Europeisk pragmatisme vs engelsk tradisjonalisme.

Det er egentlig lite jeg synes er kjipt ved at et offensivt Young Boys valser over mer merittert motstand, men jeg klarer ikke la vær å bli sjokkert over britiske lag og manageres totale mangefulle taktiske kompetanse. Man kan jo spørre seg hva i all verden som egentlig foregår utpå treningsfeltet til spurs. Det er helt åpenbart at laget ikke behersker å endre formasjon og metode i løpet av omgangen. Mens de fire store i England og selv svakere lag ute i Europa behersker opptil flere systemer, var Spurs tydelig uten evne til å justere noe som helst før de fikk 15 minutter å gjøre det på.

Engelske FA har forøvrig annonsert at nestemann etter Fabio skal være brite. Snakk om å skyte seg selv i foten.

Nå er det fortsatt åpent hvam som går videre, men om begge hadde gått videre, tror jeg faktisk YB ville fått flere poeng i en tenkt likt gruppespill.

Under Harry har vel Tottenham med svært få unntak spilt 4-4-2 i hver match. Foran denne kampen ble det byttet ut 4 spillere i forkant ene og alene på grunn av frykt for skader.

Etter 36 minutter byttes Benoît Assou-Ekotto ut, Huddlestone kommer inn og Spurs LEGGER OM til 4-2-3-1. De vinner 2-0 i perioden etter formasjonsbyttet.

Å bytte formasjon hver gang man slipper inn mål er vel sjelden en suksessfaktor. I denne matchen gjør britene ett formasjonsbytte, og resultatmessig lykkes de med dette. Da forsvinner litt av poenget med innlegget ditt slik jeg ser det.