Bettingsider

Odds på NBA 2024: Hvem vinner NBA?

I denne bloggen/artikkelen finner du rangering og omtale av lagene vi mener vil være med i kampen om å løfte NBA-trofeet i juni. Vi analyserer også lag som ut sesongen kommer til å kjempe om en sluttspillplass. Videre har vi plassert disse lagene i inndelte grupper etter hvor stor sjanse vi mener laget har til å gå helt til topps.

Ting endrer seg fortløpende i løpet av sesongen, så vurderingen er gjort etter at lagene har spilt 50ish kamper. Trade-deadline er nettopp unnagjort, så nå er det full gass til 82 kamper er ferdigspilt. Det blir spennende å se om våre forhåndstips slår til, eller er helt på bærtur.

Bettingsider med de beste oddsene på NBA

Disse bettingsidene har de beste oddsene på NBA 2024:

Sportaza
1
Sportaza

4.4/5

Sportaza Omtale
100% opp til 2 100 kr.
Rabona
2
Rabona

4.4/5

Rabona Omtale
100% opp til 2 100 kr.
Betinia
3
Betinia

4.8/5

Betinia Omtale
100% opp til 2 000 kr.
BankonBet
4
BankonBet

4.4/5

BankonBet Omtale
100% opp til 2 000 kr.
Librabet
5
Librabet

3.8/5

Librabet Omtale
100% opp til 2 100 kr.
Lilibet
6
Lilibet

4.2/5

Lilibet Omtale
100% opp til 5 000 kr.

Analysene er dog skrevet med utgangspunkt i lagenes styrke dersom de mest sentrale spillerne holder seg skadefrie, noe som dessverre ikke alltid er tilfelle i denne sporten.

Resultater fra de 10 siste NBA-finalene;

2023: DENVER NUGGETS – Miami Heat: 4-1

2022: GOLDEN STATE WARRIORS – Boston Celtics: 4-2

2021: MILWAUKEE BUCKS – Phoenix Suns: 4-2

2020: LA LAKERS – Miami Heat: 4-2

2019: TORONTO RAPTORS – Golden State Warriors: 4-2

2018: GOLDEN STATE WARRIORS – Cleveland Cavaliers: 4-0

2017: GOLDEN STATE WARRIORS – Cleveland Cavaliers: 4-1

2016: CLEVELAND CAVALIERS – Golden State Warriors: 4-3

2015: GOLDEN STATE WARRIORS – Cleveland Cavaliers: 4-2

2014: SAN ANTONIO SPURS – Miami Heat: 4-1

2013: MIAMI HEAT – San Antonio Spurs: 4-3

FAVORITTER:

  • Boston Celtics
  • Denver Nuggets (regjerende mester)
  • LA Clippers
  • Milwaukee Bucks

DE STØRSTE UTFORDRERNE;

  • NY Knicks
  • Phoenix Suns
  • Minnesota Timberwolves
  • Cleveland Cavaliers

OUTSIDERE;

  • Miami Heat
  • Oklahoma City Thunder
  • LA Lakers
  • Dallas Mavericks
  • Philadelphia 76ers
  • Indiana Pacers

LANGSKUDD;

  • Golden State Warriors
  • Sacramento Kings
  • New Orleans Pelicans
  • Atlanta Hawks

LISTEFYLL;

  • Orlando Magic
  • Chicago Bulls
  • Utah Jazz
  • Houston Rockets
  • Toronto Raptors
  • Brooklyn Nets
  • Memphis Grizzlies

“TANKE”-LAG;

  • Portland Trail Blazers
  • Washington Wizards
  • San Antonio Spurs
  • Charlotte Hornets
  • Detroit Pistons

BOSTON CELTICS

Laget, anført av Jason Tatum, har vært de største favorittene siden offseason (vant sist i 2008).

Etter 50 av 82 spilte kamper er det lite som skyver favoritt stempelet over på andre. Celtics har med en 38-12 record opparbeidet seg en solid luke ned til Milwaukee Bucks i Eastern Conference (33-17).

Jason Tatum er fortsatt deres største stjerne, og en av ligaens beste allround spillere. Sammen med blant andre Jaylen Brown var han i NBA-finalen for 2 år siden (tapte 2-4 for Golden State Warriors).

Etter litt rykteflom klarte de å beholde/overtale Brown til å bli værende, og før sesongen fikk de påfyll av Kristaps Porzingis og den glimrende defensive spilleren Jrue Holiday. Bredden kompletteres av blant andre veteranen Al Horford og Derrick White.

Dersom laget unngår skader på sine mest sentrale spillere, finner enda bedre kjemi i samhandlingen (Jrue og Porzingis har en del å gå på), så skal man argumentere godt for å finne 3 større favoritter enn Boston Celtics når sluttspillet tar til 20. april.

DENVER NUGGETS

Nikola Jokic ledet sitt Nuggets til en noe overraskende tittel i fjor, men faktum er at rosteren deres inmehar både bredde og tyngde når de er skadefrie. Skal de gjenta bedriften i år, MÅ imidlertid både Jokic og Jamal Murray holde seg skadefrie.

Bak de to superstjernene, har de en startfemmer bestående av spillere som Michael Porter jr., Aaron Gordon og Kentavious Caldwell-Pope. Så kan man sikkert diskutere lagets second unit opp mot de største konkurrentene, men det spillet Denver viste i fjorårets sluttspill bekreftet et toppnivå så godt som noen. Ikke minst har de en topp elite-trener i Michael Malone som har sittet ved roret siden 2015. Det er en kontinuitet få lag matcher.

Jokic og Murray har en av de beste kjemiene som finnes der ute, men det er ufattelig jevnt mellom lagene i Western Conference i år og marginene er ursmå i forhold til hvem som til slutt står i Conference-finalen.

Faktum er uansett at Denver Nuggets ikke kan avskrives. Kan de bli det første laget siden Golden State Warriors i 2017-18 til å vinne back-to-back titler?

LA CLIPPERS

Den kanskje største favoritten utenom Boston Celtics er i mine øyne LA Clippers. Klubben har aldri vunnet et NBA-mesterskap, og er selvsagt lillebror til en annen og mer kjent LA-klubb.

Mange ristet på hodet når de hentet inn James Harden til et lag allerede bestående av to andre superstjerner i Kawhi Leonard og Paul George. Starten var da også av det skuffende slaget, men så fant de likevel, overraskende fort, en kjemi seg imellom.

Når du får 3 stjerner som det til å fungere sammen, sier det seg selv at man får et slagkraftig lag. Der rollefordelingen med Harden som hoved point guard og Kawhi/George som glimrende toveis-spillere gjør det til en mare for motstanderen. Hver av de spillerne kan når som helst eksplodere i enkeltkamper.

De har også en god center i Ivica Zubac, som igjen er godt dekket opp av Plumlee/Theis, og da kommer man inn på lagets bredde;

Clippers er nemlig mer enn sine 3 superstjerner. Faktisk vil mange plassere Russell Westbrook i samme kategori, og han skal ha skryt for selv å tilby seg å «rykke» ned til second unit. En unit som også består av Norman Powell, kanskje ligaens beste 6th man.

Tyrence Mann er også kjent for de fleste, og han tar ofte den siste plassen i startfemmeren. Veteranen PJ Tucker, Amir Coffey og Bones Hyland er også å finne i rosteren til LA Clippers.

Det er nettopp bredden i rosteren til Clippers som for meg, per nå, går utenpå de aller fleste lag i NBA. Etter 50ish spilte kamper av inneværende sesong har Clippers nå vunnet 25 av sine 30 siste, og de puster ledende OKC og Minnesota Timberwolves i nakken om tetposisjonen i Western Conference. Det er fortsatt i overkant av 30 kamper igjen av sesongen, og fortsetter Clippers å spisse formasjonene og samhandlingen står de trolig på toppen som vinner av Western Conference før sluttspillet tar til 20.april.

Coach Tyronn Lue (2x NBA-mester og lagkamerat med Michael Jordan i Wizards, samt NBA-vinner som coach i 2016), sitter ved roret. Han er en personlig favoritt jeg mener er god nok til å gi klubben deres første mesterskap noensinne. Skal de vinne må det vel være nå eller aldri?

MILWAUKEE BUCKS

Det siste laget i favoritt-gruppen er laget som vant tittelen for tre sesonger siden. Mike Budenholzer coachet de til tittel da, men fikk sparken etter at de forsvant i første sluttspillrunde i fjor. Erstatteren Adrian Griffin ble så fjernet etter kun 43 kamper i manesjen denne sesongen, før ringreven Doc Rivers nylig tok over roret.

Jeg må si disse byttene overrasker meg stort, og i mine øyne blir det faktisk et forstyrrende element, som i verste fall vil slå negativt tilbake på dem – i hvert fall når det gjelder sjansene i inneværende sesong.

En annen ting er at de kvittet seg med en av ligaens beste forsvarsspillere i Jrue Holiday, for å få inn Damian Lillard. Joda, jeg ser poenget og slagkraften dersom Lillard og Giannis finner kjemien og en klar rollefordeling seg imellom, men likevel.

I tillegg har laget fortsatt Kris Middleton, Brook Lopez og Bobby Portis for å nevne noen. Veteranen Jae Crowder er også i rosteren, og det samme er 3-poeng skytteren Malik Beasley.

Likevel, de har virkelig fått merke fraværet til Jrue Holiday og for en del fans må det føles direkte feil at han nå er i Boston Celtics og har styrket deres tittelsjanser i stedet.

Dersom Doc Rivers får sving på laget og ikke minst den defensive strukturen, så skal de likevel ikke avskrives. Giannis og Lillard bør kunne utfylle hverandre fantastisk bra. Kjemien er brukbar allerede, men personlig mener jeg det fortsatt er mye å gå på.

NBA blir stadig mer offensivt der færre og færre lag legger så mye i

det defensive. Sånn sett setter jeg kanskje for mye fokus i forsvarsarbeidet til Bucks. Likevel, når Playoffs tar til strammes det virkelig til der spesielt defensiven plutselig får et helt annet fokus.

Derfor holder jeg, per nå, Bucks hakket bak Celtics, Nuggets og Clippers, men det er fortsatt 30ish kamper å justere det på før sluttspillet tar til. Og den offensive slagkraften er i seg selv så stor at Milwaukee Bucks knepent får plass i den største favoritt-gruppen.

NEW YORK KNICKS

Skal laget fra New York endelig ha noe stort på gang igjen? Ja, jeg tror faktisk det, og hovedargumenter for det er;

  • De har en strålende og taktisk god coach i Tom Thibodeau
  • De er blant ligaens beste defensive lag
  • De har god bredde/dekning i rosteren og et ess i Jalen Brunson
  • De har fordelen av å gå litt under radaren og blir ofte undervurdert

Når dette skrives har Knicks spilt 50 kamper av sesongen. De er i massiv form og har vunnet 9 av sine 10 siste kamper, noe som har satt dem i en posisjon der de virkelig puster topplagene i Eastern Conference i nakken.

Selv uten Julius Randle og OG Anunoby i de siste kampene, har de likevel fortsatt å vinne. Akkurat det sier litt om bredden deres og konkurransen om plassene i laget. Så hjelper det selvsagt å ha en spiller som Jalen Brunson som går foran og virkelig tar ansvar.

Brunson havnet i skyggen av Luka Doncic i Dallas, så overgangen til NY Knicks var et massivt valg i riktig retning for utviklingen hans. I Knicks får han skinne, og som eksempel kan jeg nevne at i lagets 5 seneste kamper har han en 40-poengs kamp og tre på 32+ poeng-kamper. I flere av disse lå han også på 7-10 assists, noe som forteller alt om betydningen hans offensivt.

En annen, og kanskje den viktigste, faktoren for hvorfor jeg nå ser på Knicks-laget som en utfordrer til de største lagene er traden som ga dem OG Anunoby fra Toronto Raptors. De mistet riktignok Barrett og Quickley andre veien, men det å få inn Anunoby mener jeg er gull verdt for dette laget.

Knicks er et av få lag som har høyt fokus på det defensive, noe som ikke lenger er så vanlig i dagens NBA, men som samtidig gir de en ekstra edge i forhold til flere av de andre topplagene.

Anunoby er en av ligaens aller beste på det området og viste fra dag 1 at han er en kjempefit for dette laget. Tilveksten av Anunoby ga samtidig en ytterligere styrke til balansen i rosteren deres. Man skal heller ikke hoppe bukk over at Precious Achiuwa også var inkludert i traden mellom Knicks og Raptors. Nigerianeren som kan spille både power forward og i center-posisjonen gir laget ytterligere bredde.

Et lag med spillere som Brunson, Randle, Anunoby, Hartenstein/Robinson, DiVincenzo, Hart og Achiuwa, for å nevne de viktigste, kan menge seg med hvem som helst på en god dag.

I mine øyne er Thibodeau i tillegg en coach som kan gjøre sjakktrekk underveis i kampene, og som – ikke minst – kan få maksimalt ut av laget sitt.

Posisjoneringen i Eastern Conference blir utrolig spennende inn mot sluttspillet. De som støter på Knicks i Playoffs har all grunn til å skjelve litt ekstra i buksene, og for meg havner Knicks – uten tvil – i gruppen med de største utfordrerne.

PHOENIX SUNS

Man prøver stadig oftere å danne såkalte «superlag» i NBA. Det er imidlertid en stor utfordring å få slike spillere til å fungere sammen, så det er ikke gitt at slikt vil fungere optimalt eller slik de gjerne ønsker.

Suns har nå superstjernene Devin Booker og Kevin Durant, og i tillegg har de Bradley Beal som virkelig begynner å vise sitt sanne jeg igjen etter mye skadeplager de siste sesongene. Dersom de klarer å få maks utbytte av de 3 stjernene, sier det seg selv at dette laget blir farlig.

I tillegg har de spillere som Jusuf Nurkic, Grayson Allen, Eric Gordon, Josh Okogie og Drew Eubanks for å nevne noen. Rett og slett en stamme med spillere som burde være konkurransedyktig mot hvem som helst, men etter 50ish spilte kamper er fasit at laget er langt unna å få maks utbytte i forhold til det skyhøye potensialet sitt.

I skrivende stund har de dog 7-3 siste 10, noe som har medført at de har karret seg inn i topp 6 – noe som gir plass i sluttspillet. Det er dessuten jevnt oppover, så fortsetter de fremgangen kan dette laget bli farlige – uansett motstander.

En førstefemmer med Booker, KD, Beal, Nurkic og Allen er på papiret blant ligaens aller beste, så det handler om å få dette prosjektet til å fungere. Det er som sagt ikke automatikk i at stjernespillere vil fungere sammen.

Et annet spørsmål jeg stiller meg er om deres second unit er god nok. Ser man på bredden opp mot de aller største favorittene, kan det være et ankepunkt som går imot Phoenix Suns. I hvert fall om man snakker om å gå helt til topps i et sluttspill.

Denne sesongen har Booker plutselig scoret 50-60 poeng i en kamp, KD 40 i neste, og så Beal 40. Ofte har en av de 3 en stor kamp, der de andre er mer anonyme. Klarer de å samhandle slik at de alle har gode kamper samtidig, får brått motstanderen langt større utfordring i å guarde dem.

Oppsummert har dette laget fortsatt mye å gå på. De er per nå langt unna toppnivået som trengs, og det aller største problemet slik jeg ser det er defensiven. Her henger de etter, og jeg mener også at Nurkic ikke har bra nok backup i sin posisjon.

Jokeren bak de 3 store er etter min mening Grayson Allen. Han ble NBA-mester med Milwaukee Bucks for tre sesonger siden, og er en av ligaens beste distanseskyttere. Ofte får Booker, KD og Beal alt fokus fra motstanderen, og da kan Allen gå litt under radaren, få mange «open looks» og når som helst hamre ned 5-10 3-poengere hvis han virkelig havner i «sonen».

Oppsummert er potensialet i den startfemmeren ufattelig høyt. Det gjelder bare å knekke noen koder, slik at samhandlingen blir enda mye bedre. Og ikke minst, lagets defensiv MÅ opp flere hakk innen man kommer til et sluttspill i slutten av april.

Når de opp mot sitt maks potensiale vil det ikke være noe sjokk om Suns stikker av med hele driten. Per nå er det likevel en del grunner til bekymring, noe som gjør at jeg plasserer dem blant de største utfordrerne – men bak de aller største favorittene.

MINNESOTA TIMBERWOLVES

Timberwolves har overrasket meg, og sikkert mange andre, så langt i inneværende sesong. De har faktisk ledet knallsterke Western Conference det aller meste av sesongen og ligger per nå – etter 50 spilte kamper – på delt førsteplass med OKC.

Det spørs imidlertid om noen av disse klarer å holde Denver Nuggets og LA Clippers bak seg særlig mye lengre. Det er en grunn til at Nuggets og Clippers kan vinne tittelen, mens jeg mener både Timberwolves og OKC er et godt stykke unna å være tittelkandidater.

Ut fra det de begge har vist så langt i sesongen, så fortjener de kanskje å havne i gruppen som omtales som «de største utfordrerne». Jeg skulle imidlertid ikke protestert om noen har store innvendinger og i beste fall kaller de outsidere, og nettopp derfor skyver jeg OKC ned i sistnevnte bås mens jeg mener Timberwolves hører hjemme blant de største utfordrerne dersom de når sitt maks potensiale.

Minnesota sin største stjerne er Anthony Edwards som for alvor er i ferd med å etablere seg som en av ligaens aller ypperste spillere. Karl Anthony Towns er heller ingen smågutt, og Rudy Gobert må også nevnes. Franskmannen ble tross alt kåret til ligaens beste defensive spiller 2 år på rad.

Mike Conley og Jaden McDaniels utfyller førstefemmeren til Minnesota, så det er klart – her oser det faktisk klasse. Sånn sett ikke noe sjokk at de har vært i toppen hele sesongen, men min største bekymring på deres vegne er om de pådrar seg skader på de mest sentrale. Deres second unit er rett og slett ikke god nok når sesongen virkelig drar seg til og man skal ut i sluttspill etter en lang og tøff sesong.

For all del, unngår de skader og har førstefemmeren intakt når sluttspillet tar til, så skal de selvsagt ikke undervurderes. Jeg tror bare de har overprestert noe så langt, og at toppnivået til de aller beste er hakket bedre enn Timberwolves.

Oppsummert må jeg imidlertid nevne, kanskje hovedgrunnen, til at de er så vanskelige å møte denne sesongen. Gobert sine defensive kvaliteter er nevnt, og i likhet med NY Knicks og Cleveland Cavaliers er de knallsterke defensivt.

Personlig synes jeg det er moro å se at fokus på defensiv struktur fortsatt har noe for seg, også i dagens moderne basketball der det meste handler om det offensive. Både Timberwolves, Knicks og Cavaliers er blant de beste lagene, selv om de på papiret er et stykke bak topplagene. Det tilegner jeg faktisk lagenes sterke defensiv den største æren for. Og nettopp derfor mener jeg at Minnesota Timberwolves fortjener å havne i gruppen blant de største utfordrerne til NBA-tittelen.

CLEVELAND CAVALIERS

Laget som vant NBA-tittelen i 2016 med LeBron James og Kyrie Irving på laget, begynner virkelig å ta form igjen. Den førstefemmeren er rett og slett en av de bedre i ligaen når alle er skadefrie, men nettopp det har vist seg å være lettere sagt enn gjort for Cleveland sin del.

En førstefemmer, når skadefrie, bestående av Donovan Mitchell, Jarrett Allen, Evan Mobley, Darius Garland og Max Strus. Altså, den femmeren kan måle seg med hvem som helst på en god dag.

Donovan Mitchell scoret 70 poeng i en kamp i fjor og kan når som helst score 30, 40, 50 poeng. Jarrett Allen har vært fantastisk denne sesongen og er topp 3 reboundere i ligaen slik jeg ser det. Han bidrar både offensivt og defensivt (herregud for noen blokker). Fysikken hans er rett og slett enorm, og han bidrar MYE under kurvene.

Mobley er dessverre mye skadet, men når både han og Allen spiller samtidig er dette laget veldig vanskelig å bryne seg på. Deres presence, både offensivt og defensivt, er helt rått.

Jeg synes dessuten bredden til Cleveland er god og kan nevne LaVert, Niang, Okoro og Wade for å navngi noen av dem. Skader er en gjenganger dessverre, men jeg må ta utgangspunkt i slagkraften når alle de sentrale er tilgjengelige.

Da kan Cleveland være en aldri så liten dark horse faktisk. Mitchell og Allen er spillere som virkelig kan dominere kamper, på hver sin måte, og sammen er de tidvis dynamitt. Balansen i laget, og den defensive strukturen er så spennende at Cavaliers kan gå under radaren i Playoffs. I enkeltkamper kan de vise muskler mot samtlige lag i NBA, og man skal i hvert fall ikke avskrive dem.

MIAMI HEAT

Heat trenes fortsatt av Erik Spoelstra som har vært i klubben siden 1997. Han var først assistenttrener fra ’97 og frem til 2008, før han tok over som hovedtrener. En posisjon han innehar den dag i dag. Så vidt jeg veit har kun Gregg Popovich sittet ved roret lenger enn Spoelstra av dagens aktive trenere.

En slik ansettelse gir i hvert fall både kontinuitet og en visjon der man veit hvilken retning man skal gå etter. Spoelstra er 2x NBA-mester med sitt Miami Heat (2012, 2013), han har ved to anledninger coachet i All Star og han er regnet som en av de beste managerne i NBA’s historie.

Bortsett fra de to seirene har han også ledet sitt lag til ytterligere 3 NBA-finaler, senest i 2020 (tapte for Lakers «in the Bubble»), og siste gang så sent som i fjor når de måte gi tapt for Denver Nuggets. I de to siste finalene deres har de absolutt ikke vært favoritten i øst, men Spoelstra har en egen evne til å få ut det beste av sitt mannskap – med Jimmy Butler i spissen.

Nevnte Butler er i mine øyne den spilleren som hever seg mest i kvalitet fra regular season til et sluttspill. Det er utrolig hvor god han blir når det virkelig gjelder.

Kontinuitet på trenersiden er en ting, men stammen med Butler, Adebayo, Herro og Robinson er viktig og nokså uvanlig i dagens NBA der spillere flakser vilt mellom lag. Miami har dog fornyet seg og inn dørene kom nylig Terry Rozier fra Charlotte Hornets. Lagkamerat Caleb Martin kom fra samme klubb for et par sesonger siden, og veteranen Kevin Love ble hentet fra Cleveland for å gi laget ytterligere erfaring og vinnermentalitet i spillergruppen.

Dette Heat-laget er som vanlig godt besatt med god konkurranse rundt de fleste posisjonene, men foruten Jimmy Butler snakker man ikke om et «superlag» med flere stjernespillere slik som blir mer og mer vanlig nå. Nettopp det tror jeg Miami gjør lurt i. De største stjernene tar mye plass, og det er mange eksempler på at slike prosjekter ikke fungerer.

Miami går litt under radaren, de har nevnte Spoelstra som mangeårig trener og som veit hva som kreves, men man må for all del heller ikke glemme ringvirkningene det gir av å ha Pat Riley som president for denne klubben.

Riley er 5x NBA-mester som coach, han vant også NBA som spiller, han er 3x kåret til årets trener i NBA og har enda større balast enn Spoelstra. Det oser så mye vinnermentalitet og kvalitet i alle ledd, at det er en grunn for at Miami Heat er i så mange NBA-finaler. Uttrykket «Kvalitet i alle ledd» har vel aldri vært mer treffende.

Personlig klarer jeg dog ikke å se for meg årets utgave i nok en NBA-finale, men jeg skal være den første til å innrømme at en slik spådom har slått feil tidligere. Man kan aldri undervurdere dette laget når de står i et sluttspill. Bare spør Jimmy Butler, men jeg synes ikke de har gjort nok for å forsterke laget sitt.

De er igjen avhengig av at Butler spiller som en supermann i et sluttspill, og spillere som Herro, Adebayo og Robinson må prestere opp mot sitt aller beste. Nyankomne Terry Rozier kan bli en joker, så det blir spennende å se om de finner den rette balansen og ikke minst kjemien frem til Playoffs.

Jeg har snakket ned de fleste lag defensivt, men Miami Heat er et unntak. I likhet med lag som Minnesota Timberwolves, NY Knicks og Cleveland Cavaliers for å trekke frem noen, er også Miami gode defensivt. Det har vært deres største styrke i mange sesonger, og selv om jeg synes de har tapt seg en del i den fasen kan de fortsatt skru på FORSVARET sitt om de virkelig vil.

Nettopp det kan også være en viktig faktor til hvorfor dette laget er så vanskelig å slå i sluttspill. De har en egen evne til å drepe tempoet i kamper, og få dem inn i sitt mønster. Der må jeg igjen trekke frem Spoelstra sine taktiske egenskaper, ikke minst evnen til å finne justeringer underveis i kampene.

Oppsummert hadde jeg tenkt å plassere denne Heat-utgaven som et «langskudd» til ny NBA-finale og mesterskap, men etter å ha skrevet analysen og gått litt under huden på dem flytter jeg dem opp i «outsider»-gruppen. De fremstår alltid som et helt annet lag i Playoffs enn i regular season, så det tatt i betraktning kan de som sagt aldri undervurderes.

OKLAHOMA CITY THUNDER

OKC har vært et bunnlag i mange år, men i de siste sesongene har de sakte, men sikkert begynt et byggverk der de har skaffet seg det ene gode draft-picket etter det andre og fortsatt sitter de på gode kort også de nærmeste par sesongene. Det unge laget begynner virkelig å ta form, og de har en stjerne i Shai Gilgeous-Alexander som kanskje er topp 10 i ligaen nå.

OKC sikret seg også Chet Holmgren som virkelig har bekreftet sitt talent denne sesongen. Han er for alvor med i kampen om Rookie of the Year, selvsagt i kamp med Wembanyama fra Spurs.

Josh Giddey, Luguentz Dort og Jalen Williams fyller ut førstefemmeren som på en maksdag gjør dette laget svært slagkraftig. Det er imidlertid et lag som fortsatt er under utvikling, og byggverket er absolutt ikke ferdig enda. Ikke minst skiller det voldsomt mye mellom topp- og bunnivå.

Deres second unit blir for meg for tynn når det virkelig skal gjøres opp, men gi dette laget enda 2-3 år og jeg tror de kan være med å kjempe om en tittel. Per nå er de nok maksimalt en outsider når man snakker om å vinne et sluttspill. Gilgeous-Alexander er uansett en fantastisk spiller som nærmest på egenhånd kan holde OKC inne i kamper.

LA LAKERS

«Storebror» fra LA må pent finne seg i å havne i skyggen av Clippers per nå, men de skal likevel ikke undervurderes. LeBron James og Anthony Davis er fortsatt stjernene, men D’Angelo Russell og Austin Reaves er også glimrende basketballspillere.

Spesielt Russell har vært fantastisk i det siste og viser at laget har flere enn kun LeBron og AD som kan produsere i høy skala. Austin Reaves er en liten joker som kan eksplodere any given day.

Ellers synes jeg rosteren faktisk har bedre bredde og kvalitet enn mange vil ha det til. Rui Hachimura, Jared Vanderbilt, Christian Wood, Cam Reddish, Gabe Vincent, Taurean Prince er alle gode rollespillere for dette laget. Det gjelder bare å finne de nødvendige klikkene, og dra spillerne i samme retning.

LeBron sa det nylig veldig bra. På sitt beste kan de slå absolutt alle, mens på en dårlig dag kan de tape for absolutt alle. Nettopp det har vært gjennomgangs melodien denne sesongen, og per nå ligger de kun an til en plass i Play in-turneringen.

De viser imidlertid stadig fremgang, så en direkte sluttspillplass er overhodet ingen umulighet. Hvis de mest sentrale spillerne, og da spesielt AD holder seg skadefri for en gang skyld, har jeg fortsatt litt trua på dette laget. Hvis de fortsetter med å la brikkene falle på plass, er potensialet skyhøyt.

Det første man tenker på med negativt fortegn er imidlertid defensiven deres. Det er tidvis skrekkelig dårlig, og jeg er heller ikke veldig imponert over treneren deres. For meg fremstår Darvin Ham rett og slett som en trener nesten uten taktiske egenskaper, og som ikke er i stand til å justere ting underveis i kampene. I mine øyne passer han best som assistent slik han var i Milwaukee når de tok tittelen i 2021. Jeg tror dessuten LeBron/AD har det meste av «makta» i timeoutene.

Mulig Lakers-fans ikke liker omtalen min av coach Ham, men jeg synes det kanskje er den viktigste faktoren for hvorfor jeg IKKE tror de er tittelkandidater. Jeg må dog erkjenne at de fortjener å betegnes som en av outsiderne. Det er såpass mye kvalitet der, at potensialet er det overhodet ingen ting i veien med.

DALLAS MAVERICKS

Luka Doncic er fortsatt den store stjernen i Dallas Mavericks, men det spørs hvor lenge han blir dersom de ikke snart er tittelkandidater. De hentet inn Kyrie Irving for å få inn en superstjerne ved siden av Luka, og tidvis er kjemien god. Som i de fleste klubber med flere superstjerner blir det utfordringer rundt posisjoneringen og samhandlingen mellom disse. Ikke minst hvor mye plass hver av dem skal ta i forhold til balansen i laget.

Luka Doncic tar fortsatt MYE plass. Noen av stat-linjene han kommer opp med på jevnlig basis er helt sjuke. Han har vel allerede passert LeBron James i antall 30+ poeng triple doubles, og det i en alder av 24 år.

I slutten av januar laget han spinnville 73 poeng i en kamp mot Atlanta Hawks. Han skapte også historie da han ble den første i historien til å gjøre en 60-20 triple-double (minst 60 poeng og 20 rebounds i samme kamp). Sloveneren har også nådd 20+ assists i en og samme kamp, så personlig tror jeg det må være litt krevende å være lagkamerat med Doncic – uansett hvor sykt god han faktisk er.

Jalen Brunson skinner nå i NY Knicks og viser for alvor hvor god han er, men i Dallas havnet han i skyggen av nevnte Doncic. Lignende situasjon er det vel for Kyrie Irving per i dag?

Når dette skrives (8. februar) scoret Irving 36 poeng i deres siste kamp, mens Doncic gjorde 35 i samme kamp. Oppgjøret mot Nets viste da at de to stjernene klarer å fungere sammen, og dersom de spisser kjemien og samhandlingen fremover kan de bli veldig slagkraftige – spesielt offensivt.

I motsatt ende av banen har de mye å gå på, ingen tvil om det. Det gjelder dog svært mange av lagene i dagens NBA. De nye reglene gjør det stadig vanskeligere å spille god defense uten at man pådrar seg fouls.

Hva med resten av rosteren til Dallas? Tim Hardaway er en glimrende distanseskytter og en spiller som ofte nyter godt av alt fokuset Doncic og Irving får av motstanderne. Tyske Maxi Kleber er en ringrev på 32 år som på sitt beste også er veldig god og en flott 3-poeng skytter. Dog blir han veldig ujevn i prestasjonene.

Australske Josh Green er også jevnlig i startfemmeren og 23-åringen er en habil spiller. Derrick Jones Jr. kom inn fra Chicago Bulls og kompletterer startfemmeren. Mark Morris er også i klubben, og ikke minst må jeg nevne Jaden Hardy som har hatt et aldri så lite gjennombrudd denne sesongen.

Joda, det finnes mange bra spillere her, men bekymringen min er om det er godt nok bak Doncic og Irving. Første cluet er at disse MÅ unngå alvorlige skader dersom Dallas virkelig skal være konkurransedyktige. Setter man dette laget opp mot gigantene lander jeg dog ned på at det blir for tynt. De blir for avhengige av at Doncic og Irving spiller opp mot maks, og det kreves også at Hardaway får ut sitt beste. Likevel, det blir for tynt bak dem og ikke minst skorter det mye på det defensive.

Dallas var nylig i Conference Finals, men det mener jeg er maks av hva dette laget er gode for. I enkeltkamper kan de slå alle, men i en best av 7-serie frykter jeg at det ikke bærer veldig langt i et eventuelt sluttspill. Per nå ligger de ikke topp 6 i Western Conference som gir direkte sluttspillplass. Etter 50ish kamper ligger de som nr.8, noe som i så fall medfører spill i Play in-turneringen for å kunne nå et sluttspill. Konkurransen i Western Conference er beintøff, og det er ikke gitt at dette laget havner topp 6 når sesongen telles opp.

PHILADELPHIA 76ERS

Det er veldig vanskelig å rangere dette 76ers-laget nå, ene og alene fordi de er mer avhengig enn noen andre av en enkelt spiller. Jeg tenker selvsagt på Joel Embiid. Skadefri er Philly en tittel-utfordrer med Embiid på laget, men per nå er han – igjen – skadet. Jeg er usikker på når han blir tilgjengelig igjen, i hvert fall 100%, og etter at han forsvant ut med skaden har laget falt fullstendig sammen. De har gått fra å være et av de beste lagene, til å være en middelmådighet. Så stor er faktisk nivåforskjellen med og uten Embiid.

Kamerunske Embiid er et monster og nesten umulig å stoppe. Fysikken er helt hinsides og evnen hans til å score er fantastisk. Når Embiid spiller, skinner også spillere som Tyrese Maxey og Tobias Harris ved at Embiid får ALT fokuset fra motstanderen. Uten Embiid er det mer bingo. Tyrese Maxey kan score 40-45 poeng any given night, MEN han varierer voldsomt i prestasjonene og faktisk mener jeg han er best for laget når både han og Embiid spiller. Med Embiid ute blir for stort ansvar lagt på skuldrene til Maxey rett og slett.

Tobias Harris har fortsatt et høyt toppnivå, men han ble liksom aldri så god som mange trodde for en del år tilbake. Oubre, Reed og Bamba er også i rosteren, og rett før trade deadline hentet de inn distanse skytteren Buddy Hield for å forsterke laget. Uansett hvordan man vrir og vender på det, er det helt avhengig av en skadefri Embiid for å kunne hevde seg i sluttspillet.

Kelly Oubre jr. har potensialet i orden, men underpresterer voldsomt i Philly så langt (iskald i avslutningene nå).

Med Embiid intakt hadde Philly blitt plassert i gruppen med de største utfordrerne. Nå leser jeg at Embiid skal vurderes om ca 4 uker, noe som tilsier nærmere medium mars. Så er spørsmålet om Embiid er good to og fra denne datoen, eller om de matcher han forsiktig for å få han helt klar til sluttspillet.

Med Embiid er det alltid uvisst opp mot eventuelle skader. Grunnet usikkerheten rundt Embiid, velger jeg å plassere Philly ned i «outsider»-gruppen.

INDIANA PACERS

Dette laget begynner virkelig å bli spennende nå og skal jeg velge et lag som virkelig kan bli en darkhorse, er Indiana Pacers kanskje det første laget jeg tenker på.

Tyrese Haliburton er en fantastisk spiller som er involvert i omtrent alt av det kreative offensivt. Han kan fort dra opp 15-20 assists per kamp, han kan score 30, han kan fyre 3-poengere når det trengs, og han er rett og slett en god clutch-spiller.

Nylig tradet de også inn Pascal Siakam fra Toronto Raptors, og han ser ut til å være en perfekt match med Indiana. Han har rett og slett gått inn og vist sin klasse direkte.

Defensivt har de fortsatt Myles Turner å sette sin lit til, og ikke minst blir kjemien hans med Siakam bedre og bedre kamp for kamp. Aaron Nesmith og Andrew Nembhard utfyller førstefemmeren. Totalpakka dette gir er faktisk svært slagkraftig, men og det er et stort MEN også for Pacers sin del;

Det skorter voldsomt defensivt. Det er rett og slett all about attack for dette laget, og det spørs hvordan det vil gå når man snakker Playoffs og ikke regular season. Jeg tror dessverre ikke dette laget klarer å omstille seg over natten, og plutselig begynne å spille gnistrende defense, men samtidig er de så gode offensivt at de kan renne de fleste lag i senk på den måten.

Jeg tror tilførselen av Siakam var gull verdt i byggingen av dette laget og det blir spennende å se hvor langt de kan nå, men en svak defensiv og en noe tynn second unit er faktorer som går imot dem.

Jeg er derfor litt usikker i en best av 7-serie, men det er lenge til sluttspillet tar til (20.april). Indiana er blant lagene som ikke takler skader på de mest sentrale spillerne, uten at de får seg en støkk nivåmessig.

Så en skadefri tropp, og spesielt førstefemmer, er en nøkkelfaktor om de virkelig skal kunne lage rabalder i et sluttspill. Om det skjer, og med det toppnivået de har, mener jeg de fortjener en plass blant «outsiderne».

GOLDEN STATE WARRIORS

Det føles rart å plassere dette laget som et såkalt «langskudd» i forhold til å løfte trofeet i en eventuell NBA-finale. Warriors coaches fortsatt av legenden Steve Kerr, de er fortsatt anført av The Splash Brothers (Stephen Curry og Klay Thomptson), og de har fortsatt Draymond Green. Dette er 3 spillere som altså har vunnet 4 ringer hver seg, og som virkelig veit hva dette dreier seg om.

Andrew Wiggins er også i laget, men mistet nesten en hel sesong av personlige grunner. Han nærmer seg sakte, men sikkert sitt gamle jeg, men har totalt sett underprestert voldsomt etter at han returnerte 100%.

Etter 50ish spilte kamper av inneværende sesong har de mer enn nok med å sikre seg en plass blant play-in lagene. En direkte sluttspillplass ser rett og slett svært vanskelig ut.

Stephen Curry er fortsatt ligaens beste skytter og når jeg skriver dette har han akkurat eksplodert med 11 satte 3-poengere mot Indiana Pacers, men Klay Thompson sliter med å finne nivået, Draymond Green blir stadig suspendert, Andrew Wiggins underpresterer og laget er ellers i en rebuild-fase.

Altså, Jonathan Kuminga er dritspennende og 21-åringen har vært lagets klart beste spiller bak nevnte Curry. De hentet også inn veteranen Chris Paul for å styrke det kreative rundt Curry og Thompson, men Paul er for tiden skadet og har vært det en stund. Han har heller ikke vært i nærheten av nivået man er vant til fra den kanten, så jeg sliter litt med å se hvordan Golden State Warriors skal være i nærheten av et nytt mesterskap.

Man skal selvsagt aldri avskrive et lag anført av Stephen Curry, men første bud må være å nå sluttspillet og skal det skje, må han snart få hjelp av andre enn kun Kuminga. For det defensive og balansen i laget MÅ Draymond Green finne tilbake til gamle takter, UTEN å dra på seg mer suspensjoner bed bakgrunn i at han mister hodet.

Nei, for meg plasseres dette laget i gruppen over lag jeg kaller «Langskudd» i forhold til å kunne løfte NBA-trofeet i mai. Jeg protesterer ikke om noen hardnakket hevder de burde vært en «outsider», men for meg er de – per nå – LANGT UNNA.

SACRAMENTO KINGS

Det må ha vært nitrist å være Kings-fan de siste 20+ årene. Mellom 2006-07 og 2021-22 satte Kings rekord med 16 strake sesonger uten et eneste sluttspill. I hver av sesongene fikk de dessuten en negativ statistikk, noe som også er rekord – selvsagt med negativt fortegn!

Kings er faktisk et av 8 originale NBA-lag som har vært med fra starten. De har flest tap i ligaens historie, har ikke vært i NBA-finalen på 71 år, og ikke i en Conference Finale på 20 sesonger.

Det var trolig en ice-breaker når de, endelig, nådde sluttspillet i fjorårets sesong. At på til presset de selveste Golden State Warriors til en sjuende og avgjørende kamp i første sluttspillrunde.

Årets utgave har fortsatt der de slapp i fjor, og nå kan Kings på sitt beste stelle i stand trøbbel for samtlige lag i NBA.

Nivået i Western Conference er som vanlig skyhøyt og et kobbel av lag kjemper om topp 6 som gir direkte plass i Playoffs (7-10 må gjennom Play-in).

Kings ligger etter 50 kamper som nr.7, men de har jevnlig vært innom topp 6 gjennom hele sesongen. Vinner de kamp(er) til gode er de a-poeng med lagene over på tabellen (Suns og Pelicans). Så jevnt er det, og det blir et bikkjeslagsmål i forhold til posisjonering fremover.

Førstefemmeren til Sacramento Kings er rett og slett fryktinngytende god. Fox, Sabonis, Barnes, Murray og Huerter er kvalitet så det holder. Second unit er heller ikke helt ueffen, så jeg tør faktisk påstå at potensialet er enda større enn tabellplasseringen tilsier per nå.

Det er ursmå marginer i vest, så Kings kan i likhet med veldig mange av de andre skape rabalder både resten av sesongen, og i et eventuelt sluttspill. Nettopp dette gjør det også svært vanskelig å rangere lagene i Western Conference opp mot hverandre.

For meg er det en spiller man alltid kan stole på i Kings. Mange husker nok Arvydas Sabonis som er en av de beste europeiske bigmen ever (for noen pasninger), men sønnen Domantas Sabonis er ikke så langt etter faktisk.

Sabonis har en size mange kan misunne ham, og han er trolig en av topp 3 reboundere i dagens NBA – om ikke den aller beste? Sabonis sin presence under kurvene er enorm, og utrolig viktig for Kings. Han gjør egentlig litt av alt. Sabonis loggfører triple doubles nærmest på ukentlig basis, og han er et mareritt å guarde for motstanderen.

De’Aaron Fox er kanskje den beste clutch-spilleren i NBA siste halvannen sesong (i hvert fall i regular season). Måten han står frem på utover i 4th qtr og i sluttfasen der jevne kamper skal avgjøres er bemerkelsesverdig.

Hurtigheten i bevegelsene, fotarbeidet, midrange-jumperne, 3-poeng skytingen. Denne fyren har det aller meste, og når laget da kompletteres av gode skyttere som Keegan Murray, Kevin Huerter og Harrison Barnes med Malik Monk i second unit. Altså, det oser offensiv klasse av Kings. Så kan man, i likhet med veldig mange, si at det skorter en del på det defensive.

Et av høydepunktene hvert år er når sluttspillet tar til og man får et enormt skifte i defensiv intensitet. Plutselig er man på hugget og har fullt fokus også bakover på banen, men det er uansett STORE mangler i defensiv struktur og samhandling i dagens NBA kontra tidligere.

Diskusjonen rundt de ulike æraene skal jeg ikke starte på nå, men NBA anno 2024 handler mest om det offensive. Regelendringene har heller ikke hjulpet lag og spillere som virkelig ønsker å spille fysisk forsvar. Man kan knapt røre motspilleren uten at det blir foul.

Oppsummert tror jeg Kings kan bli et aldri så lite mareritt for den som trekkes mot dem – om de når Playoffs. Kampen om sluttspill er som sagt enorm i Western Conference, og når Lakers og Warriors er blant lagene som Kings kjemper mot, så sier det egentlig alt. Per nå er alle 3 enten kun i Play in, eller helt utenfor så man kan i hvert fall være sikker på at ingen av disse lagene kommer til å «tanke» de neste månedene J

Kings kunne havnet i flere grupper og det ville nok ikke vært direkte feil å kalle dem for en outsider, men jeg tror de fortsatt er for urutinerte med sin mangel på sluttspill. 3-4 mot Golden State i fjor der de var svært nære på å danke ut storfavoritten, viser at de ikke skal undervureres. Men å gå helt til topps? Nei, det skjer ikke og derfor ender de i gruppen «Langskudd» i forhold til en NBA-tittel og oddsen er da også deretter.

NEW ORLEANS PELICANS

Pelicans er et bedre lag nå som Zion Williamson endelig er fit. Tidvis har han fortsatt utfordringer i forhold til vekten sin, så det skal bli spennende å se om han holder seg skadefri helt inn mot sluttspillet. Vi snakker om spilleren som flere ganger ble omtalt som det største talentet siden LeBron James, men overgangen til NBA har stort sett inneholdt skadefravær, og mye fokus på fysikken hans. I de lengre skadeperiodene viser bilder av han at matchvekten er milevis unna det å være en NBA-spiller.

Zion, Brandon Ingram og CJ McCollum er trekløveret som drar lasset for dette laget, og personlig synes jeg centeren Valanciunas kanskje er minst like viktig for balansen i laget. Dessuten har de en nokså habil second unit, så Pelicans kan utvilsomt være å finne topp 6 og på direkte sluttspillplass når sesongen telles opp.

Det er som tidligere nevnt utrolig jevnt i Western Conference, men Pelicans har det meste av sesongen ligget mellom 5-8 og det blir garantert et bikkjeslagsmål resten av sesongen i kampen for et sluttspill.

Dersom de beste spillerne holder seg skadefrie tror jeg Pelicans blir å finne i sluttspillet som tar til 20.april, men det er så jevnt og mye kvalitet i vest at det kan godt være de må gjennom Play in for å klare det.

Oppsummert blir Pelicans å finne i gruppen «langskudd». De er gode nok til å avansere i et eventuelt sluttspill, men ikke så langt som en Conference Final og i hvert fall ikke en NBA-finale. Så gode er de ikke!

ATLANTA HAWKS

Hawks har mye talent i laget sitt, men av lag som stort sett tenker offensivt må de være topp 3 i den kategorien. Altså, enkelte ganger ser det ut som de rett og slett ikke gidder i andre enden av banen.

Luka Doncic scoret 73 poeng mot dem nylig. Ikke for å ta vekk noe fra prestasjonen til Doncic, men ærlig talt. Han fikk ikke mye motstand heller.

Men offensivt er Atlanta blant de beste i klassen. Trae Young blir mer og mer moden for hver sesong. Hans målgivende pasninger er blant det bedre ligaen noen gang har sett. Det blikket hans overgås kanskje bare av Jokic av aktive spillere.

Trae kan imidlertid mer enn kun å sette opp sine medspillere. Nydelig balanse i fotarbeidet, kjapp i bevegelsene, uforutsigbar ved at den som guarder ham sjelden veit hva som venter. Skal han angripe kurven med tempo og raske bevegelser, skal han passe til en bedre plassert medspiller eller får vi en step-back 3-er? Poenget er at Trae Young er en glimrende basketballspiller, og som Atlanta Hawks skal være sjeleglad for å ha i laget sitt.

Foruten Trae Young har de Dejounte Murray som mange ventet ville trades i siste vindu, men det skjedde ikke. Murray har også et eminent toppnivå, men kan svinge noe mer i prestasjonene. Clint Capela i center-posisjonen holder også et høyt nivå, og hans backup Okongwu viser gang på gang nivået når førstnevnte er ute med skade.

Bogdan Bogdanovic har etter hvert rukket å bli 31 år, men holder fortsatt et godt nivå. Hans distanseskyting kan fortsatt avgjøre kamper.

Ellers har de en ganske middelmådig spillergruppe, og i mine øyne skal dette laget være fornøyd om de når play-in turneringen og i det minste får en ekstra sjanse til en sluttspillplass. Å snakke om noe mesterskap er utopi, så Atlanta Hawks havner i beste fall i gruppen «Langskudd» hvis man først skal snakke om oddsmessige sjanser til å vinne NBA-trofeet.

Resten av lagene levner jeg overhodet ingen sjanser. Lag som Orlando Magic, Chicago Bulls og Utah Jazz vil trolig være med i kampen om Play-in, og med maksimal uttelling kan det selvsagt ende med en plass i Playoffs.

Men at noen av de lagene avanserer fra en eventuell første runde er utopi per nå. Og, har de strengt tatt så mye i et sluttspill å gjøre? Etter nøye vurdering plasserer jeg dem derfor som «listefyll».

Nedenfor lager jeg en kjapp oppramsing av lagene i denne båsen, samt lagene som allerede tenker neste sesong og nærmest kjemper om å bli dårligste lag – for å sikre seg best mulige draft picks.

LISTEFYLL;

  • Orlando Magic
  • Chicago Bulls
  • Utah Jazz
  • Houston Rockets
  • Toronto Raptors
  • Brooklyn Nets
  • Memphis Grizzlies

“TANKE”-LAG;

  • Portland Trail Blazers
  • Washington Wizards
  • San Antonio Spurs
  • Charlotte Hornets
  • Detroit Pistons
Author image

Stig Lukas Berg

Skribent og eksperttipser
1148 Innlegg

Jeg har skrevet for OddsNet siden år 2000. I starten leverte jeg stort sett tennistips, og skrev blant annet omfattende forhåndsanalyser til Grand Slam turneringene. Opp gjennom årene har jeg trolig skrevet og postet 4-5.000 oddstips for OddsNet. I tidligere år slet jeg litt med å begrense meg, og tipsene/analysene ble veldig omfattende. Uttrykket: «Å fatte seg i korthet» har ikke alltid trumfet denne herremannen.

Ekspert på: Oddstips Forhåndsanalyser