Eliteserien 2026: Tabelltips, vinnerodds og analyse av alle lag

Hvem vinner Eliteserien 2026? Kan Bodø/Glimt ta tilbake tronen etter Viking sitt imponerende seriegull i fjor, eller ligger det an til en ny overraskelse i toppen? Vi har sett nærmere på oddsen fra bookmakerne og satt opp vårt eget tabelltips – med analyse av alle lagene før sesongstart.

OddsNet sitt tabelltips for Eliteserien 2026

Basert på spillertropper, overganger, form, kampprogram og forventet belastning fra europaspill har vi satt opp vårt eget tabelltips for den kommende sesongen. Under følger vår vurdering av alle lagene – fra gullkampen i toppen til nedrykksstriden i bunnen.

Eliteserien 2026 – vinnerodds

Oddsen gir ofte en god pekepinn på hvordan markedet vurderer styrkeforholdet i ligaen. Bodø/Glimt peker seg igjen ut som den store favoritten hos bookmakerne, mens Viking, Brann og flere av de tradisjonelle topplagene følger bak.

Under ser du vinneroddsen på Eliteserien 2026 før sesongstart (odds hentet fra Trivelabet).

Se odds på Eliteserien her!

Lag-for-lag analyse

1. Bodø/Glimt – klare gullfavoritter

Bodø/Glimt har de siste årene etablert seg som det klart sterkeste laget i norsk fotball. Med spillerstallen og de økonomiske musklene klubben nå besitter, vil det være en stor skuffelse dersom de ikke tar tilbake seriegullet i 2026.

I fjor var det Viking som til slutt trakk det lengste strået i en jevn gullkamp. Samtidig var det tydelig at den tøffe belastningen fra europaspillet satte sitt preg på Glimt mot slutten av sesongen. Det ble mange kamper på kort tid, og laget fremsto i perioder som preget av stor slitasje. Kanskje kunne også troppen vært rullert litt mer i enkelte av de mest hektiske periodene.

Inn mot årets sesong kan noe av det samme bli en utfordring igjen. Europaspill og et tett kampprogram gjør at Glimt må håndtere flere kamper enn de fleste av konkurrentene. Samtidig har flere av seriekampene i starten av sesongen blitt flyttet – noe som har skapt reaksjoner hos enkelte rivaler og som kan føre til perioder med svært tett kampprogram senere i sesongen.

Uansett fremstår Bodø/Glimt fortsatt som laget med høyest toppnivå i Eliteserien. Under Kjetil Knutsen har klubben utviklet en tydelig identitet og en spillestil som gang på gang har skapt store problemer for både norske og europeiske motstandere.

I den sammenhengen er det også verdt å merke seg at regjerende mester Viking går inn i en helt annen sesong enn i fjor. Kombinasjonen av tittelforsvar og spill i Europa betyr langt større belastning gjennom året. I 2025 kunne siddisene i stor grad konsentrere seg om Eliteserien, men i år venter et tett kampprogram med mange ekstra kamper. Uansett utfall i Champions League-kvalifiseringen er Viking sikret europaspill utover høsten, noe som fort kan koste poeng i serien.

Over en hel sesong tror jeg derfor Bodø/Glimt igjen vil være laget alle andre må slå i kampen om seriegullet.

Dom: Seriegull.

Tilbake til toppen

2. Viking – vanskelig å forsvare gullet

Det er vanskelig å være skeptisk til Viking foran 2026-sesongen. Siddisene tok et fullt fortjent seriegull i fjor og har fortsatt mye av det samme fundamentet på plass. Under Morten Jensen og Bjarte Lunde Aarsheim har klubben bygget et sterkt kollektiv, og Viking fremstår fortsatt som en av de mest solide utfordrerne i Eliteserien.

En av de største styrkene deres er kontinuiteten i troppen. Mange av nøkkelspillerne er fortsatt på plass, og Viking har i tillegg styrket keeperplassen med nysigneringen Ľubomír Belko fra MŠK Žilina. Slovaken forventes i hvert fall å gi sterk konkurranse om keeperplassen.

Samtidig fortsetter klubben å satse på egne talenter. Viking har over tid vært flinke til å slippe til unge spillere fra egen utviklingsavdeling, og navn som Edvin Austbø er allerede blant de mest spennende unge spillerne i norsk fotball. Bak ham finnes det også flere lovende talenter som banker på døren til A-laget.

Likevel tror jeg det blir krevende å forsvare seriegullet. Viking skal i tillegg håndtere europaspill, og historien viser at den totale belastningen ofte gjør det vanskelig å levere like stabilt i Eliteserien gjennom en lang sesong.

Viking kommer fortsatt til å være svært gode, men jeg tror Bodø/Glimt trekker det lengste strået i gullkampen.

Dom: Medaljekandidat – nærmeste utfordrer til Bodø/Glimt.

Tilbake til toppen

3. Brann – fortsatt en medaljekandidat

Brann har etablert seg som et stabilt topplag i Eliteserien de siste sesongene, og en fjerdeplass i fjor var kanskje litt under forventningene i Bergen. Samtidig har klubben vist at de også kan hevde seg i Europa, og Freyr Alexandersson har i stor grad videreført utviklingen laget har hatt de siste årene.

Inn mot årets sesong sitter jeg likevel igjen med noen spørsmålstegn rundt bredden i troppen. Salgene av Eivind Helland og Japhet Sery Larsen gjør at stopperplassen ser litt tynnere ut enn tidligere, og konkurransen i den lagdelen virker ikke like sterk som før.

Midtbanen fremstår fortsatt som lagets sterkeste del av banen. Kristall Máni Ingason kan bli en viktig offensiv brikke sentralt i Alexanderssons system, og der har Brann både kvalitet og alternativer. Samtidig er Mathias Dyngeland fortsatt en trygg siste skanse bakerst.

Offensivt er det kanskje her den største usikkerheten ligger. Noah Holm har fortsatt til gode å virkelig slå til i Brann-drakten, og med både Niklas Castro og Sævar Atli Magnússon ute i starten av sesongen hviler det et større ansvar på spillere som Ulrik Mathisen og kantspilleren Jon Dagur Thorsteinsson.

Likevel er det vanskelig å overse hva Brann har fått til de siste årene. Ikke minst gjør hjemmestyrken på Brann Stadion laget til en svært vanskelig motstander. Med trykket fra tribunene i ryggen pleier bergenserne å plukke mange poeng hjemme, og det kan igjen bli en viktig faktor i medaljekampen.

Dom: Medaljekandidat.

Tilbake til toppen

4. Tromsø – stabil utfordrer i toppen

Tromsø har de siste sesongene etablert seg som et av de mest solide lagene i Eliteserien. Under Jørgen Vik har laget utviklet en tydelig spillestil og et kollektiv som er vanskelig å bryte ned, noe som også ga en sterk tredjeplass i fjor.

En av de største styrkene inn mot årets sesong er kontinuiteten i laget. Store deler av stammen fra fjoråret er fortsatt på plass, og det gir Tromsø et godt utgangspunkt for å bygge videre på prestasjonene fra sist sesong.

Klubben har samtidig fylt på med flere spillere som kan øke konkurransen i troppen. Spillere som Mathias Tønnessen, Lars Olden Larsen, Troy Nyhammer og Jesper Grundt gir flere alternativer i laget og kan bidra med både energi og bredde gjennom en lang sesong.

Det finnes likevel noen spørsmålstegn offensivt etter salget av Vegard Erlien. Det gjenstår å se hvem som tar rollen som førstevalg på topp, der både Daniel Braut og nykommer Viktor Ekblom er aktuelle alternativer.

Likevel fremstår Tromsø som et lag med både struktur og stabilitet. Klarer de å opprettholde nivået fra fjoråret, bør de igjen være med i kampen om de øverste plassene i Eliteserien.

Dom: Øvre halvdel – medaljekandidat.

Tilbake til toppen

5. Vålerenga – på vei tilbake mot toppen

Vålerenga går inn i sesongen med en viss optimisme etter en solid utvikling under Geir Bakke. Laget leverte en brukbar sesong i fjor og har sett stabile ut gjennom vinterens oppkjøring, med gode resultater og få skadeproblemer.

Troppen fremstår også mer balansert enn tidligere. Signeringen av Ole Sæter gir laget en tydeligere spissprofil på topp, og sammen med alternativer som Mathias Grundetjern har Vålerenga flere ulike typer angripere å spille på. Samtidig har klubben fått tilbake Magnus Sjøeng i mål og hentet inn spillere som Magnus Westergaard og Lucas Ravn-Haren for å styrke bredden i laget.

Sentrallinjen ser solid ut, men mye av det offensive spillet vil fortsatt være avhengig av at nøkkelspillerne i de fremste rollene leverer jevnt gjennom sesongen. Når de treffer toppnivået sitt, har Vålerenga et lag som kan skape problemer for de fleste motstandere i ligaen.

Alt i alt synes jeg Vålerenga ser mer stabile ut enn på lenge. Kanskje er det fortsatt et lite stykke opp til de aller sterkeste lagene, men de bør ha gode muligheter til å etablere seg i øvre del av tabellen og være med i kampen bak de største gullfavorittene.

Dom: Øvre halvdel – utfordrer bak topp tre.

Tilbake til toppen

6. Molde – ny start etter en tung sesong

Molde går inn i 2026 etter en svært skuffende sesong i fjor. Tiendeplassen var langt unna nivået klubben selv forventer, og siden seriegullet i 2022 har prestasjonene vært mer ujevne enn man er vant til fra laget fra rosenes by.

Foran årets sesong har klubben gjort flere endringer. Sindre Tjelmeland er hentet inn som ny hovedtrener, og oppgaven hans blir å få Molde tilbake på sporet etter en periode med svake resultater. Samtidig har klubben sagt farvel til en av sine største profiler i Magnus Wolff Eikrem, noe som naturlig nok etterlater et tomrom både sportslig og i garderoben.

Troppen har likevel mye kvalitet. Sivert Sira Hansen og Vebjørn Hoff tilfører erfaring og energi sentralt i banen, mens unge spillere som Viktor Bender og Trent Koné-Doherty representerer en ny generasjon offensive spillere i Moldes stall.

Samtidig har Molde i perioder slitt defensivt de siste sesongene, spesielt i overgangsspillet. Det er noe trenerteamet må få bedre kontroll på dersom laget igjen skal stabilisere seg i toppen av norsk fotball.

Molde har fortsatt en spillerstall som bør være god nok til å kjempe i øvre halvdel av tabellen. Samtidig er det fortsatt flere spørsmålstegn etter fjorårets svake sesong, og det kan ta litt tid før et nytt trenerteam får satt sitt preg på laget.

Dom: Øvre halvdel.

Tilbake til toppen

7. Lillestrøm – spennende comeback

Lillestrøm slo raskt tilbake etter nedrykket i 2024. Under Hans Erik Ødegaard gikk laget ubeseiret gjennom OBOS-ligaen og sikret et overbevisende opprykk tilbake til Eliteserien. Sesongen ble også kronet med cupgull, noe som naturlig nok har skapt optimisme foran comeback-sesongen.

Offensivt synes jeg LSK ser spennende ut. Thomas Lehne Olsen er fortsatt en av de mest pålitelige spissene i norsk fotball, og rundt ham finnes det flere spillere med fart, energi og kreativitet. Spillere som Gustav Nyheim, Ylldren Ibrahimaj, John Kitolano og Camil Jebara kan gi laget ekstra kraft fremover, mens Kparabo Arierhi også er et navn det er verdt å følge.

Samtidig sitter jeg igjen med noen spørsmålstegn defensivt. Ruben Gabrielsen har hatt skadeproblemer i oppkjøringen, og det gjenstår å se hvor stabile Lillestrøm blir bakover gjennom en lang sesong. Nettopp der tror jeg de kan få kjenne at nivået i Eliteserien er betydelig høyere enn i OBOS-ligaen.

Alt i alt mener jeg Lillestrøm har nok kvalitet til å levere en god comeback-sesong. Jeg tror ikke de er helt klare for å kjempe med de aller beste lagene ennå, men de bør absolutt være gode nok til å hevde seg på øvre halvdel av tabellen.

Dom: Øvre halvdel.

Tilbake til toppen

8. Rosenborg – fortsatt et stykke opp til toppen

Rosenborg går inn i 2026-sesongen etter et skuffende fjorår. Etter en lovende avslutning på 2024 hadde mange forventet at trønderne skulle ta et tydelig steg opp på tabellen, men i stedet ble 2025 en sesong preget av ujevne prestasjoner og lite overbevisende spill.

Det gjør at presset på trener Alfred Johansson øker inn mot årets sesong. Rosenborg er en klubb der ambisjonene alltid er høye, og både spill og resultater må forbedres dersom laget igjen skal nærme seg toppen av norsk fotball.

I vinter har klubben forsøkt å tilføre mer kvalitet sentralt i banen. Mads Bomholt er hentet fra Aalborg og kan bli en interessant brikke på midtbanen, mens Johan Bakke også kan bidra med mer energi og fremdrift i spillet. Amin Chiakha gir Rosenborg et ekstra alternativ helt fremst i angrepet, og i mål blir det spennende å se om Leopold Wahlstedt kan fylle rollen etter salget av Sander Tangvik.

Fremover i banen finnes det fortsatt spillere med kvalitet. Likevel har Rosenborg i perioder blitt for avhengige av initiativene fra venstresiden, der Emil Ceide ofte har vært lagets viktigste kreative kraft. Skal trønderne ta nye steg, må angrepsspillet bli mer variert og flere spillere bidra offensivt.

Rosenborg har fortsatt et godt stykke opp til lagene som kjemper helt i toppen av Eliteserien. Samtidig bør troppen ha nok kvalitet til å stabilisere seg og ta noen små steg fremover sammenlignet med fjoråret.

Dom: Øvre halvdel.

Tilbake til toppen

9. Fredrikstad – neste steg for Hagen og FFK

Fredrikstad fremstår som en klubb med mye på plass organisatorisk. Andreas Hagen har fått satt sitt preg på laget, og strukturen i klubben virker stabil. Neste steg for FFK blir å utvikle en tydeligere spillestil – ikke bare være laget som ødelegger for motstanderen.

Defensivt ser Fredrikstad fortsatt solide ut. Laget har bra bredde og flere sterke navn i forsvarsleddet, noe som gjør dem vanskelige å bryte ned. Samtidig har klubben forsterket troppen med spennende signeringer. Fredrik Holmé er hentet inn fra Kongsvinger og fremstår som en svært god signering, mens Samuel Leach Holm kommer inn fra Häcken og gir ytterligere kvalitet og fleksibilitet i laget.

Samtidig har Fredrikstad mistet viktige spillere. Spesielt salget av Maxwell Woledzi kan bli merkbart etter en svært solid sesong i fjor. Slike avganger kan gjøre seg gjeldende i en stall som ikke nødvendigvis er blant de bredeste i ligaen.

Et av Fredrikstads viktigste våpen i fjor var dødballene. Under Andreas Hagen har frispark, cornere og lange innkast blitt en tydelig del av lagets identitet. I et lag som ikke alltid skaper mest i åpent spill, har nettopp disse situasjonene vært avgjørende for å vippe jevne kamper i egen favør.

Det finnes likevel noen spørsmålstegn offensivt. Per nå kan det fort bli litt tynt på topp, der Henrik Skogvold og Johannes Nunez ser ut til å være de tydeligste alternativene som spiss. Over en lang sesong kan det bli sårbart dersom en av dem skulle bli ute eller miste form.

Fredrikstad har likevel vist at de er et lag som er vanskelig å møte. Med en solid defensiv struktur og tydelig organisering bør de ha gode forutsetninger for å styre unna nedrykksstriden, men det kan samtidig bli krevende å ta det neste steget opp på tabellen.

Etter en sterk åttendeplass i fjor tror jeg Fredrikstad igjen havner i området rundt midten av tabellen, men jeg blir heller ikke overrasket om de ypper seg mot topp seks.

Dom: Nedre halvdel, men med mulighet for midtsjiktet.

Tilbake til toppen

10. Sarpsborg 08 – mye avhenger av Karlsbakk

Sarpsborg 08 går inn i sesongen med ny trener i Even Sel. Han er en spennende trenerprofil, men samtidig relativt fersk på dette nivået. Det er derfor naturlig å tro at han trenger litt tid på å sette sitt preg på laget.

På papiret ser Sarpsborg ganske solide ut, særlig defensivt. Sigurd Rosted er hentet hjem og gir rutine og stabilitet i midtforsvaret, der han sammen med Jesper Utvik kan danne et sterkt stopperpar. I tillegg har laget flere alternativer bakover i banen, noe som gjør at Sarpsborg fremstår relativt robuste defensivt.

Offensivt er mye knyttet til Daniel Karlsbakk. Han er en svært god spiller og en naturlig nøkkelmann i laget, men Sarpsborg kan ikke bli for avhengige av én spiller – spesielt ikke når det allerede er ventet at han forsvinner i sommer. Et salg vil gi gode penger i klubbkassa, men samtidig etterlate et stort hull offensivt.

Jo Inge Berget blir også interessant å følge. Han er en rutinerik og smart spiller, men spørsmålet er om man kan forvente like mye av ham dersom han får en mer indreløperpreget rolle denne sesongen. Samtidig er Noa Williams hentet inn fra Kongsvinger etter en sterk sesong i OBOS-ligaen, men han er fortsatt uprøvd på Eliteserienivå.

Oppsummert synes jeg Sarpsborg 08 ser relativt solide ut på papiret. De har kvalitet i laget, særlig defensivt, men det finnes også flere usikre faktorer – ny trener, offensiv struktur og ikke minst hvor lenge de får beholde Karlsbakk. Det gjør at jeg lander på et lag som bør være solide nok til å styre unna nedrykksstriden, men som trolig også vil få problemer med å kjempe helt i toppen.

Dom: Nedre halvdel.

Tilbake til toppen

11. HamKam – vanskelig å bryte ned

Thomas Myhre gjorde raskt et positivt inntrykk etter at han tok over HamKam i fjor. Den tidligere landslagskeeperen leverte sterke resultater med Moss før han kom til Hamar, og han satte sitt preg på laget allerede i løpet av den første sesongen.

HamKam er et lag som gang på gang blir dømt nord og ned før sesongstart, men som likevel ofte finner en måte å berge plassen på. For den nøytrale tilskueren er de kanskje ikke alltid like underholdende å se på, men de er svært vanskelige å bryte ned og gode til å ødelegge rytmen til motstanderen.

Bakover i banen har de et solid fundament. Markus Sandberg er blant de bedre keeperne i ligaen, og foran ham finnes det både fysikk og duellstyrke i midtforsvaret.

Samtidig har Myhre signalisert et ønske om å utvikle laget videre, blant annet ved å bli mer komfortable med ballen og bygge spillet mer strukturert bakfra. Klarer HamKam å kombinere en mer ballspillende stil med den defensive disiplinen og krigerske mentaliteten som har preget laget de siste sesongene, kan de bli svært ukomfortable å møte.

Klubben har også vært tydelige på ambisjonene sine og uttalt at målet er å ta minst fem poeng mer enn i fjor. Det er kanskje en litt uvanlig formulering, men det viser samtidig en klubb som tør å være tydelig på egne målsettinger.

På overgangsmarkedet har HamKam blant annet hentet Anders Trondsen, en spiller som kan bli en viktig forsterkning dersom han holder seg skadefri. Samtidig fremstår troppen fortsatt relativt tynn, og laget kan være sårbart dersom flere nøkkelspillere blir ute samtidig.

Det er imidlertid verdt å huske at flere av lagene i denne delen av tabellen sliter med de samme utfordringene. HamKam har tidligere vist at de kan få mye ut av begrensede ressurser, og med Myhre ved roret bør de ha gode muligheter til å holde seg unna den verste bunnstriden.

Dom: Nedre halvdel.

Tilbake til toppen

12. Sandefjord – kan de gjenta mirakelsesongen?

Sandefjord leverte en historisk sterk sesong i fjor og endte helt oppe på 5. plass i Eliteserien. En stor del av forklaringen lå i de sterke prestasjonene hjemme på Jotun Arena. Der tok vestfoldingene hele 34 av sine 48 poeng og endte med solide 11–1–3 på eget gress.

Spørsmålet er hvor realistisk det er å gjenta en slik sesong. Sandefjord ble av mange dømt nord og ned også i fjor, men klubben har flere ganger vist en imponerende evne til å overleve – og tidvis også overprestere – med begrensede ressurser.

Da Hans Erik Ødegaard forlot klubben til fordel for Lillestrøm, var mange spente på hvordan laget ville utvikle seg videre. Andreas Tegström har imidlertid klart å videreføre mye av identiteten som ble bygget opp, samtidig som han har satt sitt eget preg på laget. Resultatet ble klubbens beste Eliteserie-sesong noensinne.

Inn mot den nye sesongen har Sandefjord likevel mistet flere viktige spillere. Midtbaneankeret Filip Ottosson er borte, og i tillegg har klubben mistet både Loris Mettler og midtstopper Martin Gjone til HamKam. Det svekker bredden i troppen.

Samtidig har Sandefjord tradisjon for å finne spillere i et smalere marked enn mange av konkurrentene. Klubben har en tydelig spillestil som gjør det lettere å integrere nye spillere i laget. Den nye spissen Nikolaj Duus Möller har også vist lovende takter i oppkjøringen og scoret flere mål i treningskampene. Svensken, som tidligere har vært innom Arsenal-systemet og Strømsgodset, er en fysisk sterk spiss som kan passe godt inn i Sandefjords direkte spillestil.

Ser man på tallene fra i fjor, er det likevel grunn til å tro at det kan bli vanskelig å gjenta prestasjonene. Sandefjord scoret 55 mål i Eliteserien, mens expected goals-tallene lå betydelig lavere. Laget scoret omtrent tolv mål mer enn xG skulle tilsi, og også på forventede poeng var de blant lagene i ligaen som fikk klart best betalt for prestasjonene sine.

Sandefjord skal likevel ha full honnør for sesongen de leverte. Men når man kombinerer flere sentrale spilleravganger med en relativt tynn tropp, er det naturlig å tro at vestfoldingene kan falle noen plasser tilbake på tabellen.

Dom: Nedre halvdel.

Tilbake til toppen

13. Aalesund – Rekdal-effekten

Kjetil Rekdal førte Aalesund tilbake til Eliteserien, og hans erfaring og evne til å skape resultater kan bli gull verdt i comeback-sesongen.

Aalesund får også et på papiret gunstig kampprogram i starten av sesongen: Lillestrøm (H), Start (B), Fredrikstad (H), KFUM (H), Bodø/Glimt (B) og Kristiansund (H). Tre av de fire første kampene spilles hjemme, blant annet mot to av de andre nyopprykkede lagene. I tillegg kommer en hjemmekamp mot Kristiansund. Det gir gode muligheter til å samle poeng tidlig og skape arbeidsro rundt laget.

Jeg sier ikke at de vinner alle disse kampene, men programmet gir Aalesund en sjanse til å bygge et fundament tidlig i sesongen – noe som kan bli avgjørende i kampen om ny kontrakt.

Aalesund var nest beste hjemmelag i OBOS-ligaen i fjor med statistikken 10–4–1 på eget gress. Klarer de å videreføre noe av dette i Eliteserien, kan Color Line Stadion bli en vanskelig arena også på øverste nivå – og kanskje et viktig våpen for Aalesund.

Spillerstallen er kanskje ikke blant de mest fryktinngytende i ligaen og virker til tider litt tynn, men trenerteamet Rekdal/Frigaard er kjent for å bygge solide kollektiv. Rekdal-fotballen er kanskje ikke alltid den mest underholdende, men nettopp strukturen og disiplinen kan gjøre Aalesund vanskelig å møte.

Det er også mulig å trekke paralleller til tiden Rekdal og Frigård hadde i HamKam. Også der rykket de opp med en spillerstall som på papiret ikke så spesielt sterk ut, men klarte å bygge et kollektiv som var svært krevende å bryte ned.

Dom: Nedre halvdel.

Tilbake til toppen

14. KFUM – hva nå?

KFUM går inn i sin tredje sesong i Eliteserien. Etter en sterk 8. plass i debutsesongen i 2024 fulgte klubben opp med en 12. plass i den klassiske «vanskelige andresesongen» i fjor.

Inngangen til årets sesong har imidlertid vært alt annet enn rolig. Kampfiksingssaken der brødrene Bilal Njie og Moussa Njie er siktet, har skapt mye støy rundt klubben. Spillerne nekter straffskyld, men er tatt ut av trening og kamp inntil videre. Hvor mye dette vil påvirke laget sportslig, gjenstår å se.

KFUM var tippet høyt av mange eksperter foran fjorårssesongen og leverte også solide prestasjoner i perioder. Etter salget av Johannes Hummelvoll-Nuñez til Fredrikstad og Obilor Okeke til Hammarby gikk det imidlertid nedover. Laget vant kun to av sine 15 siste kamper, og det er nærliggende å si at klubben aldri klarte å erstatte de to offensivt.

I vinter har klubben også mistet en svært viktig brikke i Sverre Sandal, som har gått til engelske Luton. 22-åringen var en av KFUMs mest sentrale spillere de siste sesongene og avsluttet også fjoråret med kapteinsbindet. Under Johannes Moesgaards ledelse siden 2023 har Sandal fått en stadig viktigere rolle i laget, og med over 30 kamper i hver av de tre siste sesongene har han vært en bærebjelke i både opprykket og de to Eliteserie-sesongene.

Før årets sesong har klubben forsøkt å styrke troppen igjen. Magnus Retsius Grødem og Rasmus Eggen Vinge gir mer kvalitet i de offensive rollene, mens superveteranen Magnus Wolff Eikrem tilfører rutine og kreativitet til midtbanen.

Det er likevel flere usikkerhetsmomenter rundt laget. Eikrem er i utgangspunktet et kjempenavn i norsk fotball, men skal blant annet være ekspert for NRK under sommerens VM – noe som kan påvirke kontinuiteten i en allerede relativt tynn stall.

Oppsummert er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål rundt KFUM før sesongen. Samtidig har klubben flere ganger vist evne til å slå tilbake når forventningene er lave. Kampfiksingssaken kan bli vanskelig å håndtere, men kan også styrke samholdet i klubben.

Ikke glem kontinuiteten de nå har under Moesgaard og at de tidligere har slått nedenfra når man minst venter det. Cupseieren mot Tromsø nylig viser at dette fortsatt er et lag som kan være vanskelig å møte og som i hvert fall ikke må undervurderes.

Dom: Kvalifisering.

Tilbake til toppen

15. Kristiansund – tung sesong i vente

Kristiansund endte på 13. plass i fjor, men jeg frykter at 2026 kan bli en enda tyngre sesong. Laget avsluttet svakt og falt tydelig i prestasjonene utover høsten. Så langt synes jeg heller ikke klubben har gjort nok i overgangsmarkedet til å snu utviklingen. Det er hentet inn noen spillere, men ingen signeringer som virkelig gir følelsen av at laget er løftet betydelig i nivå.

Oppkjøringen har heller ikke vært problemfri. Sander Kilen måtte nylig av med skade i treningskampen mot Ranheim, med usikkert utfall per nå. Samtidig er Jesper Isaksen fortsatt ute med langtidsskade. Det gjør troppen enda mer sårbar.

Trener Amund Skiri er kjent for å bygge laget bakfra med et solid defensivt rammeverk. Fremover på banen ser det imidlertid mer usikkert ut. Fronttrioen Mustapha Isah, David Tufekcic og Sander Kilen har utvilsomt potensial, men det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål rundt lagets offensive kraft.

Sesongstarten blir heller ikke enkel. Kristiansund åpner med et tøft program mot Brann (H), Lillestrøm (B), Bodø/Glimt (H) og Tromsø (B). Får laget en dårlig start her, kan det fort påvirke både selvtillit og poengfangst videre.

Dan Peter Ulvestad er fortsatt en viktig brikke i midtforsvaret, selv om veteranen ikke blir yngre (36). Heine Bruseth virker som en spennende signering, og det finnes talent offensivt. En spiller som Leander Alvheim viste glimt av kvalitet i fjor, men må levere mer målpoeng.

Oppsummert synes jeg det er mye som må klaffe og mange brikker som må klikke sammen dersom laget skal berge plassen i årets Eliteserie.

Det er med andre ord mange hvis og dersom rundt Kristiansund. For meg ser det ut som et lag som igjen kan bli involvert i bunnen av tabellen.

Dom: Nedrykk

Tilbake til toppen

16. Start – tøff retur til Eliteserien

Start sikret opprykket først i aller siste serierunde i fjor, men mye tyder på at comeback-sesongen i Eliteserien blir vanskelig. Jeg synes klubben har gjort for lite i vinter til å ruste stallen for nivået som nå møter dem.

Troppen fremstår både tynn og uerfaren. Mange av spillerne har lite eller ingen erfaring fra Eliteserien, og laget kan fort bli sårbart dersom sentrale spillere blir skadet eller mister form. Samtidig har Start mistet viktige brikker de siste sesongene, blant annet Sivert Sira Hansen og Mathias Grundetjern, uten at de fullt ut er erstattet.

Trener Azar Karadas skal ha ros for jobben han har gjort. Han har vist evne til å bygge et kollektiv som ofte presterer bedre enn spillerstallen tilsier på papiret. Likevel kan selv en dyktig lagbygger få problemer når forutsetningene er begrensede.

Usikkerhet rundt klubbens sportslige retning og eiersituasjonen gjør heller ikke bildet tydeligere. Med en stall som fortsatt virker for tynn, samt flere ubeskrevne kort, tror jeg dessverre det ender med nedrykk for sørlendingene.

Svenske Tom Strannegård er en offensiv midtbanespiller og en nøkkelmann i laget, men kan være på vei bort etter interesse fra hjemlandet. Erlend Reitan kommer inn fra Rosenborg med solid erfaring, mens Kristoffer Tønnessen tilfører venstrefot og rutine. I midtforsvaret blir John Olav Norheim viktig, og offensivt hviler mye på veteran Eirik Schulze. Steve Mvoue regnes som et spennende talent, mens Ousmane Touré fra Skeid også skal kjempe om en plass i laget.

Alexander Figueiredo Gurendal (21) er hentet som en mulig joker fra Valencia. Den tidligere norske U-landslagsspilleren er en hurtig kantspiller med spennende ferdigheter, men må foreløpig regnes mer som et utviklingsprosjekt enn en spiller som løfter laget umiddelbart.

Dom: Nedrykk

Tilbake til toppen

Oppsummering: Klarer noen å stoppe Bodø/Glimt?

Eliteserien 2026 ligger an til å bli en sesong med flere spennende lag i toppen. Bodø/Glimt fremstår likevel som den klare gullfavoritten. Med kontinuiteten rundt Kjetil Knutsen, en sterk spillerstall og en spillestil som har fungert både nasjonalt og internasjonalt, er nordlendingene igjen laget alle andre må måle seg mot.

Regjerende mester Viking blir etter all sannsynlighet den nærmeste utfordreren. Siddisene har beholdt mye av fundamentet fra gullsesongen, men går samtidig inn i et langt mer krevende kampprogram med europaspill i tillegg til tittelforsvar i Eliteserien. Historien viser at den belastningen ofte kan koste poeng underveis.

Bak de to gullfavorittene ligger flere lag klare til å gripe muligheten dersom toppduoen skulle snuble. Brann, Vålerenga og Tromsø fremstår alle som solide medaljekandidater og kan fort blande seg inn i toppen dersom de får en god start på sesongen.

Lenger ned på tabellen ser det mer åpent ut. Mange lag virker jevne på papiret, og små marginer kan avgjøre hvem som ender trygt på midten og hvem som blir involvert i nedrykkskampen.

For nyopprykkede Start kan oppgaven bli tøff, mens lag som Kristiansund, KFUM og Aalesund også kan få en krevende sesong i bunnen av tabellen.

Én ting virker likevel ganske klart før avspark: Skal noen ta seriegullet i 2026, må de først klare å vippe Bodø/Glimt ned fra tronen igjen.

Tilbake til toppen