Baneunderlaget er ikke bare en utfordring for de som skal sko og balansere hestene. Det er også et hensyn spillerne må vektlegge nøye. Det er veldig individuelt fra hest til hest hvordan forskjellige baneunderlag takles.
Gruskvaliteten er viktig, hvis grusen er for fin blir banen veldig klinete ved regnvær og yr. Samtidig er grusen skånsom mot høvene og man kan ofte kjøre skoløs. Grovere grus er en fordel ved nedbør og værmomslag, men for grov grus, såkalt rullegrus, er ikke bra. Da får ikke hestene feste i det øverste gruslaget og må skos, gjerne med pigger, for å komme ned til dekket under rullegrusen for feste.
Innersporet kontra de øvrige.
Vinterstid eller ved mye nedbør oppleves det ofte at innersporet er tyngre enn øvrige spor. Innersporet er så å si alltid tyngre enn spor to og tre ved nedbør, og det blir verre jo mer nedbør som har kommet. Årsaken er at innersporet blir brukt mest, også i trening, og underlaget således mer slitt i førstesporet.
Men mange kusker synes ikke at tyngre førstespor er framtredende på Forus, Sørlandet, Biri, Leangen, Bergen eller Harstad. Disse banene ligger alle på mer stabile plasser værmessig enn på Østlandet der været oftere skifter fra kulde- til varmegrader.
Hvilke utslag gjør baneforholdene for hestene?
Hester med stor aksjon eller spenst i steget trenger godt feste. De sliter spesielt på sølebane, men også på underlag hvor man må benytte lange pigger. Det er en del snakk om dårlige baneunderlag om vinteren. Vi må huske at vi bor i et vinterland og driver utendørsidrett. Da må vi regne med væromslag og at banene ikke alltid er «sommerbaner». Det er også avgjørende for underlaget hva slags grunn/jordsmonn banen ligger på.
Særtrekk ved Forus: Mye førstevalg i vinnerrekka i januar. En vinner med startnummer 1 eller 10 har gått mye igjen. Kaldblodshestene innfrir oftest som favoritter og hestene med høyest seiersprosent vinner desidert flest løp. Skrellene kommer ofte i de minst ventede løpene. sakset fra http://www.travservice.no/
