Tidligere verdensener og French Open-vinner, Thomas Muster, gjorde i fjor comeback etter 11 års fravær fra tennissirkuset. Nå, nesten 1 år senere, kan man trygt oppsummere med at den tidligere gruskongen er i ferd med å ydmyke seg selv til det tragikomiske.
Muster spilte sin siste kamp tilbake i 1999 da han tapte i 1.runde av French Open. Grusspesialisten vant for øvrig 44 ATP-titler mellom 1987-1997, blant annet French Open i 1995. For de som har fulgt tennisen en stund vet man hvilket navn Muster hadde på 90-tallet. Hans krigerske opptreden fra grunnlinjen er historisk og tennisen har sjelden sett en spiller med større fightervilje.
Pete Sampras uttalte en gang følgende;
You just have to listen to him out there. He sounds like a bulldog whos chewing on your leg and will not stop chewing, no matter what.
Det var imidlertid den gang da. De siste årene har han deltatt sporadisk på veterantouren, men så kom altså lysten til å prøve seg på høyere nivå igjen. Den sterke lysten resulterte i comeback på Challenger-nivå der Muster til stadighet blir tildelt wild card, bare for å bli ydmyket gang på gang!
Den sterke lysten burde kanskje vært tonet ned med en liten dash av realisme, og skal man først gjøre et seriøst forsøk på å komme tilbake på høyt nivå så venter man da ikke i 11 år. For de med et lite snev av tennisforståelse trenger man ikke akkurat å være Einstein for å vite at tennisen kontinuerlig utvikler seg hva nivå angår. For en med Muster sin historikk kan et slikt comeback kun bli ødeleggende enkelt og greit.
Muster har stappet i seg en god dose sigaretter siden han la opp og har i flere år slitt med det jeg kaller overvekt. Jo da, han har trent knallhardt for å finne igjen matchvekten, men helsemessig kan det umulig være gunstig å skulle omstille kroppen til å bli en toppidrettsutøver igjen og det i en alder av 43 år. En uttalt målsetting med comebacket var topp 100 i verden og til det sier jeg bare: Hallooo?
Hvor lenge skal fyren holde på før han igjen innser at racketen hører hjemme på peishylla eller troferommet? På et snaut år har han tapt 14 av 15 kamper og i 12 av de 14 tapene har han tapt i strake sett. En av kampene var faktisk mot Haider-Maurer i ATP Vienna i fjor, så han kan i det minste trøste seg med at han fikk en liten bris av ATP-modus over seg igjen.
Ryktene forteller at Muster har satt en grense på 45 år i forhold til å legge opp for godt, men la oss bli spart for flere ydmykelser fra den kanten. Hver så snill og la realismen gjøre sitt inntog og gi deg før du ødelegger ditt gode navn og rykte totalt. Jeg hadde stor respekt for deg i din aktive karriere og har mange gode minner. Spesielt fighter-egenskapene dine holdt verdensklasse, men nå er jeg i ferd med å miste all respekt for deg.
Selvsagt kan man si at nivået tross alt ikke er så verst og at han trolig hadde vunnet f.eks NM i en alder av 43 år, men nivået på norsk tennis er strengt tatt ikke videre bra og her må man ta utgangspunkt i at Muster har vært verdensener, Grand Slam-vinner og hadde som målsetting å bli topp 100 i verden igjen. Derfor har jeg da også skrevet innlegget mitt med det utgangspunktet og selvsagt satt det noe på spissen :o)
Det kunne jo vært interessant og satt opp en topp 10-liste over tidenes mest mislykkede tennis-comeback. Noe sier meg at Muster er en god kandidat til å bekle en av pallplassene på en slik liste.
Vinneren er nok Bjørn Borg's comeback med treracket, men det finnes selvsagt flere kandidater.
Andre forslag?
Stigis
