Nye regler i Premier League 2026/2027

I Premier League denne sesongen vil man se nye regler, både sportslig og finansielt. Blant annet vil man se hvordan dommere og VAR vil dømme annerledes denne sesongen med hensyn til håndtering av sløsing med tid for å gjøre spillet raskere. Men finansielt har det også kommet en permanent regelendring, som virker å få stor påvirkningskraft i årene som kommer.

Dommerne har det allerede tøft når de prøver å ha oversikt over alle spillerne på banen, men de må nå venne seg til et nytt sett med regler når den nye sesongen nærmer seg, og alt har i bunn og grunn med sløsing av tid å gjøre. Disse reglene ble opprinnelig innført under VM sist sommer, og tanken bak dem er jo å kutte ut de øyeblikkene som forårsaker mest frustrasjon, slik at man får spilt mer fotball uten å legge til massevis av overtid. Dette fungerte i VM der ballen var i spill over 60 % av tiden, inkludert tilleggstid.

Selv om endringene er ment å endre spillernes atferd, snarere enn å bli brukt som en streng straff, så kan de imidlertid bli sett på som negative for lag som var vant til å bruke forskjellige typer av triks for å sløse med tid for å holde på et resultat. Her er grovt sett hvordan de nye reglene vil fungere.

De nye reglene i Premier League

Skadede spillere

Spillere som får behandling av skader eller tilsyn på banen av personell utenfor banen, må forlate banen i minst ett minutt, noe som er en økning fra de 30 sekundene som tidligere ble brukt i Premier League. Det gjelder også spillere som blir liggende og ballen deretter går ut av spill. Som sådan vil den aktuelle spilleren bli tvunget til å forlate banen i 60 sekunder.

Unntaket er hvis en spiller som begår en takling får gult kort eller blir utvist, for da trenger ikke den skadede spilleren å forlate banen.

Forsinkelser ved innkast og utspill fra mål

Det blir en frist på fem sekunder for å håndtere forsinkelser ved innkast og utspill fra mål. Nedtelling vil ikke bli brukt når ballen går ut av spill, men i stedet hvis triks for å kaste bort tid blir oppdaget. Dommeren vil bruke fløyta for å signalisere starten på en slik nedtelling.

Det kan jo være slikt som at spillere later som de skal ta et innkast, men deretter slipper ballen slik at en lagkamerat kan plukke den opp. Ved cornere kan også ballen overlates til en annen spiller, og hvis en spiller telles ut, og tidsfristen overskrides, tildeles innkast til motstanderlaget, og for overskridelse ved utspill fra mål, tildeles motstanderlaget en corner.

Tidsfrister for bytter

Det har blitt satt en tidsfrist på 10 sekunder for spillere til å forlate banen når de byttes ut. Hvis tidsfristen overskrides, kan ikke innbytteren komme inn før den første pausen etter at ett minutt har passert, og laget vil bli tvunget til å spille videre med 10 mann i de 60 sekundene. Unntaket her er hvis spilleren som skal ut er skadet, eller hvis sikkerheten anses å være i fare.

VAR

Det kan nå bli en VAR-gjennomgang når andre gule kort tildeles til en spiller og dette resulterer i et rødt kort. På dødballer kan også VAR vurdere om det er begått en forseelse før ballen settes i spill, og dette kan bli tilfelle hvis dødballsituasjoner fører til mål, straffe eller kort. Blir det avdekket feil, må dødballene tas på nytt.

Taktisk timeout for keepere

Hvis kampen stoppes på grunn av en skade på keeperen eller at keeperen trenger tilsyn, må manageren nominere en utespiller til å forlate banen umiddelbart. Den nominerte spilleren må forbli utenfor banen i minst ett minutt etter at spillet har startet opp igjen. Dette er utformet for å håndtere tilfeller der keeperskader tidligere har blitt brukt til å forstyrre momentum, stykke opp spillet, eller skape muligheter for taktisk prat.

Nye lover som ikke vil bli brukt

Nye lover man så under forrige VM, og som ikke vil bli brukt i Premier League kommende sesong, er blant annet at VAR kan gjennomgå feilaktig tildelte cornere. Ei heller vil det bli delt ut røde kort til spillere som dekker til munnen. Premier League har dessuten allerede egne regler for drikkepauser, så ingenting nytt vil skje der.

Vinnerne forrige sesong

Man så jo forrige sesong hvor sterke Arsenal var på dødballer, der de scoret fra 25 av dem – 19 fra cornere og seks fra frispark – men også hvor lang tid de brukte på dødballer og der de også fremsto som veldig aggressive inne i 16-meterfeltet. De er derfor et av lagene som vil måtte tilpasse seg disse nye reglene, og trolig bli litt snillere kommende sesong.

Annet fra forrige sesong

Foran forrige sesong så man innføring av regler for kostnadene ved spillerstallene, der de ble satt til en prosentandel av en klubb sine totale inntekter. Disse SCR-reglene (Squad Cost Ratio) har nå blitt implementert permanent denne sesongen, og erstatter de tidligere PSR-reglene for profitt og bærekraft (Profit and Sustainability Rules).

UEFA har et SCR-tak på 70 % for europeiske konkurranser, slik at Premier League-klubber som kvalifiserer seg til Europa, må overholde denne grensen. Men uavhengig av om klubber kvalifiserer seg til Europa eller ikke, setter ligaen et høyere tak på 85 % av totale inntekter for alle klubber.

Klubber kan imidlertid bruke penger over 85 %-grensen ved å bruke et flerårig rullerende fradrag på 30 %, noe som lar dem investere i forkant av inntekter. Hver klubb vil derfor starte den kommende sesongen med et fradrag på 85 % + 30 %, noe som effektivt blir 115 %. SCR ble godkjent med 14 mot seks stemmer fra klubbene, og er altså gjeldende denne sesongen.

Spurs

Hvis man skuler litt til Spurs, som har endt på 17.plass i Premier League de to siste sesongene og ikke er kvalifisert for spill i Europa denne sesongen, kan man jo lure på hvordan den nåværende pengebruken kan forsvares? Årsaken ligger hovedsakelig i SCR-reglene som tillater dem å bruke betydelige summer på spillerkostnader.

På gamle White Hart Lane var den årlige kampinntekten 45 millioner pund mens kommersielle inntekter – som inkluderer konserter og slikt – var 73 millioner pund. Nye Tottenham Hotspur Stadium har har vist seg å være svært gunstig inntektsmessig der de i sesongen 2024–2025 kunne vise til inntekter på henholdsvis 126 millioner pund og 277 millioner pund.

De ekstra pengene som kommer inn, gjør at de kan bruke mer penger i henhold til SCR. Deres totale inntekter for 2024–2025 var 565 millioner pund, og under SCR-reglene vil de kunne bruke opptil 480 millioner pund i året på troppen sin.

Målet med SCR-regelverket var å gi klubbene et mer konkurransedyktig spillerom, og forhindre at de klubbene med de rikeste eierne kjøper et uforholdsmessig stort antall spillere, samt la alle klubber fritt investere i andre aspekter av organisasjonen.

«Topp seks» vs resten

Formueskløften vokser stadig mellom «topp seks» lagene i Premier League og resten av divisjonen, der de rikeste lagene i økende grad kjøper de beste spillerne fra resten av klubbene. Hele 10 ganger denne sommeren har man sett at «topp seks» lagene Arsenal, Chelsea, Liverpool, Man City, Man Utd og Spurs har hentet spillere fra de andre 14 klubbene i divisjonen.

«Topp seks» lagene er jo de klubbene med høyest inntekt i en gitt Premier League-sesong, og det har vært de samme klubbene siden 2009. Vi har nå sett at Morgan Rogers, Elliot Anderson, Tonali, Maxence Lacroix, Jan Paul van Hecke, Youri Tielemans, Danny Welbeck, Marcos Senesi, Jordan Henderson og sist Bruno Guimaraes, alle har skiftet klubb… selv om Welbeck- og Henderson-avtalene ikke er av samme kaliber som de andre.

De rikeste klubbene kan kjøpe de mest talentfulle spillerne, noe som gjør lagene deres bedre og mer attraktive enn tidligere, og dermed også lokke flere spillere til å følge etter. Dominansen har tidligere vært rundt Man Utd, som under Alex Ferguson rutinemessig signerte de beste spillerne, men trenden har blitt intensivert, og overgangsstrømmen er nå på et rekordhøyt nivå.

I fjor sommer gikk 11 spillere fra en klubb som ikke var blant «topp seks» til en klubb innenfor «topp seks», og alle spilte på lagene. I januar signerte Man City Antoine Semenyo og Marc Guehi, som var de beste spillerne i henholdsvis Bournemouth og Crystal Palace, og bare én gang tidligere har antallet overganger nådd tosifret antall, og det skjedde i 2014-2015.

I løpet av de siste 14 månedene har 23 avtaler funnet sted, noe som tilsvarer en overføring av de beste talentene fra de mindre velstående til de rikeste. I motsetning til for 12 år siden, er ikke utnyttelsen sentrert rundt et mindretall, for hele 11 forskjellige Premier League-klubber har mistet spillere til «topp seks» siden starten av forrige sommer.

Økonomiske forhold

Naturligvis har dette gitt betydelig økonomisk fordel for de selgende klubbene, for disse 23 overgangene har kommet til en samlet pris på nesten 1.2 milliarder pund eller over 15 milliarder norske kroner – noe som ikke kan ignoreres. Pengene lar jo selgerne reinvestere i talenter fra andre steder, men de mister stjernene sine til innenlandske rivaler, noe som skjer langt oftere nå enn tidligere.

Man City har fullført fem overganger på litt over 12 måneder mens Chelsea har gjort seks hvis vi inkluderer Welbeck og Henderson. Spurs har hentet fire spillere mens Arsenal og Man Utd står med tre hver, og Liverpool ligger bak med to, men en av disse var selvfølgelig rekord signeringen av Alexander Isak fra Newcastle.

Én av grunnene til denne intensiveringen er åpenbar, for de rike klubbene er rikere enn noensinne. I sesongen 2024–2025 var den gjennomsnittlige inntekten til en «topp seks» klubb 635 millioner pund, og det i en sesong der tre av dem ikke spilte i Champions League. Den gjennomsnittlige omsetningen hos de resterende 14 Premier League-lagene den sesongen var 214 millioner pund, noe som er et gap på 421 millioner pund. Dette gapet har aldri vært større, og betyr at eliten nå kan tilby langt mer, både i lønninger og muligheter for jakt på titler.

Problemet forverres av SCR

Problemet forverres av fotballens økonomiske regler, og spesielt kan man si at SCR-reglene ikke har styrket forhandlingsposisjonen til de mindre velstående klubbene. Selv om Premier League har tillatt klubber å bruke en høyere andel av inntekten enn 70-prosent regelen som gjelder for de som konkurrerer i Europa, er inntektsgapet så stort at de rikeste i divisjonen fortsatt kan bruke langt mer enn de andre.

Mens de største klubbene har råd til å bruke mye penger år etter år, er resten avhengige av slikt som å selge spillere, og det resulterer i den økte strømmen av talent oppover i systemet som man nå ser.

Det gjelder selv for de lagene som prøver å presse seg inn i eliten og det er ingen tilfeldighet at de tre største selgerne i sommer i skrivende stund er Newcastle, Aston Villa og Nottingham Forest. Aktiviteten man nå ser fungerer som en ytterligere trussel mot konkurransebalansen i en divisjon der knapt noen utenfor «topp seks» har en reell sjanse til å vinne ligatittelen.

Hvem har verdens beste liga?

Premier League blir rutinemessig omtalt som verdens beste liga i fotball, selv om variasjonen blant mesterne er liten. La Liga er et kappløp mellom to klubber, med sporadiske trusler fra Atletico Madrid, mens Ligue 1 og Bundesliga er konkurranser mellom Paris og Bayern – med München som hovedstad – dog med sjeldne unntak. Det er bare Serie A blant de fem beste ligaene i Europa med fire vinnere på sju sesonger, som kan hevde seg på høye nivåer av både kvalitet og konkurranseevne.

Konkurransebalansen

Med hver nye overgang påvirkes den konkurransedyktige balansen i England. Selgende klubber har mer penger enn noensinne, men det er ingen enkel oppgave og jevnlig erstatte de beste spillerne, og spesielt fordi «alle» vet at de har mye penger etter store salg.

Brighton er den klubben som har mistet flest spillere til «topp seks» der 10 spillere har forlatt klubbene siden sommeren 2021. Dernest kommer Leicester og Wolves som har mistet seks spillere hver til de rikeste i divisjonen siden 2017, og det er jo bemerkelsesverdig at begge disse klubbene har rykket ned de siste årene, og nå spiller utenfor Premier League.

De seks klubbene med høyest inntekt i England har vært de samme i nesten to tiår og de fortsetter å nyte godt av langt større inntekter enn resten. Det er også et poeng at de rikeste er så rike at de ganske enkelt kan la andre gjøre den harde jobben, og deretter rusle inn og kjøpe spillerne som allerede har bevist at de kan prestere i en liga med veldig høy kvalitet.

Oppsummering

I den verden vi lever i, tar de rikere lagene sine beste spillere fra andre år etter år, noe som forsterker en trend som betyr at for de fleste klubber er det å ende på sjette eller syvende plass omtrent så bra som det nå kan bli. Å ende på fjerdeplass er omtrent et mirakel, mens det å faktisk vinne tittelen er en fantasi.

De nye reglene i selve fotballspillet på banen, blir interessant å følge videre, selv om erfaringen fra VM var positiv. Spillet vil nå bli raskere ganske enkelt fordi det blir mindre sløsing med tid, selv om kontroversene fremdeles vil eksistere.