fra utskjelte Kristobal ser slik ut:

(Begrunnelse kommer antakelig i løpet av siste uka før seriestart)

1. Rosenborg
2. Stabæk
3. Brann
4. Viking
5. Lillestrøm
6. Molde
7. Sandefjord
8. Vålerenga
9. Tromsø
10. Aalesund
11. Odd Grenland
12. Haugesund
13. Start
14. Strømsgodset
15. Hønefoss
16. Kongsvinger

1. Rosenborg
2. Viking
3. Stabæk
4. Lillestrøm
5. Tromsø
6. Strømsgodset
7. Brann
8. Molde
9. Vålerenga
10. Sandefjord
11. Odd Grenland
12. Aalesund
13. Haugesund
14. Start
15. Hønefoss
16. Kongsvinger

PiirkkA`s spoiler for tippeligaspenninga 2010.

1. Stabæk
2. Rosenborg
3. Molde
4. Vif
5. Lillestrøm
6. Viking
7. Brann
8. Odd
9. Tromsø
10.Aalesund
11. Strømsgodset
12. Sandefjord
13. Start
14. Hønefoss
15. Haugesund
16. Kongsvinger

Eric's fasit

1.Vif
 2.Odd
 3.Strømsgodset
 4.Aalesund
 5.Haugesund
 6.Tromsø
 7.Sandefjord
 8.Hønefoss
 9.Start
10.Viking
11.Kongsvinger
12.Stabæk
13.Molde
14.Brann
15.Rosenborg
16.Lillestrøm

Begrunnelse nedenfra og opp for Kristobals tabelltips kommer her:

Skal ikke bruke enormt med plass på begrunnelse for årets tabelltips, men si noen ord.

 

Generelt er det å si at jeg ser for meg en Tippeliga som i mindre grad enn de siste årene får jevne og tette oppgjør hele veien. Om ikke noen lag skulle vise seg å være langt dårligere enn de andre, så i hvert fall slik at vi får en del enkeltresultater med høye sifre. Men naturligvis først og fremst med de typiske bunnlagene involvert.

 

De siste fem årene har Tippeligaen kun bestått av 17 forskjellige klubber, fjorårets 16 pluss Ham-Kam. Klubber har vandrer opp og ned mellom Tippeligaen og Adeccoligaen med ett og noen flere års mellomrom. Det har gjort at de nyopprykkede og lagene som har klart seg gjennom det første året alle har hatt både lag og organisasjon med rimelig bra Tippeliga-erfaring.

 

Det vil ikke være tilfelle i år, hvor Kongsvinger og Haugesund kommer tilbake etter mange års fravær, mens Hønefoss er debutanter på høyeste nivå. De som kommer opp i år er altså klubber som har vaket litt under toppen av Adeccoligaen i noen år, mens andre klubber har gått opp og ned mellom divisjonene. Men på grunn av utvidelsen av serien så kommer de altså opp i Tippeligaen, og det etter å slett ikke ha vært særlig suverene i Adeccoligaen.

 

Ergo tror jeg at årets nykommere vil få det tøffere enn hva tilfellet har vært før om årene, hvor klubbene på alle måter har vært bedre forberedt på spill i vår øverste divisjon.

 

Kongsvinger blir et naturlig valg helt nederst, i og med at de kom seg opp etter en ikke alt for god sesong i Adeccoligaen, hvor det nye kvalifiseringssystemet gjorde at de fikk en lettere vei opp enn hva kvalifiseringen før om årene har gitt. Laget er ikke veldig styrket, selv om Riseth og Myhre er foregangsfigurer som kan dra laget med seg. Samtidig har de mistet Sylling Olsen som var viktig for laget i fjor. Har til gode å møte veldig mange gode lag i treningskampene også, og mye tilsier at de rett og slett ikke er gode nok til å holde seg.

 

Hønefoss har tilsynelatende forsterket laget en del i vinter, med mange kjente navn. Spørsmålet er om de har forsterket laget på de rette plassene. Det kan virke litt som om at de har handlet mest der de var best forspent fra før, og i vinterens treningskamper har de slitt enormt. Det trenger ikke å bety så mye, men er ikke noe godt tegn. Sitter med en følelse av at Hønefoss kan bli litt som Ham-Kam sist de var oppe, et lag som holdt meget høy Adecco-standard, men hvor spillertypene faktisk ble mer avslørt på Tippeliga-nivået enn andre som ikke var så fremtredende på nivå to.

 

Strømsgodset havner kanskje noe overraskende tredje nederst hos meg. Hovedgrunnen er at de har mistet Winsnes, noe jeg tror kan ha en svært negativ effekt på balansen i laget. De har spennende folk med Marcus Pedersen i front, men samtidig kan det hende at fjoråret ga en mulighet til å vise seg fram som kan bli vanskelig å følge opp i år. I Winsnes mister laget både en dødballtype og altså den balanserende stødige kraften på midten. Godset normalt gode nok å slå de fleste hjemme, men skulle ikke det lenger holdes ved like så er veien helt ned i bunnsjiktet kort.

 

Start var veldig friske i fjor vår etter opprykket, og innfridde mine forhåpninger til dem da. Men utover i sesongen skrantet det betydelig mer, ikke minst offensivt. Både Bolaños og Hulsker sluknet noe utover i sesongen, laget ble tammere da Myggen forsvant, og bortsett fra å være det eneste laget som slo RBK i fjor så var høsten ikke så bra. Start må løfte seg fra det igjen, men jeg er usikker på om de kommer til å gjøre det. Årst er på gang igjen og kan bidra til det, men laget virker sårbart over hele linja og jeg tror de havner langt nede.

 

FKH framstår for meg som det beste nyopprykkede laget. Jeg synes de har litt rette typer for å kunne slå noenlunde fra seg i Tippeligaen. De har folk med fart, en bra avslutter i Djurdic og har i mine øyne handlet kloke forsterkninger. Jeg har også stor tiltro til Savolainen som gikk skadet det meste av tida i RBK, men som i serieinnspurten i fjor høst viste litt av det han også gjorde i oppkjøringen til 2008-sesongen da han ble skadet tidlig etter at alvoret tok til.

 

Odd Grenland dabbet også litt av utover høsten i fjor. Jeg hadde dem som min store dumpekandidat i 2009-sesongen, men det var de aldri i nærheten av å være. De har vært ganske bra i vinter, senest med seieren mot LSK. Likevel stiller jeg spørsmålstegn ved om det er nok kreativitet i laget, og om de ikke er litt for avhengige av sitt vante opplegg. Jeg synes vi så små tendenser til det mot slutten av fjoråret, og velger å tro på min intuisjon fra fjoråret og at virkningen bare kommer noe forsinket.

 

Aalesund har aldri helt klart å komme seg vekk fra bunnen av tabellen, selv om de nå har berget i flere sesonger. Cupgullet i fjor viste at toppnivået kan være ganske så bra, men særlig styrket i forhold til å levere en hel god sesong i serien er de ikke. Aalesund er nok veldig avhengig av at Aarøy makter mange av de 30 seriekampene, og at keeper Lindegaard som var en viktig faktor i høstinnspurten i fjor er like god og stabil fortsatt.

 

Tromsø har gjort det bedre enn jeg har trodd i flere sesonger. Vinterens resultater har vært ganske dårlige, og tapet av Reginiussen i forsvar kan bli merkbart. Framover på banen trenger ikke Moldskred-salget til RBK å bety like mye, idet han i hvert fall i sin siste tid i TIL-drakta ikke var veldig imponerende. Vanskelig å se Tromsø som noe annet enn et lag som vil kjempe litt unna både topp og bunn, men som kan glimte til med noen flotte kamper i blant. Laget skal også skifte underlag på Alfheim i sommer, uten at det trolig blir noen avgjørende faktor verken den ene eller andre veien.

 

Vålerenga kommer til årets sesong omtrent med samme styrker og svakheter som i fjor. Jeg innbiller meg at de er noe svekket på keeperplass selv om Hirschfelt er en bra erstatter for Perkins. At Martin Andresen kan konsentrere seg helt og fullt om trenervirket er et pluss. Framover på banen skuffet laget litt i fjor etter en bra avslutning på 2008 med cupgull hvor laget viste storspill i finalen. Om Sæternes som var overraskende bra utover høsten i fjor følger opp i år gjenstår å se. Tror det blir som vanlig med Vålerenga, omtrent landets beste på sitt beste, men et bunnivå så lavt at de fort taper terreng til teten.

 

Sandefjord setter jeg nok noe høyere enn de fleste andre. Laget hadde en down midtveis i fjor, men mot slutten av sesongen var de ganske gode igjen. At Mjelde har gått til Brann vil nok merkes, men det defensive fundamentet vil hjelpe Sandefjord til mange knappe seire og flere poeng også i år tror jeg. De har også en matchvinner bakerst, som har kvaliteter som passer veldig bra for et lag som får en del å jobbe med. Ellers ser jeg det heller ikke som utenkelig at en av de andre angrepsspillerne trår fram og blir markant denne sesongen. Rune Ertsås kan også vise seg å være en klok investering nå før seriestart.

 

Molde var antakelig det mest underholdende laget å se på i fjor, i hvert fall fram til etter at de banket RBK med 5-0 i kvartfinalen i cupen. Etter det begynte det å skrante mye mer, og de siste ti kampene av fjorårssesongen vant de fem og tapte fem i serien. Det er høyst middelmådig, og laget i år virker ikke styrket kontra det. Molde må også regne med at det blir vanskelig å følge opp det de gjorde i fjor, selv om de skulle ha det samme nivået i stallen sin. Om fjorårshøsten blir representantiv for årets utgave av Molde så er de mer å regne for et lag under de aller beste.

 

Lillestrøm var kanskje i overkant betrodd i fjor med Henning Bergs inntreden i trenerstolen. Stallen viste seg å være tynn, men ga muligheter for å gi mange unggutter sjansen. Henning Bergs treneroppgave må også sees på som et noe mer langsiktig prosjekt, og denne vinteren bærer bud om at de er på rett vei. Forsøkene på å bli noe annet enn det tradisjonelle LSK har ikke vært alt for vellykkede, og velger de å gå tilbake til de mer kjente prinsippene sine så ser det bra ut. Klubben har fått kvittet seg med mange gamle og dårlige spillere nå, og har både fostret fram egne unge spillere og hentet et par spennende navn framover som jeg tror kan gjøre laget til et lag å regne med i toppen.

 

Viking regnes av flere som en utfordrer til RBK og gull i år. Hovedårsaken er nok Hareides overtakelse som trener, samt at de har forsterket laget med svenske Ingelsten. På sitt beste har Viking vært veldig gode de siste årene, men stabiliteten har vært fraværende. Med Hareide som trener tyder alt på at bunnivået blir langt høyere enn tidligere, og Viking vil neppe gi fra seg så mange poeng mot antatt svakere motstand. Samtidig kan et jevnere nivå kanskje bety at de ikke får ut toppnivået sitt i de aller viktigste kampene mot de andre lagene i toppen. Jeg ser for meg Viking som et fremfor alt stødig lag i sesongen som kommer, men tror de taper de øverste plassene på å ikke ha det rette toppnivået.

 

Brann er kanskje et noe overraskende valg så høyt oppe, men de blir neppe dårligere enn i fjor. Mens de i fjor virket svært avhengig av Huseklepp på topp, så kan Gustavinho i år kanskje finne mer sammen med sin makker og vise mer av det han viste i Lyn-drakta. At laget ikke ser veldig sterkt ut bakover på banen trenger i så fall ikke ha all verden å si. Litt av problemene i fjor kan også relateres til litt nye folk (Holmvik), for lite kynisme og for mange feil (Sigurdsson) og skadeplager og ustabilitet helt bakerst (Opdal). At trener Nilsen har fått et år til på seg kan også slå positivt ut, i hvert fall i forhold til den defensive organiseringen.

 

Stabæk er i mine øyne et helt naturlig valg som RBKs største utfordrer i kampen om seriegullet. Laget har vært det beste og mest stabile de siste årene, og måten de klarte å heve seg på i fjor høst etter å ha trøblet med mange utskiftninger og klar svekkelse på papiret i fjor vår var imponerende. Med Pall Gunnarsson tilbake kan de få tilbake mer av balansen i laget, noe som kan bety at mistet av Rogne ikke trenger å få store konsekvenser. Johan Andersson var skadet nesten hele fjoråret, og er med fra start av i år. Hoff trengte kanskje fjoråret på å komme inn i ting og tang. I sum ser laget veldig sterke ut framover på banen, og de har stadig vekk flere gode spillere i det bakre leddet samt landslagskeeperen bakerst.

 

Rosenborg har brukt vinteren på å handle trygge forsterkninger i form av Moldskred og Winsnes, en innkjøpsstrategi jeg har lite til overs for. I norsk sammenheng er det imidlertid ingen grunn til å tro at laget er veldig svekket i forhold til fjoråret, selv om Tettey forsvant i fjor høst og Sapara har forsvunnet i vinter. Byttet av Jarstein med mer voksne Örlund er normalt sett ganske status quo, i hvert fall om man ser på siste halvdel av sesongen i fjor hvor Jarstein var meget stødig. Antakelig blir RBK noe løsere bakover i år enn i fjor rent organiseringsmessig, siden Tettey gjorde en betydelig jobb i så måte. Framover er det gode muligheter for at laget framstår mer oppfinnsomt og med flere strenger å spille på.

 

 

Felles for begge mine topplag er spørsmålet rundt trenerens posisjon, men jeg har stor tiltro til at både RBK og Stabæk mestrer dette på en god måte. Etter å ha virket tunge og litt lite preget av attityd på tidligvinteren har RBK framstått mer stødige og stabile inn mot seriestart akkurat slik de gjorde i fjor. Nettopp bunnivået var det mest avgjørende for RBKs suverene sesong i fjor, og selv om det skulle bli noe lavere denne sesongen så vil nok antakelig også toppnivået bli noe høyere.