Serena Williams vant 46 av 49 turneringer før hun var 10 år. Resten er historie, men hadde hun prioritert annerledes og tatt andre karrierevalg tror jeg likevel hun kunne hatt et enda større navn i historiebøkene.

Karrieren hennes har vært preget av alt for mange skader, nedprioritering av turneringer, for mye fokus på mote og design, lite treningsvillig osv.

Likevel har hun vunnet 13 Grand Slam-titler i singel og 14 i dobbel (alle med søster, Venus). Totalt har det blitt 37 singel-titler, samt 20 i dobbel. Hun har vært nr.1 i verden i totalt 123 uker, et tall som kunne vært langt mer imponerende hvis hun hadde villet eller rett og slett giddet.

Nå har hun vært ute siden Wimbledon i fjor, men gjorde comeback i Eastbourne denne uka. Der slo hun fjorårets semifinalist i Wimbledon, Tsvetana Pironkova i 1.runde (16 63 64), før hun tapte for verdenstreer, Zvonareva i 2.runde (63 67 57).

Nettopp det legger jeg ikke alt for mye i. Det viktigste for Serena var å få kampfølelsen under huden igjen og jeg blir ikke det minste overrasket om hun stikker av med nok et Wimbledon-trofe. I mine øyne har hun den største vinnerskallen i kvinnetennisens historie og den mentale biten er viktigere enn de fleste er klar over.

Hvis Serena først kommer i gang med serven sin og ganske raskt tilpasser seg underlaget og timingen i grunnslagene, blir hun en hard nøtt å knekke. Feilslagene kan florere og hun bruker ofte litt tid på å komme ordentlig i gang, men overlever hun den første uka tror jeg hun spiller seg opp kamp for kamp. 

En trolig kvartfinale mellom Serena Williams og Maria Sharapova blir for meg som en moralsk finale. I mine øyne er i hvert fall en av disse vinneren.

Søster Venus, som har 5 Wimbledon-titler under beltet står foran en knalltøff trekning og må slå både Zvonareva, Jankovic og Kvitova før en eventuell semifinale - det høres ut som en formidabel oppgave etter et så langt skadeavbrekk.

Go Serena!

Stigis