før problemene oppstår. Det krever mye å hele tiden finne de rette talentene. Spillere som kan utvikle seg til å bli den neste store stjernen. Brighton har en usedvanlig nese for å klare akkurat det.

Fabian Hürzeler fulgte altså opp sin sterke debutsesong med nok en åttendeplass i fjor. Forskjellen er at plasseringen denne gangen også ga plass i  Conference League. Brighton har med andre ord etablert seg som en stabil klubb på øvre halvdel av Premier League. En posisjon jeg tror de beholder de neste sesongene.

Nok en sommer med utskiftninger

Som vanlig har Brighton sagt farvel til flere sentrale spillere. For Brighton er dette nærmest blitt normalen.

Danny Welbeck forlot klubben etter sin kanskje beste Premier League-sesong noensinne, mens Jan Paul van Hecke er solgt til Tottenham. Begge blir vanskelige å erstatte, selv om klubben nok en gang har vært tidlig ute med å hente unge, lovende og svært spennende spillere.

Særlig stilles det store forventninger til Luka Vušković. Den kroatiske midtstopperen omtales som et av Europas største stoppertalenter og kan vise seg å bli nok en fulltreffer for Brighton. I Fantasy Premier League-miljøet er han allerede en av de mest omtalte forsvarsspillerne foran sesongstarten.

Den virkelige testen

Jeg mener den største utfordringen ligger et helt annet sted enn på overgangsmarkedet.

Brighton har riktignok erfaring med europacup fra 2023/24-sesongen. Den gangen endte de på 11.-plass i Premier League etter en sesong preget av skader og den ekstra belastningen med Europa League. Nå venter en lignende utfordring. Conference League betyr igjen flere kamper, mer reising og mindre tid på treningsfeltet.

Brighton har hentet flere spennende spillere, men de følger fortsatt den samme modellen med unge utviklingsspillere. Historien tilsier at de ofte treffer blink, men akkurat nå er jeg usikker på om troppen er bred og rutinert nok til å håndtere belastningen på flere fronter.

Det interessante er at hele åtte engelske klubber skal spille europacup denne sesongen. Aston Villa, Bournemouth og Brighton står alle overfor den samme utfordringen, mens storklubbene normalt har en bredde i troppen som gjør det langt enklere å håndtere den nevnte belastningen.

Foreløpig dom

Jeg tror fortsatt Brighton blir et meget godt Premier League-lag. Samtidig er det vanskelig å overse at de falt til 11.-plass sist de kombinerte Premier League med europacup. På den andre siden har de mer erfaring og de bør ha dratt med seg gode erfaringer fra sist de spilte i Europa.

Klubben har også gang på gang vist at de klarer å erstatte sentrale spillere, utvikle nye profiler og fortsette fremgangen. Derfor tør jeg heller ikke å tippe dem langt ned på tabellen.

Jeg er kanskje hakket for positiv, men tipper at Brighton ender på sin tredje strake åttendeplass.

Brightons overganger

Inn

• Luka Vušković (Tottenham) – ca. £46 mill.
• Babis Kostoulas (Olympiakos) – ca. £34 mill.
• Pascal Struijk (Leeds United) – ca. £19 mill.
• Costinha (Olympiakos) – ca. £11 mill.
• Michael Svoboda (Venezia) – ca. £4 mill.
• Zadok Yohanna (AIK) – ca. £25 mill.

Ut

• Danny Welbeck → Chelsea
• Jan Paul van Hecke → Tottenham
• Adam Webster (kontrakt utløpt)
• Joel Veltman (kontrakt utløpt)
• Solly March (kontrakt utløpt)
• James Milner (lagt opp)
• Carl Rushworth → Coventry (permanent)

Tilbake til toppen

9. Brentford

• Vinnerodds: 201.00
• Tabellplassering i fjor: 9. plass

Brentford gjorde alle spådommer til skamme forrige sesong.

Før seriestart hadde klubben mistet Thomas Frank, Bryan Mbeumo, Yoane Wissa og Christian Nørgaard. De mistet med andre ord både mannen bak prosjektet (Frank) og store deler av ryggraden i laget.

Spådommene var derfor brutale: En kamp i bunnen av tabellen der flere også tippet dem på direkte nedrykk.

Fasiten: De negative spådommene ble latterliggjort.

Keith Andrews gikk fra rollen som dødballtrener til hovedtrener og ledet Brentford til en imponerende niendeplass. Conference League glapp til slutt bare på målforskjell, og selv om det var en stor skuffelse må sesongen likevel beskrives som en stor suksess.

Andrews besto den første testen

Keith Andrews kunne knapt fått en vanskeligere start som manager.

Likevel klarte han å videreføre mye av identiteten Thomas Frank bygget opp gjennom en årrekke. Brentford var fortsatt et av ligaens best organiserte lag, samtidig som nye profiler sto frem.

Den aller største profilen var Igor Thiago.

Brasilianeren fikk sitt definitive gjennombrudd med 22 ligamål og ble bare slått av Erling Braut Haaland (27 mål) i kampen om toppscorertittelen. Samtidig tok Mikkel Damsgaard ytterligere steg og var en av Premier Leagues mest kreative midtbanespillere gjennom store deler av sesongen.

Balansen i laget var god og spesielt hjemme på Gtech Community Stadium var Brentford bunnsolide og tapte svært få kamper.

Den vanskelige andresesongen?

Nå kommer den virkelige testen.

Motstanderne kjenner Keith Andrews langt bedre enn de gjorde for ett år siden. Forventningene er høyere, og Brentford går inn i sesongen uten overraskelsesmomentet de hadde i fjor.

Samtidig synes jeg spillerstallen fortsatt ser sterk ut.

Mamadou Sangaré er hentet inn for et rekordbeløp etter en imponerende sesong i Bundesliga, og det knyttes store forventninger til den kraftfulle midtbanespilleren. Han var blant Bundesliga-spillerne som leverte aller flest defensive bidrag (Defensive Contributions), og i Fantasy Premier League-miljøet omtales han allerede som et potensielt kupp.

Samtidig synes jeg Jaidon Anthony er en overgang som har fått overraskende lite oppmerksomhet. Kantspilleren leverte en sterk Premier League-sesong for Burnley i fjor og får nå muligheten i et Brentford-lag som har vært blant ligaens mest veldrevne de siste årene. Klarer Anthony å bygge videre på det han viste i Burnley, kan Brentford ha styrket både bredden og konkurransen i angrepsrekka ytterligere.

Kristoffer Ajer kommer trolig også til å få en viktig rolle fra sesongstart siden Sepp van den Berg er ute med skade. Ajer leverte et strålende verdensmesterskap for Norge og avsluttet dessuten fjoråret sterkt da han startet mange av kampene. Får han tillit fra start, tror jeg han kan spille seg til en fast plass og bli en bauta i forsvaret deres denne sesongen.

Foreløpig dom

Jeg tror Brentford blir et stabilt Premier League-lag også denne sesongen.

Keith Andrews skal gjennom den berømte andresesongen som manager, og historien viser at den ofte blir tøffere enn den første.

Samtidig synes jeg Brentford har en spillergruppe med langt mer kvalitet enn mange gir dem kreditt for. Thiago, Damsgaard, Schade og Sangaré gir laget et høyt toppnivå, og klarer de å holde nøkkelspillerne skadefrie, blir jeg ikke overrasket om de igjen blander seg inn i kampen om øvre halvdel av tabellen.

Samtidig kan Brentford profitere på at de ikke skal spille europacup. Bournemouth, Sunderland og Brighton får alle den krevende utfordringen med å kombinere Premier League og Europa. Det kan gi Brentford en fordel gjennom sesongen – og kanskje gjøre dem i stand til nok en gang å motbevise ekspertene. En ny niende plass føles faktisk ikke som utopi.

Brentfords overganger

Inn

• Mamadou Sangaré (Lens) – ca. £39 mill. (klubbrekord)
• Jaidon Anthony (Burnley)
• Callum Wilson (West Ham) – gratis
• Jannik Schuster (RB Salzburg) – ca. £12 mill.
• Joseph Wheeler-Henry (Chelsea)

Ut

• Jordan Henderson (Chelsea)
• Frank Onyeka (Coventry)
• Ryan Trevitt (Wigan)
• Matthew Cox (Barnet, lån)

Tilbake til toppen

10. Everton

• Vinnerodds: 201.00
• Plassering i fjor: 13. plass

David Moyes returnerte til Everton i januar 2025 da klubben befant seg like over nedrykksstreken. Han stabiliserte laget umiddelbart og la grunnlaget for en betydelig bedre 2025/26-sesong, der Everton til slutt endte på 13.-plass etter å ha vært med i kampen om øvre halvdel store deler av våren. Faktisk kjempet de en stund om kvalifisering til Europa også.

Moyes-faktoren

David Moyes ledet Everton fra 2002 til 2013 og gjorde klubben til en fast utfordrer om europaplassene. Under skotten tok Everton sin høyeste Premier League-plassering noensinne med en fjerdeplass i 2004/05. Han førte også klubben til tre strake sesonger med europacupspill og en FA-cupfinale i 2009.

Jeg tror fortsatt Moyes er en av Premier Leagues beste managere når det gjelder å få maksimalt ut av spillergruppen han har til rådighet, særlig i klubber med mer begrensede ressurser enn toppklubbene. Han ledet også West Ham til seier i Conference League, og jeg tror erfaringen, roen og den tydelige spillestilen hans gjør ham til en perfekt match for å føre Everton tilbake mot øvre halvdel av Premier League.

Mye avhenger av Ndiaye

Everton har fortsatt en rekke spillere som holder høy Premier League-klasse.

Jordan Pickford er Englands landslagskeeper og fortsatt en av ligaens beste målvakter. Jarrad Branthwaite og James Tarkowski danner en solid grunnmur bakover, mens James Garner, Kiernan Dewsbury-Hall og Iliman Ndiaye kan prege kamper når de er i form.

Samtidig finnes det noen spørsmål. Garner er ute med skade, og Ndiaye kobles fortsatt til Saudi-Arabia. Klarer Everton å beholde Ndiaye gjennom overgangsvinduet, tror jeg det blir vel så viktig som å hente en ny stjernespiller.

Kan ta steget opp

Everton har vært aktive på overgangsmarkedet uten å hente spillere på aller øverste hylle. Hayden Hackney, Merlin Röhl og Tyrique George tilfører likevel både kvalitet og bredde, samtidig som David Moyes fortsatt jakter ytterligere forsterkninger før overgangsvinduet stenger. Alistair Johnston og Barış Alper Yılmaz er blant navnene som fortsatt kobles til klubben.

Ny stadion

Hill Dickinson Stadium ga fansen en skikkelig boost i fjor. Og for en flott stadion de har fått, men Everton slet likevel med å bruke det til sin fordel. Klarer de å gjøre Hill Dickinson til et fort og ta flere poeng på hjemmebane, er det alene en faktor som kan sende dem flere plasser oppover på tabellen.

Foreløpig dom

Everton er igjen tippet rundt midten av tabellen, og det er vanskelig å være helt uenig. Samtidig synes jeg klubben har potensial til å kjempe om Europa om alle brikker faller deres vei.

Moyes vet nøyaktig hvordan han skal bygge et lag som er vanskelig å slå, og når jeg ser på navnene i Everton-troppen synes jeg de har mer kvalitet enn en 11.- eller 12.-plass tilsier.

Everton spiller kanskje ikke den vakreste fotballen, men de er eksperter på å bryte opp rytmen til motstanderen og de gjør ofte kampene litt «stygge» i stilen. Samtidig er det en stil som gjør Everton i stand til å skape trøbbel for alle, og det er også slik de ofte får med seg poeng mot antatt sterkere lag.

Mye avhenger selvsagt av hvordan overgangsvinduet avsluttes. Klarer de å beholde Ndiaye og samtidig hente inn én eller to forsterkninger til, ser jeg ingen grunn til at Everton ikke kan blande seg inn i kampen om de europeiske plassene. Mister de derimot sin kanskje viktigste offensive spiller uten å erstatte ham, blir oppgaven straks langt vanskeligere.

Oppsummert faller jeg ned på en mellomting: nemlig 10. plass.

Evertons overganger

Inn

• Hayden Hackney (Middlesbrough) – ca. £16,5 mill.
• Merlin Röhl (Freiburg) – ca. £20 mill.
• Tyrique George (Chelsea)

Ut

• Seamus Coleman (frigitt)
• Frankie Okoronkwo (Doncaster)
• Isaac Heath (Cambridge United)

Sterkt linket inn

• Christian Nørgaard (Arsenal) – overgang virker nært forestående
• Alistair Johnston (Celtic)
• Barış Alper Yılmaz (Galatasaray)
• Ethan Wheatley (Manchester United)

Sterkt linket ut

• Iliman Ndiaye (Al-Hilal / Tottenham / Arsenal / Manchester United)
• Tim Iroegbunam (flere klubber viser interesse)

Tilbake til toppen

11. Bournemouth

• Vinnerodds: 151.00
• Plassering i fjor: 6. plass

Bournemouth er kanskje klubben som har motbevist flest eksperter de siste årene.

Foran forrige sesong mistet de store deler av den faste forsvarsrekka, og mange trodde de ville få en tung sesong. I stedet leverte Andoni Iraola klubbens beste Premier League-sesong noensinne og sikret europacupspill.

Den bedriften skal ikke undervurderes. Rett og slett en knallsterk prestasjon. Ikke minst når man også legger til grunn at de mistet Semenyo til Manchester City underveis i sesongen.

Bournemouth gikk faktisk ubeseiret gjennom store deler av vårsesongen og tapte knapt en ligakamp fra midten av desember og helt frem mot sesongavslutningen. Det sier mye om jobben Iraola gjorde på Vitality Stadium.

En ny æra

Denne sommeren er det imidlertid en annen utfordring som venter.

Andoni Iraola har nenlig forlatt klubben til fordel for Liverpool, og Bournemouth har valgt den tidligere Borussia Dortmund- og RB Leipzig-manageren Marco Rose som arvtaker. Det er en trener med en imponerende CV, men det blir likevel en formidabel oppgave å hoppe etter Wirkola. Iraola løftet Bournemouth til klubbens beste Premier League-sesong noensinne og det virket som han ga spillerne en trygghet som er sjelden å se i dagens toppfotball.

Samtidig har Bournemouth mistet forsvarsbautaen Marcos Senesi til Tottenham. Selv om António Silva er hentet inn som erstatter, blir det spennende å se hvor raskt portugiseren finner seg til rette i Premier League.

Europa kan bli den største utfordringen

Kvaliteten i spillerstallen er fortsatt formidabel, men den kommende sesongen byr likevel på en ny utfordring man tidligere ikke har stått ovenfor i Bournemouth-systemet. Nemlig spill i Europa.

Det handler om belastningen.

Bournemouth skal kombinere Premier League med europacup for første gang i klubbens historie. Flere lag har erfart hvor krevende den overgangen kan være, og plutselig skal en relativt liten tropp håndtere kamper på flere fronter gjennom store deler av sesongen.

Det blir en helt annen hverdag enn den Iraola og Bournemouth hadde forrige sesong.

Kan overraske igjen

Likevel synes jeg det er vanskelig å avskrive Bournemouth.

Klubben har gang på gang vist en imponerende evne til å erstatte spillere og fortsette utviklingen. De jobber svært godt på overgangsmarkedet, rekrutterer unge spillere med stort potensial og virker sjelden å la seg stresse av omverdenens forventninger.

Kanskje er det nettopp derfor Bournemouth så ofte ender høyere på tabellen enn ekspertene spår.

Jeg tror Bournemouth blir litt svakere enn forrige sesong. Ikke nødvendigvis fordi spillerstallen er dårligere, men fordi tapet av Iraola blir stort og fordi europacupspill vil stille helt nye krav til både spillergruppen og den nye manageren. Det er heller ingen ideell start for en ny manager. Europacup betyr færre treningsøkter og mindre tid til å implementere en ny spillestil.

Likevel tror jeg de igjen blir et vanskelig lag å møte. De går ofte under radaren, spiller uten det største presset og har de siste årene vist at de trives aller best når omgivelsene tviler på dem.

Jeg tror det blir svært jevnt mellom nummer åtte og 11-12 på tabellen. Det er mulig jeg bommer, men jeg tror den nye hverdagen som møter dem gjør at de faller til rett under midten av tabellen.

Bournemouths overganger

Inn

• António Silva (Benfica) – ca. £26 mill.
• Álvaro Rodríguez (Elche) – ca. £21,5 mill.

Ut

• Marcos Senesi (Tottenham)
• Andoni Iraola (Liverpool, manager)
• Hamed Traorè (Marseille)
• Luis Sinisterra (Cruzeiro)

Tilbake til toppen

12. Leeds United

• Vinnerodds: 751.00
• Tabellplassering i fjor: 14

Leeds United er etter min mening en av klubbene som hører hjemme i Premier League. Historien er enorm, supporterkulturen blant de aller sterkeste i England og Elland Road er fortsatt et av stadionene motstanderne frykter mest.

Mange norske fotballsupportere fikk også et nært forhold til klubben under storhetstiden på 1970-tallet og den imponerende perioden rundt årtusenskiftet, da Leeds blant annet spilte semifinale i Champions League.

Deretter fulgte den brutale nedturen. Økonomiske problemer sendte klubben nedover i divisjonssystemet, og det tok over 20 år før Leeds igjen rykket opp til øverste nivå. Nå føles det imidlertid som klubben endelig er på riktig vei igjen.

Daniel Farke har gradvis satt sitt preg på laget. Leeds ønsker å spille offensiv fotball, presse høyt og dominere kamper med ballen også mot sterke motstandere. Samtidig har de blitt langt mer stabile enn tidligere.

Sterke på hjemmebane

Leeds var enorme i opprykkssesongen fra Championship. De landet på 100 poeng og scoret imponerende 95 mål. Hjemme på Elland Road var de fantastiske.

Leeds tok hele 58 av 69 mulige poeng på hjemmebane. Jeg synes de fulgte bra opp også i fjorårets Premier League. De fikk 9-5-5, noe som var tiende beste hjemmestatistikk.

Den store forskjellen lå på bortebane. Der vant Leeds bare to kamper og hadde en av ligaens svakeste bortestatistikker. Klarer de å ta flere poeng på fremmed gress denne sesongen, finnes det et klart potensial for å klatre ytterligere på tabellen.

Kollektivet er den største styrken

Noe av det mest imponerende med Leeds er at laget ikke er avhengig av én enkelt stjernespiller. De fremstår først og fremst som et sterkt kollektiv.

Daniel Farke har gradvis satt sitt preg på laget. Leeds ønsker å spille offensiv fotball, presse høyt og dominere kamper med ballen også mot antatt sterkere motstandere. Samtidig har de blitt langt mer stabile enn tidligere.

Kan ta nye steg

Dersom Farke klarer å forbedre bortestatistikken og samtidig beholde den sterke hjemmeformen, ser jeg ingen grunn til at Leeds ikke kan kjempe om en plass blant de ti beste.

Det som likevel gjør det vanskelig å plassere dem er at midtsjiktet i Premier League er uhyre jevnt. Svært lite skiller lagene og det er ofte kun tilfeldigheter som skiller mellom fire, fem plasser.

Et par langtidsskader på nøkkelspillere og vipps kan en mulig topp 10 plassering i stedet bli en kamp helt i bunnen av tabellen. Det samme gjelder dersom bortekomplekset fra forrige sesong fortsetter.

Oppsummert synes jeg likevel at Leeds har tatt store steg de siste årene. Klubben virker langt bedre organisert enn tidligere, spillergruppen passer godt til måten Daniel Farke ønsker å spille på, og stemningen rundt klubben er mer positiv enn på lenge.

Derfor ender Leeds på 12.-plass i mitt tabelltips.

Leeds’ overganger

Inn (bekreftet)

• Harry Wilson (Fulham) – gratis
• Tarik Muharemović (Sassuolo) – ca. £34 mill.

Ut (bekreftet)

• Illan Meslier (frigitt)
• Pascal Struijk → Brighton
• Karl Darlow → Manchester United
• Jack Harrison → New England Revolution
• Isaac Schmidt → Young Boys
• Harry Gray → Sheffield Wednesday (lån)
• Max Wöber (kontrakt terminert)

Tilbake til toppen

13. Newcastle United

• Vinnerodds: 101.00
• Tabellplassering i fjor: 12

Newcastle var en av de største skuffelsene i Premier League forrige sesong.

Før seriestart sto de til 21.00 i vinnerodds, men fasiten ble en beskjeden tolvteplass. Ett år senere har oddsen skutt helt opp til 101.00. Det sier alt om hvor mye tro bookmakerne har mistet på Newcastle foran den kommende sesongen.

Jeg kan ikke annet enn å si meg enig. Faktisk tror jeg det kan bli enda tøffere for Newcastle denne sesongen. For alle som kjenner fotballkulturen i byen, er det lett å forstå hvor tung stemningen må være akkurat nå. Folk flest lever og ånder for laget sitt og derfor må det som nå skjer i klubben være rene marerittet.

Fra drøm til usikkerhet

Da Saudi-Arabias investeringsfond kjøpte Newcastle var det mange som trodde klubben raskt ville bli nye Manchester City.

Slik har det ikke blitt.

PSR-regelverket satte lenge en effektiv brems på pengebruken. Mens konkurrentene har forsterket troppene sine, har Newcastle gradvis mistet flere av sine største profiler. De har selvsagt bukt penger de også, men likevel mister de nå den ene profilen etter den andre.

Denne sommeren har vært brutal i så måte:

Anthony Gordon er allerede solgt til Barcelona. Sandro Tonali er solgt til Tottenham, og kaptein Bruno Guimarães ser ut til å nærme seg Arsenal. Samtidig har Eddie Howe valgt å takke for seg etter fem år som manager.

Vanskelig å være optimist

Det føles nesten som slutten på prosjektet Howe bygget opp. Det er ikke én overgang som bekymrer meg. Det er summen av dem. Newcastle risikerer å miste manageren og fire-fem av spillerne som har vært selve fundamentet i prosjektet hans de siste årene. Da hjelper det lite at klubben fortsatt har verdens rikeste eiere.

Det mest bekymringsfulle er kanskje at Newcastle foreløpig ikke har erstattet kvaliteten de har mistet.

Klubben fortsetter å satse på unge spillere med stort utviklingspotensial, men supporterne hadde trolig håpet på langt flere etablerte profiler etter en svært skuffende sesong. Det er bare to sesonger siden Newcastle vant Carabao Cup og brøt en trofétørke som hadde vart i flere tiår. I dag virker et nytt trofé plutselig som en fjern drøm.

Verdens rikeste eiere

Det spesielle med Newcastle er at klubben kanskje har verdens rikeste eiere.

Likevel er det vanskelig å se det igjen på spillerstallen. Nå skal jeg selvsagt ikke svartmale det helt. Det er fortsatt drøye to uker til seriestart og mye kan fortsatt skje på overgangsmarkedet.

De har riktignok hentet flere spennende unge spillere, men foreløpig ser jeg ingen signeringer som erstatter kvaliteten Newcastle har mistet. Kanskje blir jeg motbevist, men akkurat nå synes jeg spillerstallen ser betydelig svakere ut enn for ett år siden.

Blir de fortsatt forhindret fra å bruke store penger?

PSR-reglene er erstattet av et nytt økonomisk regelverk, men foreløpig ser det ikke ut som Newcastle kommer bedre ut i forhold til pengebruk. Jeg har ikke inngående kjennskap til hvilke muligheter som eventuelt finnes, men med betydelige inntekter etter sommerens spillersalg hadde jeg forventet at Newcastle var langt mer aktive på overgangsmarkedet – og da snakker jeg om større navn enn de som til nå er hentet. Det begynner virkelig å haste. Hvis ikke er jeg redd en plass på øvre halvdel er fullstendig utopi.

Foreløpig dom

Jeg synes Newcastle er på vei i feil retning.

Ny manager, flere tunge spillersalg og fortsatt mange ubesvarte spørsmål gjør at jeg har vanskelig for å se dem kjempe om Europa denne sesongen. Jeg vil faktisk trekke det så langt at selv en topp 10-plassering virker utenfor rekkevidde.

Det betyr heller ikke at de blir et bunnlag. Spillerstallen er fortsatt for god til det, men sammenlignet med lagene jeg har foran dem, mener jeg Newcastle ser svakere ut enn på lenge. Så får Newcastle-fansen håpe de neste ukene på overgangsmarkedet endrer bildet. Per i dag ser jeg imidlertid flere grunner til bekymring enn optimisme.

Newcastles overganger

Inn

• Lukas Hornicek (Braga) – ca. £26 mill.
• Ewen Jaouen (Reims) – ca. £20 mill.
• Sean Steur (Ajax) – ca. £23 mill.
• Bazoumana Touré (Hoffenheim) – ca. £43 mill.
• Aladji Bamba (Monaco) – ca. £30 mill.

Ut

• Anthony Gordon → Barcelona
• Sandro Tonali → Tottenham
• Eddie Howe (sluttet som manager)
• Kieran Trippier → Wolves
• Matt Targett → Hull
• Emil Krafth (kontrakt utløpt)

Sterkt linket ut

• Bruno Guimarães (Arsenal) – overgang nær fullføring
• Lewis Hall (Manchester United)
• Joelinton (flere klubber følger situasjonen)

Tilbake til toppen

14. Nottingham Forest

• Vinnerodds: 501.00
• Plassering i fjor: 17. plass

Nottingham Forest er kanskje Premier Leagues vanskeligste lag å spå.

For bare to sesonger siden kjempet de om en plass i Champions League. I fjor endte de helt nede på 17.-plass. Det sier egentlig alt om hvor uforutsigbar klubben har blitt under Evangelos Marinakis sitt eierskap.

Glasner mot kaoset

Oliver Glasner kommer inn med en CV de færreste managere utenfor toppklubbene kan vise til.

Europa League-tittel med Eintracht Frankfurt. FA-cup seier, Community Shield og Conference League-tittel med Crystal Palace. Gang på gang har østerrikeren vist at han kan få små og mellomstore klubber til å prestere langt over forventningene. Han er kjent for å være en trollmann i garderoben der uttrykket «tro kan flytte fjell» nærmest er blitt en del av filosofien hans.

Problemet er bare at han nå skal jobbe for en av Premier Leagues mest utålmodige klubbpresidenter.

Marinakis har gjort Nottingham kjent for stadige managerbytter og skiftende fotballfilosofier. Spørsmålet blir derfor ikke bare om Glasner lykkes, men om han faktisk får tiden han trenger til å sette sitt preg på laget.

Dette er en spillergruppe som har spilt for managere med svært ulike filosofier, der det tidvis har vært kaos og stor uro i gareroben.

Et kjempetap

Foruten Marinakis og en hverdag der man aldri vet hva som kommer, mener jeg det største problemet inn mot en ny sesong er salget av Elliot Anderson.

Han var en åpenbaring på Forests midtbane i fjor og fungerte som lagets stabilisator gjennom hele sesongen. Manchester City betalte en rekordsum for å hente ham, og det sier egentlig alt om nivået han leverte.

Samtidig har salget gitt Nottingham enorme økonomiske muskler. Spørsmålet er nå om klubben klarer å omsette pengene i riktig kvalitet. Lucas Bergvall og Tijjani Reijnders er blant navnene som kobles til Forest, og lykkes de med minst én av de overgangene, vil mye av hullet etter Anderson kunne tettes.

Samtidig lever usikkerheten rundt Morgan Gibbs-White videre. Han leverte en vanvittig sterk fjorårssesong og er i mine øyne klubbens klart beste spiller. Det var derfor overraskende at han ble vraket til Englands VM-tropp, men for Nottingham sin del kan vrakingen faktisk være gull verdt.

Han vil nå være helt uthvilt og klar til sesongstart. Klarer Forest å beholde ham, tror jeg det blir minst like viktig som enhver ny signering.

Forsvinner også Gibbs-White, vil klubben ha mistet sine to største bærebjelker og det alene kan være forskjellen på en plass på øvre halvdel av tabellen eller en kamp for å overleve. Etter salget av Elliot Anderson har de rett og slett ikke råd til å miste Gibbs-White.

Alt eller ingenting

Når jeg ser på spillerstallen synes jeg faktisk Nottingham har kvalitet nok til å kjempe om topp ti (hvis de beholder Gibbs-White).

Problemet er at kvalitet alene sjelden har vært nok i denne klubben. Stadige managerskifter, ulike spillestiler og lite kontinuitet har gjort Nottingham til et lag som kan se ut som en europakandidat den ene sesongen og et nedrykkslag den neste.

Foreløpig tror jeg Oliver Glasner er den riktige mannen til å lede laget fremover. Jeg er bare langt mindre sikker på om omgivelsene rundt ham lar ham gjøre jobben. Marinakis er klin kokos, så personlig er jeg overrasket over at Glasner tør å ta fatt på den krevende jobben. Samtidig håper jeg virkelig han lykkes.

Derfor kan mye fortsatt endre seg. Nottingham har fått enorme summer inn etter Anderson-salget, og lykkes de med én eller to store signeringer samtidig som Gibbs-White blir værende, ser jeg plutselig på Forest som en kandidat til topp ti.

Når jeg likevel må komme med et tabelltips ender jeg på beskjedne 14. plass. Det har med usikkerheten rundt forsterkninger, samt Gibbs-White sin status. Og dersom Marinakis i kjent stil mister tålmodigheten tror jeg det kan ende i kaos.

Nottingham Forests overganger

Inn

• Xaver Schlager (RB Leipzig) – gratis

Ut

• Elliot Anderson → Manchester City – ca. £116 mill.
• David Carmo → Olympiakos
• Jota Silva → Olympiakos (lån)

Sterkt linket inn

• Tijjani Reijnders (Manchester City)
• Lucas Bergvall (Tottenham)
• Arne Engels (Celtic)

Tilbake til toppen

15. Fulham

• Vinnerodds: 501.00
• Tabellplassering i fjor: 11. plass

Fulham går litt under radaren foran årets Premier League-sesong.

De fleste spådommene jeg har lest plasserer dem godt ned på tabellen etter managerbyttet og noen tunge spillersalg. Jeg må dessverre si meg enig.

Marco Silva har forlatt sjefsstolen. Inn kommer Álvaro Arbeloa som får sin første managerjobb på seniornivå. Samtidig har Fulham mistet både Raúl Jiménez og Harry Wilson – to spillere som leverte mange viktige målpoeng forrige sesong.

Arbeloa kjenner unggutta

Managerbyttet er en av hovedgrunnene til at mange er skeptiske til Fulham denne sesongen. Álvaro Arbeloa er uprøvd som manager i Premier League, men samtidig kommer han fra et svært spennende trenerløp i Real Madrid-systemet. Der ledet han både U19-laget og B-laget Castilla, før han avsluttet med en periode som hovedtrener for A-laget.

Det er heller ingen tilfeldighet at Gonzalo García og César Palacios nå har fulgt ham til Craven Cottage. Begge kjenner spillestilen hans godt fra tiden i Real Madrid, og det kan gjøre overgangen til Premier League enklere.

To nordmenn i fokus

Sett med norske øyne blir Fulham ekstra interessante å følge.

Sander Berge har etablert seg som en av Premier Leagues mest solide midtbanespillere, mens Oscar Bobb kan bli en av sesongens store profiler.

Bobb fikk aldri det gjennombruddet mange hadde håpet på etter overgangen til Fulham i januar. Det ble flere innhopp og enkelte kamper fra start, men nordmannen avsluttet sesongen uten målpoeng og slet med å få ut sitt beste.

Likevel synes jeg det finnes gode grunner til optimisme. Bobb leverte flere friske innhopp for Norge under VM, blant annet da han bidro til seieren over Brasil, og Álvaro Arbeloas offensive filosofi kan passe den teknisk briljante kantspilleren perfekt. Klarer han å spille seg inn på laget fra start, tror jeg Oscar Bobb kan få sitt store gjennombrudd i Premier League denne sesongen.

Fun fact: Min beundring for Bobb er så stor at valget var enkelt når jeg nylig kjøpte min aller første landslagsdrakt.

Går mot en tung sesong

Fulham var faktisk med i kampen om europaplassene helt til de siste rundene i fjor, men de måtte til slutt nøye seg med 11. plass. De var kun to poeng bak sjuendeplassen og ett poeng bak åttendeplassen som ga spill i Europa. Det bekrefter det jevne nivået i Premier League og hvorfor det er så vanskelig å tippe lagene mellom 7-15 plass på tabellen.

Fulham har vært et av Premier Leagues mest vriene lag å møte de siste årene. De er godt organiserte, vanskelige å bryte ned og har en spillergruppe som kjenner ligaen svært godt. Likevel klarer jeg ikke helt å se at de skal være bedre rustet enn for ett år siden. Snarere tvert imot.

Fulham har allerede hentet spissen Gonzalo García fra Real Madrid. Det er en spiller Arbeloa kjenner svært godt fra tiden i Madrid, og lykkes den overgangen kan de ha funnet en spennende erstatter for Raúl Jiménez.

Foreløpig dom

Jeg tror ikke Fulham blander seg inn i kampen om Europa denne gangen. Samtidig tror jeg fortsatt at Fulham blir et vanskelig lag å slå for de aller fleste lag. Fulham tar ofte poeng selv fra de beste, samtidig som de kan tape for hvem som helst.

Jeg veit egentlig ikke hvorfor jeg tipper dem helt nede på 15. plass. Det er samtidig uhyre jevnt fra midten av tabellen og nedover, og jeg har flere spørsmål enn svar med dette Fulham-laget.

Jeg tror imidlertid at Oscar Bobb får sitt definitive gjennombrudd, Sander Berge leverer nok en ny solid sesong og så får klubbens supportere håpe på et cupmirakel.

Fulhams overganger

Inn

• Gonzalo García (Real Madrid) – ca. £34 mill.
• César Palacios (Real Madrid) – ca. £8,5 mill.
• Jonah Kusi-Asare (Bayern München) – ca. £5 mill.

Ut

• Raúl Jiménez → Wolverhampton
• Harry Wilson → Leeds
• Marco Silva (sluttet som manager)
• Issa Diop → Ipswich

Sterkt linket inn

• Shea Charles (Southampton)

Sterkt linket ut

• Saša Lukić (Ipswich)

Tilbake til toppen

16. Crystal Palace

• Vinnerodds: 501.00
• Tabellplassering i fjor: 15. plass

Crystal Palace har blitt en klubb hvor supporterne nærmest må forvente at de mister sine største profiler hver eneste sommer. Likevel har de en egen evne til å finne en vei videre der nivået opprettholdes og de fortsetter å gjøre alle negative spådommer til skamme.

Michael Olise, Marc Guéhi og Eberechi Eze er eksempler på tunge profiler som har forlatt klubben. I sommer forsvant også Maxence Lacroix til Chelsea, nok en sentral brikke som Crystal Palace må erstatte.

Jeg blir også overrasket om Jean-Philippe Mateta eller Ismaïla Sarr fortsatt er i klubben et år frem i tid.

Tapet av slike profiler gjør det krevende å bygge et lag over tid. Oliver Glasner la heller ikke skjul på frustrasjonen over stadige spillersalg og en spillerstall han flere ganger mente var for tynn.

Nå har også Oliver Glasner takket for seg etter en eventyrlig periode som manager. Mange stiller derfor spørsmål til den kommende sesongen. Jeg tror de nok en gang kan overraske. Det forutsetter imidlertid at de beholder nøkkelspillerne sine og får inn et par forsterkninger før overgangsvinduet stenger.

Tiden etter Glasner

Oliver Glasner etterlater seg store sko å fylle.

På relativt kort tid ledet østerrikeren Crystal Palace til FA-cuptriumf, seier i Community Shield og klubbens første europacuptittel da de gikk helt til topps i Conference League. Samtidig etablerte han Palace som en klubb som ikke bare kunne slå de beste – men også vinne trofeer. Seieren over selveste Manchester City i FA-cupfinalen er noe fansen vil leve på – trolig for resten av livet.

Premier League-plasseringene under Glasner viser samtidig hvor krevende oppgaven har vært. Etter en sterk 10.-plass fulgte en 12.-plass, før Palace endte helt nede på 15.-plass i fjor. Resultatene i serien ble svakere, men samtidig valgte klubben å satse tungt på Conference League – et valg som til slutt ga full uttelling.

Nå overtar Pierre Sage ansvaret. Franskmannen kommer med et godt rykte og en spillestil som på mange måter bygger videre på Glasners filosofi. Det gjør overgangen enklere enn om Palace skulle startet helt på nytt.

Samme utfordring igjen

Det som bekymrer meg mest er egentlig ikke managerbyttet. Det er spillerstallen.

Glasner var flere ganger tydelig på at troppen var for liten til å håndtere belastningen med kamper på flere fronter. Nå skal Palace igjen kombinere Premier League med europacupspill, denne gangen i Europa League, og foreløpig synes jeg ikke troppen ser vesentlig sterkere ut.

Palace skulle egentlig spilt Europa League allerede i fjor, men ble flyttet ned til Conference League på grunn av UEFAs regler om dobbelt klubb-eierskap. Den nedgraderingen endte paradoksalt nok med å gi klubben sitt første europeiske trofé.

Maxence Lacroix er et tungt tap, og selv om Palace fortsatt har profiler som Jean-Philippe Mateta, Ismaïla Sarr, Adam Wharton, Jørgen Strand Larsen, Daniel Muñoz, Tyrick Mitchell og Chris Richards, er bredden fortsatt et spørsmålstegn. Bak disse er det nemlig svært tynn suppe de har å slå i bordet med.

Samtidig fortsetter overgangsryktene rundt flere av nøkkelspillerne. Skulle også Wharton, Mateta eller Sarr forsvinne før overgangsvinduet stenger, vil oppgaven bli betydelig vanskeligere.

Potensial til topp ti

Crystal Palace er et av lagene jeg synes er aller vanskeligst å plassere.

På sitt beste har denne spillergruppen kvalitet nok til å kjempe om topp ti. Samtidig viste fjoråret hvor mye europacupspill kan koste i Premier League når troppen ikke er bred nok.

Jeg tror Pierre Sage er en dyktig manager, og Palace har de siste årene vist en imponerende evne til å finne erstattere når profiler forsvinner. Derfor avskriver jeg dem ikke totalt.

Foreløpig tror jeg likevel belastningen blir litt for stor. Kombinasjonen av Europa League og en fortsatt relativt tynn tropp gjør at jeg forventer en sesong omtrent på nivå med den forrige. Jeg blir heller ikke overrasket om de tappes for enda flere profiler i løpet av sesongen.

Crystal Palaces overganger

Inn

• Pierre Sage (ny manager)
• Oscar Mingueza (Celta Vigo) – gratis

Ut

• Maxence Lacroix → Chelsea
• Oliver Glasner (sluttet som manager)

Sterkt linket inn

• Zavier Gozo (Real Salt Lake)
• Axel Disasi (Chelsea)
• Chrislain Matsima (Augsburg)
• Takehiro Tomiyasu

Sterkt linket ut

• Adam Wharton (Chelsea)
• Ismaïla Sarr (Fenerbahçe)

Tilbake til toppen

17. Sunderland

• Vinnerodds: 1.001.00
• Tabellplassering i fjor: 7. plass

Sunderland leverte en av de største overraskelsene i Premier League forrige sesong.

Før sesongen talte historien imot både Sunderland og de andre nyopprykkede lagene. De to foregående sesongene hadde samtlige nyopprykkede lag rykket rett ned igjen, og de fleste ekspertene forventet at Sunderland ville kjempe i bunnen av tabellen. I stedet endte de på en imponerende syvendeplass og sikret seg spill i Europa League.

Det kan ikke beskrives som annet enn en enorm prestasjon. Fjoråret ble rett og slett en eventyrsesong. Nå skal Sunderland bevise at det ikke bare var et eventyr.

Klubben traff nærmest blink på overgangsmarkedet. De bygget nesten et helt nytt lag etter opprykket, men spillerne fant raskt tonen og leverte langt over forventningene. Granit Xhaka ga laget rutine og lederskap og Enzo Le Fée viste glimt av sitt enorme potensial. I bakre ledd imponerte Mukiele, Alderete og Ballard gjennom store deler av sesongen. Totalt sett var det nesten ikke til å tro at så mange nye spillere kunne klikke så godt nærmest direkte.

Rett og slett bemerkelsesverdig hvordan Régis Le Bris bygget et kruttsterkt kollektiv der spillerne virkelig dro i samme retning.

Nå kommer den virkelige testen

Jeg tror imidlertid denne sesongen blir langt vanskeligere.

For det første skal Sunderland gjennom den berømte andresesongen etter opprykket. For det andre skal de kombinere Premier League med Europa League. Det betyr flere kamper, mer reising og en belastning de fleste i spillergruppen aldri har opplevd tidligere.

Den fordelen de hadde i fjor er også borte.  Sunderland var heldig med kampoppsettet og fikk en svært god start på sesongen. De bygget enormt med selvtillit og surfet lenge på den bølgen. Samtidig kom flere av motstanderne kanskje litt uforberedt på nivået Sunderland faktisk holdt.

Slik blir det neppe den kommende sesongen. Nå vet alle hva Sunderland er gode for, og jeg tror motstanderne kommer til å møte dem med langt større respekt enn forrige sesong.

Kontinuitet eller stagnasjon?

Den store forskjellen fra i fjor er at Sunderland denne sommeren har valgt kontinuitet.

I stedet for nok en handlefest har klubben foreløpig gjort få endringer. Det gir Régis Le Bris muligheten til å bygge videre på et lag som allerede kjenner hverandre godt, men betyr samtidig at mye av ansvaret hviler på spillerne jeg mener overpresterte i fjor.

Noen vil kanskje mene det er urettferdig å si at Sunderland overpresterte. Jeg velger heller å si at svært mye klaffet samtidig. Mange spillere leverte sine beste sesonger, laget fikk tidlig selvtillit og kollektivet fungerte nærmest optimalt. Slike sesonger er svært vanskelig å gjenskape.

Likevel er det en spillergruppe som står svært godt til hverandre. Granit Xhaka er fortsatt en ledertype av høy internasjonal klasse. Enzo Le Fée kan ta ytterligere steg, og Brian Brobbey viste under VM med Nederland hvilket enormt potensial han besitter.

Samtidig blir det interessant å se om de klarer å opprettholde nivået gjennom en langt tøffere sesong. Avanserer de for eksempel til sluttspillet i Europa League er jeg redd den store belastningen går utover prestasjonene i Premier League – særlig i andre halvdel av sesongen når slitasjen melder sitt inntog.

Foreløpig dom

Jeg tror Sunderland tar et klart steg tilbake.

Ikke fordi jeg mener de har blitt et betydelig svakere lag, men fordi de nå skal forsøke å gjenskape det som nærmest var en eventyrfortelling. Der motstanderne er bedre forberedt og der belastningen med Europa League blir betydelig større enn jeg tror mange er klar over.

Jeg er ikke mer beskjeden enn at jeg tror de faller pladask på tabellen i forhold til i fjor. 17. plass og plassen over nedrykk blir stalltipset, så får man se om jeg må ta plass i skammekroken når sesongen skal telles opp.

Sunderlands overganger

Inn

• Thomas Meunier (Lille) – gratis

Ut

• Dan Neil → Rangers (gratis)
• Dennis Cirkin (frigitt)
• Niall Huggins (frigitt)
• Bertrand Traoré (frigitt)
• Nazariy Rusyn → Karpaty Lviv
• Harrison Jones → Peterborough
• Zak Johnson → York City
• Ian Poveda → Inter Bogotá
• Matty Young → Huddersfield (lån)
• Eliezer Mayenda → Rennes (ca. £18,9 mill.)

Tilbake til toppen

18. Ipswich

• Vinnerodds: 4.501.00
• Tabellplassering i fjor: Ble nummer to i Championship

Ipswich tok seg tilbake til Premier League på dramatisk vis. Det ble en beinhard kamp om andreplassen, og spenningen varte helt til siste serierunde. Ipswich gikk seirende ut av duellen og endte ett fattig poeng foran Millwall på tredjeplass.

Samtidig kom sommerens kanskje største overraskelse kort tid etter opprykket. Kieran McKenna valgte å trekke seg som manager etter fem svært innholdsrike år i klubben. Det var et valg få hadde sett komme, og Ipswich må derfor starte Premier League-comebacket med Gary O’Neil ved roret. Et fornuftig valg når de først måtte erstatte McKenna.

Historien taler riktignok imot nyopprykkede lag, men fjoråret viste samtidig at trenden kan snus. Sunderland imponerte stort med en syvendeplass, Leeds sikret plassen uten de store problemene, mens Burnley ble eneste nykommer som rykket rett ned igjen. Det viser at et opprykk ikke nødvendigvis betyr en rask retur til Championship.

Jeg synes Ipswich er det mest interessante av de tre nyopprykkede lagene. Klubben har fersk erfaring fra Premier League, vet hvor stort spranget er og virker å ha vært mer målrettet på overgangsmarkedet enn sist.

Kan erfaringen bli avgjørende?

Ipswich var oppe i Premier League så sent som for to sesonger siden. Oppholdet ble kortvarig, men erfaringene de fikk kan vise seg å bli verdifulle når de nå gjør et nytt forsøk på å etablere seg blant eliten.

På overgangsmarkedet virker de også å ha vært mer målrettede enn sist. Emersonn, Daizen Maeda, Abdul Fatawu, Issa Diop og Kjell Scherpen tilfører både kvalitet og bredde til en spillerstall som virker bedre rustet enn ved forrige opprykk. Likevel er spørsmålet om kvaliteten er høy nok.

Det har nærmest blitt en klisjé, men det er vanskelig å komme utenom akkurat dette spørsmålet når man vurderer et nyopprykket lag. Økonomi og forutsetninger får stadig større betydning, og de siste sesongene – med unntak av i fjor – viser hvor vanskelig det er for nykommerne å etablere seg i Premier League.

Det er fortsatt mange spillere i troppen som aldri har etablert seg på Premier League-nivå, og selv om Ipswich virker bedre rustet enn sist, blir nivåforskjellen enorm uke etter uke.

Best av nykommerne

Av de tre nyopprykkede lagene er det likevel Ipswich jeg har størst tro på. Jeg vet at de var hele 11 poeng bak Coventry i Championship, men Premier League er en helt annen hverdag. Da handler det ikke bare om kvalitet, men også om spillestil, erfaring og evnen til å tilpasse seg et langt høyere nivå. Der sier magefølelsen min at Ipswich har de beste forutsetningene av de tre nyopprykkede lagene.

Jeg synes Ipswich har truffet bedre på overgangsmarkedet enn både Hull og Coventry (selv om det er drøye to uker til seriestart når dette skrives). Samtidig er Portman Road kjent for å skape en fantastisk atmosfære, og hjemmebanen kan fort bli verd noen ekstra poeng gjennom sesongen. De tapte for øvrig kun en hjemmekamp i Championship i fjor.

Likevel tror jeg det blir akkurat litt for tøft.

Jeg plasserer Ipswich på 18. plass. De kommer etter min mening til å være det nyopprykkede laget som er nærmest å berge plassen, og jeg blir faktisk ikke overrasket dersom de overrasker og ender på 16. eller 17. plass. Men foreløpig havner de så vidt under streken i mitt tabelltips.

Ipswichs overganger:

Inn

• Emersonn (Toulouse) – ca. £26,5 mill.
• Daizen Maeda (Celtic) – ca. £10 mill.
• Abdul Fatawu (Leicester City) – ca. £20 mill.
• Issa Diop (Fulham)
• Kjell Scherpen (Union Saint-Gilloise)
• Chuba Akpom (Ajax, permanent)
• Cédric Kipré (Reims, permanent)

Ut

• Ashley Young (lagt opp)

Sterkt linket ut

• George Hirst (Stoke / Preston)
• Alex Palmer (interesse fra flere klubber)

Tilbake til toppen

19. Coventry

• Vinnerodds: 4.501.00
• Tabellplassering i fjor: Vinner av Championship

Coventry var det klart beste laget i Championship forrige sesong. Frank Lampards mannskap vant serien med sterke 95 poeng og hadde hele 11 poeng ned til Ipswich på andreplass. De sikret dermed et etterlengtet comeback til Premier League etter 25 års fravær fra det gode selskap.

Det er en prestasjon som fortjener enorm respekt. Ikke minst en gedigen opptur for Frank Lampard som endelig fikk sitt gjennombrudd også på trenersiden.

Samtidig tror jeg overgangen til Premier League blir brutal.

Championship og Premier League er to vidt forskjellige verdener. Coventry kunne dominere kamper og styre mye av spillet i fjor, men motstanden de møter denne sesongen blir av et helt annen kaliber.

Jeg tror derfor Frank Lampard må justere både spillestilen og tilnærmingen dersom klubben skal ha en realistisk sjanse til å overleve.

Klubben har samtidig vært langt mer offensiv enn for eksempel Hull på overgangsmarkedet. Carl Rushworth er hentet permanent etter en fantastisk sesong mellom stengene, Frank Onyeka er gjort permanent, mens Aurèle Amenda og Loum Tchaouna tilfører både kvalitet og fysikk.

Coventry har med andre ord gjort mye riktig i sommer. Mange vil kanskje være uenige, men sett ut fra klubbens forutsetninger mener jeg faktisk de har truffet godt på overgangsmarkedet.

Likevel føler jeg at troppen fortsatt mangler den dokumenterte Premier League-kvaliteten som skal til for å overleve over 38 serierunder.

Coventry Building Society Arena tar over 32 600 tilskuere og kommer trolig til å være utsolgt gjennom store deler av sesongen. Klarer de å gjøre hjemmebanen til et lite fort, kan det alene gi dem noen av poengene de trenger i kampen om overlevelse. Stadionet er faktisk det tolvte største i Premier League, så skal man lete etter lyspunkter, kan hjemmebanefordelen bli en viktig faktor – i hvert fall målt mot de andre klubbene i bunnsjiktet.

Likevel tror jeg ikke det er nok. Premier League stiller helt andre krav enn Championship, og jeg tror Coventry må legge om både spillestil og tilnærming dersom de skal ha en realistisk mulighet til å holde seg. Selv det vil neppe være nok.

Jeg så faktisk Coventry live på min første Englandstur i 1995. Da oppsto det en liten kjærlighetshistorie til klubben, så personlig håper jeg på et lite mirakel. At de kan overraske kritikerne og bite seg fast i Premier League.

Klubben har en fantastisk supporterbase, Frank Lampard har gjort en imponerende jobb og historien om reisen fra League Two til Premier League på bare noen få år er imponerende.

Nettopp derfor tror jeg nivåforskjellen også blir for stor. Reisen kan kanskje sammenlignes litt med Luton da de rykket opp for noen år siden. En eventyrlig reise som skapte håp og forventninger hos supporterne, men der realismen likevel tilsa at alt annet enn nedrykk ville blitt en stor overraskelse.

Jeg plasserer Coventry på 19. plass. Jeg tror de kommer til å ta betydelig flere poeng enn Hull, men av de nyopprykkede lagene har jeg faktisk mest tro på at Ipswich kan klare seg.

Coventrys overganger:

Inn

• Carl Rushworth (Brighton) – ca. £22,5 mill.
• Caleb Yirenkyi (Nordsjælland) ca. £26 mill
• Frank Onyeka (Brentford)
• Aurèle Amenda (Eintracht Frankfurt) – ca. £16 mill.
• Loum Tchaouna (Burnley) – ca. £20 mill.

Ut

• Jamie Allen (frigitt)
• Bradley Collins (frigitt)
• Norman Bassette (Westerlo, lån)
• Isaac Moore (Walsall, lån)

Sterkt linket inn

• Taylor Harwood-Bellis (Southampton)

Tilbake til toppen

20. Hull

• Vinnerodds: 4.501.00
• Tabellplassering i fjor: Opprykk fra Championship via kvalik

Hull Citys opprykk er en av de største overraskelsene i engelsk fotball på mange år.

De endte bare som nummer seks i Championship, hele 22 poeng bak Coventry og 11 poeng bak Ipswich som rykket direkte opp. Likevel klarte de på imponerende vis å navigere seg gjennom playoff og sikre Premier League-plass.

Selvsagt en solskinnshistorie og et eventyr supporterne vil leve på i mange år fremover. Dessverre tror jeg eventyret stopper der.

Historien taler mot de nyopprykkede lagene. Med unntak av forrige sesong har alle de tre opprykkslagene rykket rett ned de to foregående sesongene, og jeg kan ikke skjønne at Hull skal være i nærheten av å kunne berge plassen. Jeg rangerer dem også som klart svakere enn både Coventry og Ipswich, noe de 22 poengene opp til Coventry og 11 poengene opp til Ipswich i fjorårets Championship-sesong også understreker.

Klubben har forsterket troppen noe i sommer og jakter fortsatt flere spillere, men jeg synes fortsatt kvaliteten er fryktelig langt unna nivået som kreves i Premier League. Som det klart svakeste av opprykkslagene, er det begrenset hvor attraktive de er på overgangsmarkedet og det blir naturlig nok vanskelig å lokke de største navnene til klubben.

Samtidig finnes det lyspunkter. Hull har foreløpig prioritert rutine fremfor store navn på overgangsmarkedet, og klubben jobber fortsatt med flere spennende signeringer. Særlig australieren Lucas Herrington kan bli et navn å merke seg dersom overgangen går i orden, mens Leon Bailey vil tilføre verdifull Premier League-erfaring dersom Hull klarer å lande den avtalen. Foreløpig mener jeg likevel at sommerens forsterkninger ikke er sterke nok til å endre vurderingen av Hull som ligaens klareste nedrykkskandidat.

Kan en nordmann bli redningen?

Et lite lyspunkt finnes også på overgangsmarkedet. I hvert fall for oss nordmenn. Hull ser ut til å sikre seg den norske U21-landslagsspilleren Jens Hjertø-Dahl fra Tromsø i en rekordovergang verdt rundt 105 millioner kroner, med bonuser som kan løfte summen til nærmere 130 millioner. Midtbanespilleren regnes som et av Norges største talenter, og selv om overgangen ikke er endelig bekreftet i skrivende stund, kan han bli en spiller som tilfører både energi, kvalitet og en etterlengtet dose optimisme foran comebacket i Premier League.

Hull hadde heller ingen voldsom hjemmebanefordel i Championship. De vant bare 11 av 23 hjemmekamper, og med et stadion som tar litt over 25 500 tilskuere har jeg vanskelig for å se at MKM Stadium alene skal bli redningen mot langt sterkere motstand i Premier League.

Jeg håper faktisk jeg tar feil. Premier League trenger solskinnshistorier, og Hull vil skape en fantastisk historie dersom de klarer å overleve.

Likevel tror jeg forskjellen på Championship og Premier League blir for stor.

Jeg setter Hull helt sist i tabelltipset, og jeg blir ikke overrasket dersom de ender opp med å kjempe mot Premier Leagues svakeste poengfangst gjennom tidene. Så brutalt tror jeg de får det. Første virkelige test kommer allerede i åpningskampen når de tar imot Manchester United på MKM Stadium.

Tilbake til toppen

Hvem kan sjokkere – og hvem kan floppe?

Premier League 2025/26 ser på papiret ut som en sesong med klare favoritter i toppen med gigantene Liverpool, Arsenal og Manchester City i front. Dog tror jeg at Chelsea kommer til å blande seg inn i tittelracet slik at vi får et svært jevnt tittelrace.

I nedre sjikt kan Leeds være laget som sprenger spådommene. De har en manager som er dyktig nok til å manøvrere en nyopprykket klubb som Leeds trygt i havn – forutsatt at Elland Road forblir en festning. Sunderland kan derimot bli sesongens hjerteknuser; en klubb som «alle» ønsker skal klare det, men som trolig får en brutal velkomst i verdens tøffeste liga.

Burnley er kanskje det største spørsmålstegnet: Et forsvar som knapt slapp inn mål i Championship er én ting, men kan Scott Parker endelig bevise at han kan overleve Premier League? Gjør han ikke det, blir Turf Moor fort en tur-retur-billett.

Og til slutt: Se opp for lag som Brighton og Crystal Palace. To klubber som stadig går under radaren, men som med sin smarte drift og offensive glimt kan stikke kjepper i hjulene for langt større navn. Spesielt Palace – hvis Glasner får beholde nøkkelspillerne sine – kan bli årets store overraskelse.

Slik er ståa akkurat nå: Tittelkampen blir nådeløs, bunnstriden blir som alltid en neglebitende thriller, og Premier League forblir verdens mest nådeløse scene for både drømmer og mareritt.

Så gjenstår det bare å spørre: Hva tror DU?